2 Korintierne 2
1 Jeg bestemte meg altså for å ikke reise til dere, så lenge det var en risiko for at besøket mitt skulle ende med at dere ble lei dere.
Lekin mǝn iqimdǝ, ⱪexinglarƣa barsam yǝnǝ azar elip barmaymǝn degǝn ⱪararƣa kǝldim.
2 Jeg ville så gjerne selv bli glad over å treffe dere igjen. Dersom jeg først hadde gjort dere lei dere, hvordan kunne dere da gjøre meg glad?
Qünki ǝgǝr mǝn silǝrgǝ azar bǝrsǝm, mening tüpǝylimdin azar yegǝnlǝrdin baxⱪa ⱪaysibiri meni xadlanduralisun?
3 Derfor skrev jeg brevet i stedet, slik at jeg seinere kunne komme uten å bli skuffet. Dere er min store glede, og jeg er sikker på at dere vil gjøre meg glad.
Mǝn ǝsli meni xadlanduruxi tegixlik bolƣanlardin ǝksiqǝ azar yǝp ⱪalmay degǝn mǝⱪsǝttǝ xu hǝtni yazdim; qünki mening xadliⱪim silǝr ⱨǝmminglarningmu xadliⱪidur dǝp silǝr ⱨǝmminglarƣa ixǝnq baƣlidim.
4 Jeg var sterkt nedtrykt og bedrøvet da jeg skrev til dere, og tårene rant. Jeg ville jo ikke gjøre dere lei dere, men jeg ville bare vise hvor mye jeg elsker dere.
Qünki ǝslidǝ ɵzüm eƣir azab iqidǝ ⱪǝlbimdiki dǝrd-ǝlǝmdin kɵp kɵz yaxlirimni tɵkküzüp turup silǝrgǝ xu hǝtni yazƣanidim; mǝⱪsitim silǝrgǝ azar berix ǝmǝs, bǝlki silǝrgǝ qongⱪur baƣlanƣan, exip taxⱪan muⱨǝbbitimni bilixinglar üqün idi.
5 Den mannen jeg skrev om, har ikke rent personlig skuffet meg. Nei, det er alle dere i menigheten som han har skuffet ved den måten dere handlet på. Det er det vel ingen overdrivelse å si?
Əmma birǝrsi azar yǝtküzgǝn bolsa, uning azar yǝtküzgini mǝn ǝmǝs dǝymǝn, u bǝlki mǝlum dǝrijidǝ (bu ixni ziyadǝ eƣir ⱪilƣum yoⱪ) ⱨǝmminglarƣa azar yǝtküzdi.
6 Mannen har nå blitt straffet nok, etter som nesten alle hos dere var enige i dommen mot ham.
Bundaⱪ adǝmning kɵpinqinglar tǝripidin tǝnbiⱨlǝngini yetǝrliktur;
7 Nå er det i stedet tid for å tilgi og oppmuntre, slik at han ikke blir fullstendig knust.
Xunga ⱨazir ǝksiqǝ, silǝr uningƣa meⱨir-xǝpⱪǝt kɵrsitip riƣbǝt-tǝsǝlli berixinglarƣa toƣra kelidu; bolmisa bundaⱪ bir kixi bǝlkim ƣayǝt zor dǝrd-ǝlǝmdin ɵzini yoⱪitiximu mumkin.
8 Se derfor til at dere møter han med all den kjærlighet dere kan.
Xunga mǝn silǝrgǝ uningƣa muⱨǝbbitinglarni ispatlixinglarni jekilǝymǝn.
9 I mitt forrige brev skrev jeg at dere skulle straffe mannen. Det skrev jeg for å se om dere tenkte å følge rådene mine.
Xu hetimni yǝnǝ bir mǝⱪsǝttǝ, yǝni silǝrning ⱨǝmmǝ ixlarda itaǝtmǝn yaki itaǝtmǝn ǝmǝslikinglarni sinap bilixim üqün yazdim.
10 Nå vil jeg at dere slutter å straffe ham. Dersom dere tilgir ham, så gjør jeg det også, om jeg nå har noe å tilgi ham for. Kristus har jo gitt befaling om å tilgi og vil at vi skal leve i harmoni med hverandre.
Lekin silǝr ⱪaysibirini mǝlum ix üqün kǝqürüm ⱪilƣan bolsanglar, mǝnmu ⱨǝm uni xundaⱪ ⱪilƣan bolimǝn; mǝnmu mǝlum bir ixni kǝqürüm ⱪilƣinimda (birǝr ixni kǝqürüm ⱪilƣan bolsam), mǝn silǝrni dǝp Mǝsiⱨning ⱨuzurida xundaⱪ ⱪildim.
11 Gjør vi ikke det, kan Satan overliste oss. Vi vet hva han er ute etter.
Xuning bilǝn Xǝytan bizdin ⱨeq üstünlükkǝ erixǝlmǝydu; qünki biz uning ⱨiylǝ-mikirliridin bihǝwǝr ǝmǝsmiz.
12 Da jeg kom til byen Troas for å spre det glade budskapet om Herren Jesus Kristus, ga Herren meg mange muligheter til å tale til folket.
Əmdi Mǝsiⱨning hux hǝwirini jakarlaxⱪa Troas xǝⱨirigǝ kǝlginimdǝ wǝ xundaⱪla Rǝb tǝripidin [pursǝt] ixiki manga eqilƣini bilǝn,
13 Jeg kjente meg hele tiden urolig, etter som min medarbeider Titus fortsatt ikke hadde kommet med noen rapport fra dere. Derfor tok jeg avskjed med de troende og reiste videre hit til Makedonia.
ⱪerindixim Titusni tapalmiƣinim tüpǝylidin roⱨim aram tapmidi; xuning bilǝn mǝn xu yǝrdikilǝr bilǝn hoxlixip, Makedoniyǝgǝ sǝpǝr aldim.
14 Jeg takker Gud, han som har vunnet seier gjennom det Kristus gjorde, og som har gjort meg til sin slave. Nå må jeg marsjere med i hans triumftog over verden, for å spre det glade budskapet om Kristus til alle mennesker.
Əmma bizni Mǝsiⱨdǝ ⱨǝmixǝ tǝntǝnǝ bilǝn ƣalibanǝ baxlaydiƣan, biz arⱪiliⱪ ⱨǝr yǝrdǝ Ɵzigǝ dost tartⱪuqi huxpuraⱪni qaqⱪuqi Hudaƣa tǝxǝkkür!
15 Mitt arbeid er som aromatisk røkelse som blir ofret til Gud. Til hans ære sprer jeg duften om Kristus til alle mennesker.
Qünki biz Hudaƣa yǝtküzüliwatⱪan Mǝsiⱨning huxpuriⱪidurmiz, ⱨǝm ⱪutⱪuzuluwatⱪanlar arisida ⱨǝm ⱨalakǝtkǝ ketiwatⱪanlar arisida xundaⱪmiz;
16 For dem som tror på budskapet og blir frelst, er dette en duft som feirer livet. De derimot som ikke tror på budskapet og derfor går evig fortapt, opplever det som duften av Guds påminnelse om dagen med straff og døden. Hvem er da verdige til å utføre et slikt arbeid?
keyinkilǝrgǝ ɵlümgǝ bolƣan ɵlümning puriⱪi, aldinⱪilarƣa ⱨayatliⱪⱪa bolƣan ⱨayatliⱪning puriⱪidurmiz; ǝmdi muxundaⱪ ixlarning ⱨɵddisidin kim qiⱪalaydu?
17 Jo, bare den som har fellesskap med Kristus, som er sendt av Gud og ansvarlig for ham. Dere vet at jeg tilhører denne kategorien. Jeg er ikke som visse andre, som sprer budskapet for å tjene penger.
Qünki biz kɵp kixilǝrning ⱪilƣinidǝk Hudaning kalam-sɵzini soda-setiⱪ ixi ⱪilmaymiz; ǝksiqǝ biz sǝmimiylik bilǝn Huda aldida Hudadin [ǝwǝtilgǝnlǝr] süpitidǝ Mǝsiⱨdǝ sɵzlǝymiz.
