2 Korintierne 12
1 Å skryte på denne måten føles helt galt. Likevel må jeg fortsette. Nå kommer jeg til det som har med syner å gjøre og som Herren Jesus har vist meg. Det føles som sagt helt galt å skryte over dette,
To boast, really, is not profitable for me, for I will come to visions and revelations of the Lord.
2 men la meg i alle fall fortelle så mye som at for 14 år siden ble en viss person, en som lever i fellesskap med Jesus Kristus, ført helt opp til Gud i himmelen.
I have known a man in Christ, fourteen years ago — whether in the body I have not known, whether out of the body I have not known, God hath known — such an one being caught away unto the third heaven;
3 Om det skjedde i eller utenfor kroppen, vet jeg ikke. Gud alene vet det. Jeg vet i alle fall at mannen, der oppe i paradis, fikk høre ord som ikke noe menneske kan eller skal uttale.
and I have known such a man — whether in the body, whether out of the body, I have not known, God hath known, —
that he was caught away to the paradise, and heard unutterable sayings, that it is not possible for man to speak.
5 Denne mannen kunne jeg skryte av, men jeg avstår. Det eneste jeg vil være stolt av, er min egen svakhet og min avhengighet av Gud.
Of such an one I will boast, and of myself I will not boast, except in my infirmities,
6 Selv om jeg begynte å skryte over dette, så ville jeg ikke være fra forstanden, for dette har virkelig skjedd. Men til tross for det foretrekker jeg å la være, for ingen skal den dagen de får se og høre meg, tro at jeg er noe spesielt.
for if I may wish to boast, I shall not be a fool, for truth I will say; but I forebear, lest any one in regard to me may think anything above what he doth see me, or doth hear anything of me;
7 Men for at jeg ikke skal bli hovmodig over alt det fantastiske Gud har avslørt for meg, så har jeg fått en torn i kroppen som stikker meg. Den er en utsending fra Satan som stadig rammer meg med sine smerter, for at jeg ikke skal bli hovmodig.
and that by the exceeding greatness of the revelations I might not be exalted overmuch, there was given to me a thorn in the flesh, a messenger of the Adversary, that he might buffet me, that I might not be exalted overmuch.
8 Tre ganger har jeg bedt Herren Jesus at denne tornen må bli tatt fra meg.
Concerning this thing thrice the Lord did I call upon, that it might depart from me,
9 Men Herren har svart meg:”Min hjelp er alt du behøver. Jo svakere du er, desto mer kan min kraft virke i deg.” Derfor vil jeg heller skryte av min svakhet, for på grunn av den kan kraften fra Kristus virke i meg.
and He said to me, 'Sufficient for thee is My grace, for My power in infirmity is perfected;' most gladly, therefore, will I rather boast in my infirmities, that the power of the Christ may rest on me:
10 Jeg er glad for å være svak og avhengig av Gud. Jeg er glad for å lide, for å bli forulempet, forfulgt og for å gå gjennom vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
wherefore I am well pleased in infirmities, in damages, in necessities, in persecutions, in distresses — for Christ; for whenever I am infirm, then I am powerful;
11 Dere har tvunget meg til å skryte og handle som en gal. Egentlig burde dere selv ha forsvart meg. Dere vet godt at jeg ikke på noe vis er underlegen for disse oppskrytte utsendingene som kommer med falske budskap, selv om jeg i egen person ikke er noe som helst.
I have become a fool — boasting; ye — ye did compel me; for I ought by you to have been commended, for in nothing was I behind the very chiefest apostles — even if I am nothing.
12 Da jeg var hos dere, beviste jeg på alle måter at jeg er en ekte utsending gjennom igjen og igjen å utføre de mest fantastiske mirakler og tegn i Guds kraft.
The signs, indeed, of the apostle were wrought among you in all patience, in signs, and wonders, and mighty deeds,
13 Det eneste jeg ikke gjorde hos dere, og som jeg bruker å gjøre i andre menigheter, var å la dere forsørge meg. Jeg håper at dere kan tilgi meg det!
for what is there in which ye were inferior to the rest of the assemblies, except that I myself was not a burden to you? forgive me this injustice!
14 Nå kommer jeg snart til dere for tredje gangen. Heller ikke da vil jeg ha noen betaling. Det er kjærligheten deres jeg vil ha, ikke eiendelene. Dere er jo barna mine, etter som jeg førte dere til tro. Det er ikke barna som skal spare og samle til foreldrene sine, men det er foreldrene som skal forsørge barna sine.
Lo, a third time I am ready to come unto you, and I will not be a burden to you, for I seek not yours, but you, for the children ought not for the parents to lay up, but the parents for the children,
15 Jeg er bare glad over å kunne gi meg selv og mine eiendeler til dere for å kunne hjelpe dere. Jeg håper at dere ikke elsker meg mindre fordi jeg elsker dere så høyt.
and I most gladly will spend and be entirely spent for your souls, even if, more abundantly loving you, less I am loved.
16 Dere vet selv at dere ikke trengte å forsørge meg da jeg var hos dere. Visse personer mener at jeg er så slu, at jeg kanskje har lurt dere på andre måter?
And be it [so], I — I did not burden you, but being crafty, with guile I did take you;
17 Har jeg kanskje latt dere forsørge noen av de medarbeiderne jeg sendte til dere, slik at dere likevel ble utnyttet?
any one of those whom I have sent unto you — by him did I take advantage of you?
18 Jeg ba Titus om å reise til dere og sendte en annen troende mann med ham. Har Titus kanskje utnyttet dere? Nei, det er umulig, for han og jeg tenker og handler på nøyaktig samme måten.
I entreated Titus, and did send with [him] the brother; did Titus take advantage of you? in the same spirit did we not walk? — did we not in the same steps?
19 Nå har dere kanskje hele tiden tenkt at jeg har skrytt på denne måten for å forsvare meg for dere. Men Gud kan vitne om at jeg som tjener for Kristus, har gjort dette for at troen deres skal bli sterkere, kjære venner.
Again, think ye that to you we are making defence? before God in Christ do we speak; and the all things, beloved, [are] for your up-building,
20 Jeg er nemlig redd for at jeg skal finne menigheten i en helt annen tilstand enn jeg ønsker. Da vil jeg også fortelle dere noe helt annet enn det dere ønsker å høre. Jeg er redd at jeg skal finne at dere er i konflikt med hverandre, og at dere er fylt av misunnelse og sinne, at dere lar dere bruke til intriger, baktalelser og sladder, og at dere er hovmodige og ikke holder orden.
for I fear lest, having come, not such as I wish I may find you, and I — I may be found by you such as ye do not wish, lest there be strifes, envyings, wraths, revelries, evil-speakings, whisperings, puffings up, insurrections,
21 Ja, jeg er redd for at jeg skal måtte skjemmes over dere for Gud. At jeg blir tvunget til å sørge over alle som fortsatt lar seg bruke til seksuell løssluppenhet, umoral og grenseløse orgier, til tross for at de nå tror på Kristus.
lest again having come, my God may humble me in regard to you, and I may bewail many of those having sinned before, and not having reformed concerning the uncleanness, and whoredom, and lasciviousness, that they did practise.
