1 Johannes 1
1 Vi skriver til dere om Ordet som gir liv. Han var til allerede i tidenes begynnelse. Vi har hørt ham, vi har sett ham med våre egne øyne og tatt på ham med våre egne hender.
āditō ya āsīd yasya vāg asmābhiraśrāvi yañca vayaṁ svanētrai rdr̥ṣṭavantō yañca vīkṣitavantaḥ svakaraiḥ spr̥ṣṭavantaśca taṁ jīvanavādaṁ vayaṁ jñāpayāmaḥ|
2 Han som gir liv har vist seg, og vi har sett ham. Det er dette vi er vitner om. Vi forteller dere om ham som er det evige livet, ham som var hos Far i himmelen og viste seg for oss. (aiōnios g166)
sa jīvanasvarūpaḥ prakāśata vayañca taṁ dr̥ṣṭavantastamadhi sākṣyaṁ dadmaśca, yaśca pituḥ sannidhāvavarttatāsmākaṁ samīpē prakāśata ca tam anantajīvanasvarūpaṁ vayaṁ yuṣmān jñāpayāmaḥ| (aiōnios g166)
3 Ja, det vi har sett og hørt forteller vi dere for at også dere kan dele vårt fellesskap, som er et fellesskap med Far i himmelen, og med hans Sønn, Jesus Kristus.
asmābhi ryad dr̥ṣṭaṁ śrutañca tadēva yuṣmān jñāpyatē tēnāsmābhiḥ sahāṁśitvaṁ yuṣmākaṁ bhaviṣyati| asmākañca sahāṁśitvaṁ pitrā tatputrēṇa yīśukhrīṣṭēna ca sārddhaṁ bhavati|
4 Dette skriver vi for at vår glede skal bli fullkommen.
aparañca yuṣmākam ānandō yat sampūrṇō bhavēd tadarthaṁ vayam ētāni likhāmaḥ|
5 Det budskapet vi har hørt av Jesus, og som vi nå forteller dere, er at Gud er lys. Det finnes ikke fnugg av mørke i han.
vayaṁ yāṁ vārttāṁ tasmāt śrutvā yuṣmān jñāpayāmaḥ sēyam| īśvarō jyōtistasmin andhakārasya lēśō'pi nāsti|
6 Dersom vi sier at vi har fellesskap med Gud, men fortsetter å leve i åndelig mørke, lyver vi. Da holder vi oss ikke til han som er sannheten.
vayaṁ tēna sahāṁśina iti gaditvā yadyandhākārē carāmastarhi satyācāriṇō na santō 'nr̥tavādinō bhavāmaḥ|
7 Dersom vi lever i Guds lys, på samme måten som Jesus hele tiden er i Guds lys, har vi fellesskap med hverandre og får tilgivelse for syndene våre ved at Jesus, Guds sønn, ofret livet og ga sitt blod for oss.
kintu sa yathā jyōtiṣi varttatē tathā vayamapi yadi jyōtiṣi carāmastarhi parasparaṁ sahabhāginō bhavāmastasya putrasya yīśukhrīṣṭasya rudhirañcāsmān sarvvasmāt pāpāt śuddhayati|
8 Dersom vi sier at vi er uten synd lurer vi oss bare selv. Da har vi ikke sluppet inn Gud, han som er sannheten.
vayaṁ niṣpāpā iti yadi vadāmastarhi svayamēva svān vañcayāmaḥ satyamatañcāsmākam antarē na vidyatē|
9 Dersom vi bekjenner syndene våre for Gud, holder han løftet sitt og er god mot oss og tilgir oss syndene og vasker oss rene fra alt ondt vi har gjort.
yadi svapāpāni svīkurmmahē tarhi sa viśvāsyō yāthārthikaścāsti tasmād asmākaṁ pāpāni kṣamiṣyatē sarvvasmād adharmmāccāsmān śuddhayiṣyati|
10 Dersom vi påstår at vi ikke har syndet, sier vi samtidig at Gud er en løgner og viser at vi ikke har tatt imot budskapet hans i våre liv.
vayam akr̥tapāpā iti yadi vadāmastarhi tam anr̥tavādinaṁ kurmmastasya vākyañcāsmākam antarē na vidyatē|
