2 Korintierne 2

1 Jeg bestemte meg altså for å ikke reise til dere, så lenge det var en risiko for at besøket mitt skulle ende med at dere ble lei dere.

For I determined this for myself, that I would not come to you again in sorrow.

2 Jeg ville så gjerne selv bli glad over å treffe dere igjen. Dersom jeg først hadde gjort dere lei dere, hvordan kunne dere da gjøre meg glad?

For if I make you sorry, then who will make me glad but he who is made sorry by me?

3 Derfor skrev jeg brevet i stedet, slik at jeg seinere kunne komme uten å bli skuffet. Dere er min store glede, og jeg er sikker på at dere vil gjøre meg glad.

And I wrote this very thing, so that, when I came, I would not have sorrow from them of whom I ought to rejoice; having confidence in you all, that my joy would be shared by all of you.

4 Jeg var sterkt nedtrykt og bedrøvet da jeg skrev til dere, og tårene rant. Jeg ville jo ikke gjøre dere lei dere, men jeg ville bare vise hvor mye jeg elsker dere.

For out of much affliction and anguish of heart I wrote to you with many tears, not that you should be made sorry, but that you might know the love that I have so abundantly for you.

5 Den mannen jeg skrev om, har ikke rent personlig skuffet meg. Nei, det er alle dere i menigheten som han har skuffet ved den måten dere handlet på. Det er det vel ingen overdrivelse å si?

But if any has caused sorrow, he has caused sorrow, not to me, but in part (that I not press too heavily) to you all.

6 Mannen har nå blitt straffet nok, etter som nesten alle hos dere var enige i dommen mot ham.

Sufficient to such a one is this punishment which was inflicted by the many;

7 Nå er det i stedet tid for å tilgi og oppmuntre, slik at han ikke blir fullstendig knust.

so that on the contrary you should rather forgive him and comfort him, lest by any means such a one should be swallowed up with his excessive sorrow.

8 Se derfor til at dere møter han med all den kjærlighet dere kan.

Therefore I urge you to confirm your love toward him.

9 I mitt forrige brev skrev jeg at dere skulle straffe mannen. Det skrev jeg for å se om dere tenkte å følge rådene mine.

For to this end I also wrote, that I might know the proof of you, whether you are obedient in all things.

10 Nå vil jeg at dere slutter å straffe ham. Dersom dere tilgir ham, så gjør jeg det også, om jeg nå har noe å tilgi ham for. Kristus har jo gitt befaling om å tilgi og vil at vi skal leve i harmoni med hverandre.

Now I also forgive whomever you forgive anything. For if indeed I have forgiven anything, I have forgiven that one for your sakes in the presence of Christ,

11 Gjør vi ikke det, kan Satan overliste oss. Vi vet hva han er ute etter.

that no advantage may be gained over us by Satan; for we are not ignorant of his schemes.

12 Da jeg kom til byen Troas for å spre det glade budskapet om Herren Jesus Kristus, ga Herren meg mange muligheter til å tale til folket.

Now when I came to Troas for the Good News of Christ, and when a door was opened to me in the Lord,

13 Jeg kjente meg hele tiden urolig, etter som min medarbeider Titus fortsatt ikke hadde kommet med noen rapport fra dere. Derfor tok jeg avskjed med de troende og reiste videre hit til Makedonia.

I had no relief for my spirit, because I did not find Titus, my brother, but taking my leave of them, I went out into Macedonia.

14 Jeg takker Gud, han som har vunnet seier gjennom det Kristus gjorde, og som har gjort meg til sin slave. Nå må jeg marsjere med i hans triumftog over verden, for å spre det glade budskapet om Kristus til alle mennesker.

Now thanks be to God, who always leads us in triumph in Christ, and reveals through us the sweet aroma of his knowledge in every place.

15 Mitt arbeid er som aromatisk røkelse som blir ofret til Gud. Til hans ære sprer jeg duften om Kristus til alle mennesker.

For we are a sweet aroma of Christ to God, in those who are saved, and in those who perish;

16 For dem som tror på budskapet og blir frelst, er dette en duft som feirer livet. De derimot som ikke tror på budskapet og derfor går evig fortapt, opplever det som duften av Guds påminnelse om dagen med straff og døden. Hvem er da verdige til å utføre et slikt arbeid?

to the one a stench from death to death; to the other a sweet aroma from life to life. Who is sufficient for these things?

17 Jo, bare den som har fellesskap med Kristus, som er sendt av Gud og ansvarlig for ham. Dere vet at jeg tilhører denne kategorien. Jeg er ikke som visse andre, som sprer budskapet for å tjene penger.

For we are not, like so many, peddling the word of God. But as of sincerity, but as of God, in the sight of God, we speak in Christ.