< 2 Korintierne 10 >
1 Noen av dere beskylder meg for å opptre som en feiging når jeg er hos dere. Modig er jeg bare når jeg er langt unna. Jeg har nå i brevet appellert til dere med den samme mildhet og godhet som vi finner hos Kristus.
Now I Paul, myself, entreat you by the humility and gentleness of Christ; I who in your presence am lowly among you, but being absent am of good courage toward you.
2 Nå håpet jeg virkelig at jeg skulle slippe å bruke mitt mot og min autoritet når jeg kommer til dere. Det er jeg nemlig beredt til å gjøre dersom jeg må gå imot dem som påstår at jeg blir drevet av egoistiske motiv.
But I implore you that when I am present I may not have to be bold with the confidence with which I intend on showing against some, who consider us to be walking according to the flesh.
3 Visst nok lever jeg her i verden, men jeg kjemper ikke med jordiske metoder.
For though we walk in the flesh, we do not wage war according to the flesh;
4 Nei, de våpen jeg bruker i min åndelige kamp, er Guds mektige kraft. De som kan bryte ned alle sterke festningsverk som vi i tankene våre bygger opp.
for the weapons of our warfare are not of the flesh, but mighty in God for the tearing down of strongholds,
5 Jeg bryter ned alle stolte argumenter, alt som går imot det vi vet om Gud. Hver tanke tar jeg til fange og tvinger den til å være lydig mot Kristus.
throwing down imaginations and every high thing that is exalted against the knowledge of God, and bringing every thought into captivity to the obedience of Christ;
6 Jeg er beredt til å straffe alle dem som fortsatt nekter å være lydige mot Kristus, etter at resten av dere har begynt å være lydig mot ham.
and being in readiness to avenge all disobedience, when your obedience will be made full.
7 Problemet med dere er at dere vurderte menneskene på en overfladisk måte. Dere må forstå at jeg og mine medarbeidere tilhører Jesus Kristus like mye som disse som så stolt sier:”Vi tilhører Kristus”.
Do you look at things only as they appear in front of your face? If anyone trusts in himself that he is Christ's, let him consider this again with himself, that, even as he is Christ's, so also we are Christ's.
8 Ja, som utsending for Herren Jesus kunne jeg skryte enda mer med den autoritet jeg har fått av ham, en autoritet som er til for å styrke troen deres, ikke for å straffe dere. Jeg ville likevel ikke bli anklaget for noen overdrivelse.
For though I should boast somewhat abundantly concerning our authority, (which the Lord gave for building you up, and not for casting you down) I will not be disappointed,
9 Jeg vil ikke at det skal virke som om det bare er i brevs form jeg kan opptre med myndighet.
that I may not seem as if I desire to terrify you by my letters.
10 Noen hos dere sier:”Brevene hans er fulle av autoritet og kraft, men når han dukker opp i egen person, er han feig, svak og ikke mye å høre på.”
For, "His letters," they say, "are weighty and strong, but his bodily presence is weak, and his speech is despised."
11 De som snakker på denne måten, må skjønne at jeg er innstilt på å handle ut fra autoriteten jeg har når jeg er fjernt unna. Den samme autoritet som jeg bruker i brevene mine.
Let such a person consider this, that what we are in word by letters when we are absent, such are we also in deed when we are present.
12 Jeg kan ikke tenke meg å sammenligne eller likestille meg med de personene som bare framhever seg selv hos dere. De mangler nødvendig selvkritikk og lar ikke andre vurdere det de har utrettet. Så dumt!
For we are not bold to number or compare ourselves with some of those who commend themselves. But they themselves, measuring themselves by themselves, and comparing themselves with themselves, are without understanding.
13 Nei, jeg vil bare rose og ære meg over å ha utført oppdraget som Gud har gitt meg. Han har gjort meg til sin utsending. I det oppdraget inngikk kallet til å nå fram helt til dere.
But we will not boast beyond proper limits, but within the boundaries with which God appointed to us, which reach even to you.
14 Dersom jeg bruker autoriteten min til å advare dere, går jeg likevel ikke ut over oppdraget jeg har fått. Jeg og mine medarbeidere var de første som kom til Korint med det glade budskapet om Kristus.
For we do not stretch ourselves too much, as though we did not reach to you. For we came even as far as to you with the Good News of Christ,
15 For det arbeidet vil jeg ikke innkassere æren som andre troende har utrettet blant dere. Men etter som troen vokser seg sterkere hos dere, håper jeg å kunne arbeide enda mer blant dere.
not boasting excessively in the work done by others, but having hope that as your faith grows, we will be abundantly enlarged by you in our sphere of influence,
16 Etterpå kan jeg gå videre og spre budskapet om Kristus til nye steder som ligger enda lengre borte en Korint. Da trenger jeg ikke å skryte over det andre har utført som oppdrag fra Gud.
so as to preach the Good News even to the regions beyond you, not to boast in what someone else has already done.
17 Det står i Skriften:”Den som vil skryte, han skal skryte over det som Herren har gjort.”
But "he who boasts, let him boast in the Lord."
18 Det hjelper ikke å fremheve seg selv. Alle må få sin anerkjennelse av Herren.
For it is not he who commends himself who is approved, but whom the Lord commends.