2 Korintierne 5
1 Vi vet at når vi dør og forlater kroppen, da blir det som å forlate et gammelt fillete telt. Gud har forberedt en evig kropp for oss i himmelen, et nytt og vakkert hus, som ikke er gjort av noen menneskehånd. (aiōnios g166)
For we know that—if, our earthly tent-dwelling, should be taken down, we have, a building of God, a dwelling not made by hand, age-abiding in the heavens. (aiōnios g166)
2 Så lenge vi er her i vår jordiske kropp, sukker og lengter vi etter å få kle på oss vår himmelske kropp.
And verily, in this, we sigh, earnestly desiring to clothe ourselves over, with our habitation which is of heaven, —
3 For når vi har kledd på oss vår himmelske kropp, da er vi ikke lenger ånder som mangler kropp.
Although, indeed, even clothing ourselves, we shall not be found, naked; —
4 Mens vi lever her nede, sukker vi og har det vanskelig. Vi vil jo ikke dø og miste våre jordiske kropper. Nei, vi vil raskest mulig bli påkledd den nye kroppen, slik at vår dødelige kropp blir tatt opp i det evige livet.
And verily, we who are in the tent, do sigh, being weighed down, while yet we are not wishing to unclothe ourselves, but to clothe ourselves over, —in order that, what is mortal, may be swallowed up, by life.
5 Det er det livet Gud har skapt oss for. Som en garanti for at han skal oppfylle håpet vårt, har han gitt oss sin Ånd.
Now, he that hath wrought us for this very thing, is, God, —who hath given unto us the earnest of the Spirit,
6 Derfor er vi fulle av håp, også om vi vet at vi så lenge vi er i vår jordiske kropp, ikke bor sammen med Herren Jesus.
Having good courage, therefore, at all times, and knowing that—remaining at home in the body, we are away from home from the Lord, —
7 Vår tro gjør oss overbeviste om det evige livet, selv om vi ikke kan se det ennå.
By faith, are we walking, not by sight; —
8 Ja, vi ser fram imot det evige livet og ville heller forlate kroppen og få bo hos Herren Jesus.
We have good courage, however, and are well pleased—rather to be away from home, out of the body, and to come home, unto the Lord.
9 Det viktige er at vi alltid gleder Herren, det gjelder enten vi lever eller dør.
Wherefore also we are ambitious—whether at home, or away from home, to be, well-pleasing unto him.
10 Vi skal alle en dag stå for hans domstol og bli belønnet eller straffet for det vi har gjort her nede på jorden.
For, we all, must needs be made manifest before the judgment seat of the Christ, that each one may get back the things done by means of the body, according to the things which he practised, whether good or corrupt.
11 Jeg vet altså at jeg en dag skal stå til ansvar for Herren for alt det jeg har gjort. Derfor gjør jeg alt for å få så mange som mulig til å tro på ham. Allerede nå vet Gud alt om meg, men jeg håper at også dere vil vurdere meg på en rettferdig måte.
Knowing, then, the fear of the Lord, we persuade, men, but, unto God, are manifest, —I hope, moreover, even in your consciences, that we are manifest:
12 Er dette et nytt forsøk fra min side på å fortelle hvor dyktig jeg er? Nei, jeg vil bare få dere til å forstå at dere kan være stolte over meg. Da har dere noe å svare andre såkalte utsendinger som skryter over sine egne evner og høye status. Dette gjør de i stedet for å vise fram at de har rene motiv for det de gjør.
Not again, ourselves, do we commend unto you, but as though an occasion we were giving unto you—something to boast of, in our behalf; that ye may have something suited unto them who, in appearance, are boasting, and not in heart.
13 Når jeg snakker som om jeg var fra sans og samling, er det et utslag av min iver etter å tjene Gud. Når jeg snakker fornuftig, er det for å hjelpe dere.
For, whether we have been beside ourselves, it hath been for God, or, whether we are sober-minded, it is for you.
14 Hva jeg enn gjør, så er det kjærligheten fra Jesus Kristus som driver meg. Jeg vet jo at Kristus døde for alle mennesker, og at alle som tror på ham, har vært død sammen med ham.
For, the love of the Christ, constraineth us; —
15 Ja, Kristus har vært død for alle, for at de som lever i fellesskap med ham, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som har vært død og var stått opp.
Having judged this, —that, one, in behalf of all, died, hence, they all, died; and, in behalf of all, died he, —in order that, they who live, no longer for themselves, should live, but for him who, in their behalf, died and rose again.
16 Derfor vurderte jeg ikke lenger den som tilhører Kristus på vanlig menneskelig vis. Nei, etter at jeg forsto hvem Kristus er, vurderer jeg verken dem eller andre på den måten.
So that, we, henceforth, know, no one, after the flesh: if we have even been gaining, after the flesh, a knowledge of Christ,
17 Den som lever i fellesskap med Kristus, er forandret til et nytt menneske. Det gamle livet er borte, og noe nytt har begynt.
On the contrary, now, no longer, are we gaining it. So that, if any one is in Christ, there is a new creation! the old things, have passed away, —Lo! they have become new!
18 Dette nye livet kommer fra Gud, han som forsonet oss med seg selv og gjorde oss til sine venner gjennom det Kristus gjorde. Han ga meg oppdraget å fortelle om denne forsoningen.
The all things, moreover, are of God, —who hath reconciled us unto himself, through Christ, and hath given, unto us, the reconciling ministry: —
19 Ja, ved det som Kristus gjorde, tilga Gud menneskene deres synder og forsonet hele menneskeheten med seg selv. Dette budskapet om forsoning har han gitt meg i oppdrag å spre til andre.
How that, God, was in Christ, reconciling, a world, unto himself, not reckoning, unto them, their offences, —and hath put, in us, the reconciling discourse.
20 Jeg er altså en ambassadør for Kristus, og Gud appellerer til menneskene gjennom meg. Som en høytaler for Kristus roper jeg til alle:”Aksepter Guds tilbud og bli venner med han.”
In behalf of Christ, therefore, are we ambassadors, —as if God were beseeching through us: we entreat, in behalf of Christ, —be reconciled unto God!
21 Gud la alle sin skyld og synd på Kristus, han som aldri hadde gjort noe galt. Ved at Kristus døde for å ta straffen vår, kan vi bli skyldfri innfor Gud.
Him who knew not sin, in our behalf, he made to be, sin, that we might become God’s righteousness in him.
