< 2 Korintierne 10 >

1 Noen av dere beskylder meg for å opptre som en feiging når jeg er hos dere. Modig er jeg bare når jeg er langt unna. Jeg har nå i brevet appellert til dere med den samme mildhet og godhet som vi finner hos Kristus.
But as for me Paul, I entreat you by the gentleness and self-forgetfulness of Christ--I who when among you have not an imposing personal presence, but when absent am fearlessly outspoken in dealing with you.
2 Nå håpet jeg virkelig at jeg skulle slippe å bruke mitt mot og min autoritet når jeg kommer til dere. Det er jeg nemlig beredt til å gjøre dersom jeg må gå imot dem som påstår at jeg blir drevet av egoistiske motiv.
I beseech you not to compel me when present to make a bold display of the confidence with which I reckon I shall show my 'courage' against some who reckon that we are guided by worldly principles.
3 Visst nok lever jeg her i verden, men jeg kjemper ikke med jordiske metoder.
For, though we are still living in the world, it is no worldly warfare that we are waging.
4 Nei, de våpen jeg bruker i min åndelige kamp, er Guds mektige kraft. De som kan bryte ned alle sterke festningsverk som vi i tankene våre bygger opp.
The weapons with which we fight are not human weapons, but are mighty for God in overthrowing strong fortresses.
5 Jeg bryter ned alle stolte argumenter, alt som går imot det vi vet om Gud. Hver tanke tar jeg til fange og tvinger den til å være lydig mot Kristus.
For we overthrow arrogant 'reckonings,' and every stronghold that towers high in defiance of the knowledge of God, and we carry off every thought as if into slavery--into subjection to Christ;
6 Jeg er beredt til å straffe alle dem som fortsatt nekter å være lydige mot Kristus, etter at resten av dere har begynt å være lydig mot ham.
while we hold ourselves in readiness to punish every act of disobedience, as soon as ever you as a Church have fully shown your obedience.
7 Problemet med dere er at dere vurderte menneskene på en overfladisk måte. Dere må forstå at jeg og mine medarbeidere tilhører Jesus Kristus like mye som disse som så stolt sier:”Vi tilhører Kristus”.
Is it outward appearances you look to? If any man is confident as regards himself that he specially belongs to Christ, let him consider again and reflect that just as he belongs to Christ, so also do we.
8 Ja, som utsending for Herren Jesus kunne jeg skryte enda mer med den autoritet jeg har fått av ham, en autoritet som er til for å styrke troen deres, ikke for å straffe dere. Jeg ville likevel ikke bli anklaget for noen overdrivelse.
If, however, I were to boast more loudly of our Apostolic authority, which the Lord has given us that we may build you up, not pull you down, I should have no reason to feel ashamed.
9 Jeg vil ikke at det skal virke som om det bare er i brevs form jeg kan opptre med myndighet.
Let it not seem as if I wanted to frighten you by my letters.
10 Noen hos dere sier:”Brevene hans er fulle av autoritet og kraft, men når han dukker opp i egen person, er han feig, svak og ikke mye å høre på.”
For they say "His letters are authoritative and forcible, but his personal presence is unimpressive, and as for eloquence, he has none."
11 De som snakker på denne måten, må skjønne at jeg er innstilt på å handle ut fra autoriteten jeg har når jeg er fjernt unna. Den samme autoritet som jeg bruker i brevene mine.
Let such people take this into their reckoning, that whatever we are in word by our letters when absent, the same are we also in act when present.
12 Jeg kan ikke tenke meg å sammenligne eller likestille meg med de personene som bare framhever seg selv hos dere. De mangler nødvendig selvkritikk og lar ikke andre vurdere det de har utrettet. Så dumt!
For we have not the 'courage' to rank ourselves among, or compare ourselves with, certain persons distinguished by their self-commendation. Yet they are not wise, measuring themselves, as they do, by one another and comparing themselves with one another.
13 Nei, jeg vil bare rose og ære meg over å ha utført oppdraget som Gud har gitt meg. Han har gjort meg til sin utsending. I det oppdraget inngikk kallet til å nå fram helt til dere.
We, however, will not exceed due limits in our boasting, but will keep within the limits of the sphere which God has assigned to us as a limit, which reaches even to you.
14 Dersom jeg bruker autoriteten min til å advare dere, går jeg likevel ikke ut over oppdraget jeg har fått. Jeg og mine medarbeidere var de første som kom til Korint med det glade budskapet om Kristus.
For there is no undue stretch of authority on our part, as though it did not extend to you. We pressed on even to Corinth, and were the first to proclaim to you the Good News of the Christ.
15 For det arbeidet vil jeg ikke innkassere æren som andre troende har utrettet blant dere. Men etter som troen vokser seg sterkere hos dere, håper jeg å kunne arbeide enda mer blant dere.
We do not exceed our due limits, and take credit for other men's labours; but we entertain the hope that, as your faith grows, we shall gain promotion among you--still keeping within our own sphere--promotion to a larger field of labour,
16 Etterpå kan jeg gå videre og spre budskapet om Kristus til nye steder som ligger enda lengre borte en Korint. Da trenger jeg ikke å skryte over det andre har utført som oppdrag fra Gud.
and shall tell the Good News in the districts beyond you, not boasting in another man's sphere about work already done by him.
17 Det står i Skriften:”Den som vil skryte, han skal skryte over det som Herren har gjort.”
But "whoever boasts, let his boast be in the Lord."
18 Det hjelper ikke å fremheve seg selv. Alle må få sin anerkjennelse av Herren.
For it is not the man that commends himself who is really approved, but he whom the Lord commends.

< 2 Korintierne 10 >