2 Korintierne 3
1 Begynner jeg nå skryte av meg selv igjen? Er jeg kanskje lik visse mennesker som må ha anbefalingsbrev med seg til dere eller ber om å få attester fra dere?
Are we to begin again, ourselves, to commend? or have we need, like some, of commendatory letters unto you, or from you?
2 Nei, det eneste anbefalingsbrevet jeg behøver, er at dere har fått et forandret liv. Det brevet er skrevet i hjertene, og kan åpent bli lest av alle.
Our letter, ye, are, inscribed in our hearts, noted and read by all men:
3 Hver og en kan tydelig se at hjertene er forandret. Det blir et anbefalingsbrev fra Kristus selv, men skrevet ut av meg. Det er ikke skrevet med blekk, men med Guds levende Ånd. Heller ikke er det skrevet på steintavler som Moseloven. Det er skrevet på levende materiale, på deres egne hjerter.
Manifesting yourselves that ye are a letter of Christ, ministered by us, —inscribed—not with ink, but with [the] Spirit of a Living God, not in tablets of stone, but in tablets [which are] hearts of flesh.
4 At jeg våger å snakke om meg selv på denne måten, kommer av jeg stoler på at Gud har forandret dere på grunn av det Kristus gjorde.
But, such confidence as this, have we, through the Christ, towards God.
5 Det er ikke jeg selv som har fått til noe, for jeg har ingen kraft i meg selv. Nei, alle mine evner kommer fra Gud.
Not that, of our own selves, sufficient, are we, to reckon anything as of ourselves, but, our sufficiency, is of God; —
6 Han har gitt meg evner til å spre budskapet om den nye pakten mellom Gud og mennesker. Den pakten som ikke bygger på at de er lydige mot en lov av bokstaver, men på at Guds Ånd forvandler hjertene. De som forsøker å tilfredsstille Gud ved å følge hele Moseloven, vil bli straffet med døden. De som lar Guds Ånd forvandle hjertene, får evig liv.
Who also hath made us sufficient to be ministers of a new covenant—not of letter, but of spirit, for, the letter, killeth, whereas, the Spirit, maketh alive.
7 Den gamle pakten mellom Gud og Israels folk, bygget på en lov som var hogget inn i steintavler. Den pakten førte til døden. Likevel strålte ansiktet til Moses så sterkt av Guds herlighet da han kom ned fra fjellet med steintavlene, at folket ikke våget å se på ham. Etter en tid bleknet stråleglansen. Dersom den gamle pakten allerede var så fylt av Guds herlighet, hvor mye mer av Guds herlighet skal da ikke finnes i den nye pakten, der Guds Ånd gir evig liv?
But, if, the ministry of death, in letters engraven in stones, was brought into existence with glory, so that the sons of Israel could not look steadfastly into the face of Moses, by reason of the glory of his face—which [glory] was to be done away,
How shall not, rather, the ministry of the Spirit, be with glory?
9 Dersom allerede den pakten som leder til Guds dom, var fylt av herlighet, hvor mye mer herlighet skal da ikke finnes i den nye pakten, som kan gjøre oss skyldfri innfor Gud?
For, if, the ministry of condemnation was glory, much rather, doth the ministry of righteousness abound with glory,
10 Ja, sammenligner vi herligheten i den nye pakten med herligheten i den gamle, da blir det som om den gamle ikke hadde noen herlighet i det hele tatt.
For that which hath been made glorious, hath not even been made glorious, in this respect, —by reason of the surpassing glory.
11 Dersom den gamle pakten, den som dere satte til side, var fylt av Guds herlighet, da er det ingenting sammenlignet med herligheten i den pakten som varer for evig.
For, if that which was to be done away [was brought in] with glory, much more, that which is to abide, is in glory.
12 Etter som denne nye pakten gir oss håp om, en evig herlighet hos Gud, sprer jeg budskapet om Kristus uten å gå skamfull.
Having, then, such hope as this, great openness of speech, do we use; —
13 Jeg gjør ikke som Moses, som hengte et slør foran ansiktet, for at Israels folk ikke skulle se hvordan herligheten bleknet og forsvant.
And are not just like Moses, [who] kept putting a veil upon his face, so that the sons of Israel should not look steadily unto the end of that which was to be done away.
14 På grunn av det sløret, innså heller ikke Israels folk at herligheten i den gamle pakten forsvant. Sløret hindrer dem til denne dagen i å forstå den virkelige meningen når bøkene fra den gamle pakten blir lest opp. Sløret forsvinner ikke før de tror på Kristus.
But their thoughts were turned into stone: for, until this very day, the same veil, upon the reading of the old covenant, abideth, not to be removed, because, in Christ, it is to be done away;
15 Ja, til denne dagen henger det et slør over hjertene når de leser Moseloven.
But, until this day, whensoever Moses is read, a veil upon their heart, doth lie;
16 Så fort noen begynner å følge Herren Jesus Kristus, bli sløret tatt bort.
Howbeit, whensoever he turneth unto [the] Lord, he taketh off the veil:
17 Den som tar imot Herren, tar imot hans Ånd. Herrens Ånd setter oss fri fra den skyld som skiller oss fra Gud.
And, the Lord, is, the Spirit: now, where the Spirit of one who is Lord [is, there is] freedom!
18 Alle vi som har fått sløret tatt bort, kan nå se Herrens herlighet. Herligheten hans forvandler oss, slik at vi blir mer og mer lik ham. Ja, for hver dag som Herrens Ånd virker i oss, avspeiler vi mer og mer hans herlighet.
And, we all, with unveiled face, receiving and reflecting, the glory of [the] Lord, into the same image, are being transformed, from glory into glory, —even as from a Spirit that is Lord.
