2 Korintierne 2
1 Jeg bestemte meg altså for å ikke reise til dere, så lenge det var en risiko for at besøket mitt skulle ende med at dere ble lei dere.
But, so far as I am concerned, I have resolved not to have a painful visit the next time I come to see you.
2 Jeg ville så gjerne selv bli glad over å treffe dere igjen. Dersom jeg først hadde gjort dere lei dere, hvordan kunne dere da gjøre meg glad?
For if I of all men give you pain, who then is there to gladden my heart, but the very persons to whom I give pain?
3 Derfor skrev jeg brevet i stedet, slik at jeg seinere kunne komme uten å bli skuffet. Dere er min store glede, og jeg er sikker på at dere vil gjøre meg glad.
And I write this to you in order that when I come I may not receive pain from those who ought to give me joy, confident as I am as to all of you that my joy is the joy of you all.
4 Jeg var sterkt nedtrykt og bedrøvet da jeg skrev til dere, og tårene rant. Jeg ville jo ikke gjøre dere lei dere, men jeg ville bare vise hvor mye jeg elsker dere.
For with many tears I write to you, and in deep suffering and depression of spirit, not in order to grieve you, but in the hope of showing you how brimful my heart is with love for you.
5 Den mannen jeg skrev om, har ikke rent personlig skuffet meg. Nei, det er alle dere i menigheten som han har skuffet ved den måten dere handlet på. Det er det vel ingen overdrivelse å si?
Now if any one has caused sorrow, it has been caused not so much to me, as in some degree--for I have no wish to exaggerate--to all of you.
6 Mannen har nå blitt straffet nok, etter som nesten alle hos dere var enige i dommen mot ham.
In the case of such a person the punishment which was inflicted by the majority of you is enough.
7 Nå er det i stedet tid for å tilgi og oppmuntre, slik at han ikke blir fullstendig knust.
So that you may now take the opposite course, and forgive him rather and comfort him, for fear he should perhaps be driven to despair by his excess of grief.
8 Se derfor til at dere møter han med all den kjærlighet dere kan.
I beg you therefore fully to reinstate him in your love.
9 I mitt forrige brev skrev jeg at dere skulle straffe mannen. Det skrev jeg for å se om dere tenkte å følge rådene mine.
For in writing to you I have also this object in view--to discover by experience whether you are prepared to be obedient in every respect.
10 Nå vil jeg at dere slutter å straffe ham. Dersom dere tilgir ham, så gjør jeg det også, om jeg nå har noe å tilgi ham for. Kristus har jo gitt befaling om å tilgi og vil at vi skal leve i harmoni med hverandre.
When you forgive a man an offence I also forgive it; for in fact what I have forgiven, if I have forgiven anything, has always been for your sakes in the presence of Christ,
11 Gjør vi ikke det, kan Satan overliste oss. Vi vet hva han er ute etter.
for fear Satan should gain an advantage over us. For we are not ignorant of his devices.
12 Da jeg kom til byen Troas for å spre det glade budskapet om Herren Jesus Kristus, ga Herren meg mange muligheter til å tale til folket.
Now when I came into the Troad to spread there the Good News about the Christ, even though in the Lord's providence a door stood open before me,
13 Jeg kjente meg hele tiden urolig, etter som min medarbeider Titus fortsatt ikke hadde kommet med noen rapport fra dere. Derfor tok jeg avskjed med de troende og reiste videre hit til Makedonia.
yet, obtaining no relief for my spirit because I did not find our brother Titus, I bade them farewell and went on into Macedonia.
14 Jeg takker Gud, han som har vunnet seier gjennom det Kristus gjorde, og som har gjort meg til sin slave. Nå må jeg marsjere med i hans triumftog over verden, for å spre det glade budskapet om Kristus til alle mennesker.
But to God be the thanks who in Christ ever heads our triumphal procession, and by our hands waves in every place that sweet incense, the knowledge of Him.
15 Mitt arbeid er som aromatisk røkelse som blir ofret til Gud. Til hans ære sprer jeg duften om Kristus til alle mennesker.
For we are a fragrance of Christ grateful to God in those whom He is saving and in those who are perishing;
16 For dem som tror på budskapet og blir frelst, er dette en duft som feirer livet. De derimot som ikke tror på budskapet og derfor går evig fortapt, opplever det som duften av Guds påminnelse om dagen med straff og døden. Hvem er da verdige til å utføre et slikt arbeid?
to the last-named an odor of death predictive of death, and to the others an odor of life predictive of life. And for such service as this who is competent?
17 Jo, bare den som har fellesskap med Kristus, som er sendt av Gud og ansvarlig for ham. Dere vet at jeg tilhører denne kategorien. Jeg er ikke som visse andre, som sprer budskapet for å tjene penger.
We are; for, unlike most teachers, we are not fraudulent hucksters of God's Message; but with transparent motives, as commissioned by God, in God's presence and in communion with Christ, so we speak.
