< 2 Korintierne 3 >

1 Begynner jeg nå skryte av meg selv igjen? Er jeg kanskje lik visse mennesker som må ha anbefalingsbrev med seg til dere eller ber om å få attester fra dere?
Mamototse maniom-batañe in­draike hao zahay? ke t’ie, manahake o ila’eo, mipay taratas-pañiniañe ho ama’areo, he taratas-pañiniañe boak’ ama’areo?
2 Nei, det eneste anbefalingsbrevet jeg behøver, er at dere har fått et forandret liv. Det brevet er skrevet i hjertene, og kan åpent bli lest av alle.
Inahareo ro taratasi’ay pinatetse añ’ arofo’ay atoañe, fohiñe naho vakie’ ze kila ondaty,
3 Hver og en kan tydelig se at hjertene er forandret. Det blir et anbefalingsbrev fra Kristus selv, men skrevet ut av meg. Det er ikke skrevet med blekk, men med Guds levende Ånd. Heller ikke er det skrevet på steintavler som Moseloven. Det er skrevet på levende materiale, på deres egne hjerter.
ie malange te taratasi’ i Norizañe toroñe’aiy, tsy sinokitse an-dranomainte fa amy Arofon’ Añahare veloñey, tsy an-takelam-bato fa an-takelan-tro’ ondaty.
4 At jeg våger å snakke om meg selv på denne måten, kommer av jeg stoler på at Gud har forandret dere på grunn av det Kristus gjorde.
Izay ty fatokisa’ay aman’ Añahare añamy Norizañey.
5 Det er ikke jeg selv som har fått til noe, for jeg har ingen kraft i meg selv. Nei, alle mine evner kommer fra Gud.
Tsy te zahay ro mañeva hivolañe t’ie maha-pi-draha, fa boak’ aman’ Añahare ty faha­lefea’ay,
6 Han har gitt meg evner til å spre budskapet om den nye pakten mellom Gud og mennesker. Den pakten som ikke bygger på at de er lydige mot en lov av bokstaver, men på at Guds Ånd forvandler hjertene. De som forsøker å tilfredsstille Gud ved å følge hele Moseloven, vil bli straffet med døden. De som lar Guds Ånd forvandle hjertene, får evig liv.
Ie ka ty nampahafaritse anay ho mpitoro’ i fañina vaoy; ie tsy an-tsokitse, fa amy Arofoy; mahafate i sokitsey, fe mahaveloñe i Arofoy.
7 Den gamle pakten mellom Gud og Israels folk, bygget på en lov som var hogget inn i steintavler. Den pakten førte til døden. Likevel strålte ansiktet til Moses så sterkt av Guds herlighet da han kom ned fra fjellet med steintavlene, at folket ikke våget å se på ham. Etter en tid bleknet stråleglansen. Dersom den gamle pakten allerede var så fylt av Guds herlighet, hvor mye mer av Guds herlighet skal da ikke finnes i den nye pakten, der Guds Ånd gir evig liv?
Aa naho an’ engeñe ty nitotsaha’ i fitoroñam-pihomahañe an-tsokitse pinatetse am-batoy, ie tsy nahafitalatse ty lahara’ i Mosè o ana’ Is­ra­eleo ty amy engen-dahara’ey—ie nipoa-mavo,
8
aa tsy handikoatse izay ty enge’ o fitoroñan’ arofoo?
9 Dersom allerede den pakten som leder til Guds dom, var fylt av herlighet, hvor mye mer herlighet skal da ikke finnes i den nye pakten, som kan gjøre oss skyldfri innfor Gud?
Ie nanañ’ engeñe ty fitoroñam-pañozoñañe, sandrake te itoboaran’ engeñe ty fitoroñan-kavañonañe.
10 Ja, sammenligner vi herligheten i den nye pakten med herligheten i den gamle, da blir det som om den gamle ikke hadde noen herlighet i det hele tatt.
Aa naho oharañe ami’ty engeñe mitoabotse toy, le tsy aman’ engeñe henaneo i nirengèñe taoloy.
11 Dersom den gamle pakten, den som dere satte til side, var fylt av Guds herlighet, da er det ingenting sammenlignet med herligheten i den pakten som varer for evig.
Fa naho nanañ’ engeñe i mipoa-mavoy, antsake te hanam-bolonahetse i tsy mete modoy.
12 Etter som denne nye pakten gir oss håp om, en evig herlighet hos Gud, sprer jeg budskapet om Kristus uten å gå skamfull.
Aa kanao izay o fitamà’aio, le ra’e­lahy ty fahavania’ay,
13 Jeg gjør ikke som Moses, som hengte et slør foran ansiktet, for at Israels folk ikke skulle se hvordan herligheten bleknet og forsvant.
f’ie tsy manahake i Mosè nikolopofa’ ty lamba marerarera an-dahara’e tsy mone hitolom-pangareke aze o ana’ Israeleo ampara’ t’ie nimavo,
14 På grunn av det sløret, innså heller ikke Israels folk at herligheten i den gamle pakten forsvant. Sløret hindrer dem til denne dagen i å forstå den virkelige meningen når bøkene fra den gamle pakten blir lest opp. Sløret forsvinner ikke før de tror på Kristus.
fe nihagàñe ty fivetsevetse’ iareo, naho mbe tsy miafake henanekeo amy famakiañe i fañina taoloy i marerareray, fa amy Norizañey ty fañahañe aze.
15 Ja, til denne dagen henger det et slør over hjertene når de leser Moseloven.
Aa ndra henaneo, ndra mb’ia mb’ia vakieñe t’i Mosè le kolopofa’ i marerareray ty arofo’ iareo.
16 Så fort noen begynner å følge Herren Jesus Kristus, bli sløret tatt bort.
Fe naho mitolike amy Talè t’indaty, le miafake i marerareray.
17 Den som tar imot Herren, tar imot hans Ånd. Herrens Ånd setter oss fri fra den skyld som skiller oss fra Gud.
I Talè ‘nio i Arofoy, le añ’Arofo’ i Talè ao ty fidadàñe.
18 Alle vi som har fått sløret tatt bort, kan nå se Herrens herlighet. Herligheten hans forvandler oss, slik at vi blir mer og mer lik ham. Ja, for hver dag som Herrens Ånd virker i oss, avspeiler vi mer og mer hans herlighet.
Fe itikañe iaby, an-daharañe tsy mikolopoke, mañisake hoe an-ketsoro ty enge’ i Talè, ro hovaeñe ho hambam-bintañe ama’e aman’ engeñe itoaboran’ engeñe añamy Talè, i Arofoy.

< 2 Korintierne 3 >