< 1 Korintierne 4 >

1 Dere skal altså se på oss som tjenere for Jesus Kristus. Vi er forvaltere som har fått i oppdrag å fortelle om Guds plan, den som til nå har vært hemmelig for menneskene.
Qu'ainsi l'on nous tienne pour des ministres de Christ et des dispensateurs des mystères de Dieu.
2 Den viktigste egenskapen hos en forvaltere er at han er ærlig og ikke forspiller sin herres rikdom.
En cette matière, du reste, ce qu'on demande à des dispensateurs, c'est d'être trouvés fidèles.
3 Om jeg har vært trofast i oppdraget mitt eller ikke, kan verken dere eller noen andre vurdere. Nei, jeg våger ikke en gang å stole på min eget dømmekraft.
Pour moi, il m'importe fort peu d'être jugé par vous ou par un tribunal humain; je ne me juge pas moi-même;
4 Min samvittighet er ren, men det betyr jo ikke at jeg har gjort alt rett. Den eneste som kan avgjøre hvordan jeg har maktet oppdraget mitt, er Herren Jesus selv.
car, quoique ma conscience ne me reproche rien, cela ne veut pas dire que je sois tenu pour juste: mon juge, c'est le Seigneur.
5 Dra derfor ingen forhastede konklusjoner om mennesker. Vent til Herren Jesus kommer igjen for å dømme alle. Han skal trekke alt fram i lyset og vurdere de innerste tanker hos hvert menneske. På den dagen vil Gud gi hver og en den ros og ære han fortjener.
En conséquence, ne portez pas de jugement avant le temps; attendez que le Seigneur vienne: il illuminera aussi ce qui est caché dans les ténèbres, et mettra en plein jour les desseins des coeurs. Alors chacun recevra de Dieu la louange qu'il mérite.
6 Bilde om tjenere og forvaltere som jeg har brukt på meg selv og Apollos, viser at dere ikke skal skryte av enkelte personer, mens dere nedvurderer andre. Nei, følg oppfordringen:”hold dere til Skriften” da skal dere forstå.
Ce que je viens de dire d'Apollos et de moi, n'est qu'une forme que j'ai prise à cause de vous, pour que vous appreniez en nos personnes, la maxime, «pas au delà de ce qui est écrit, » afin que nul de vous ne mette son orgueil en l'un, pour s'élever contre l'autre.
7 Finnes det noe som gjør dere bedre enn andre? Alt det gode dere har fått fra Gud, var ikke det en fri gave? Hvorfor skryter dere da og er overlegne, akkurat som om det kom fra dere selv?
Car, qui est-ce qui te distingue, toi? Qu'as-tu que tu ne l'aies reçu? et si tu l'as reçu, pourquoi te glorifies-tu, comme si tu ne l'avais pas reçu?
8 Når dere skryter slik, får jeg følelsen av at dere er mette og forsynt til tross for at dere er underernært på sunn undervisning. Dere framstiller dere som rike og synes å ha blitt konge på haugen uten oss. Ja, jeg ønsker at dere allerede var konger, slik at vi kunne regjere sammen med dere.
Déjà vous êtes rassasiés, déjà vous êtes riches, vous régnez sans nous! Eh! plût à Dieu que vous régnassiez, afin que nous aussi, nous régnassions avec vous!
9 Men nå virker det i stedet som om Gud har gitt oss som er utsendingene for Jesus, den laveste statusen av alle. Vi er som fanger under dødsdom som blir vist fram for å bli henrettet med hele verden på tilskuerplass, ja, både for mennesker og engler.
Car il semble que Dieu nous ait assigné, à nous apôtres, la dernière place, comme à des condamnés à mort, nous donnant en spectacle au monde, aux anges et aux hommes.
10 Vi er disipler og lever fullt og helt for Kristus. I folks øyne er vi dumme. Dere derimot er akkurat passe hengivne og forstandige. Vi mangler makt her i verden, men dere er mektige. Alle tenker godt om dere, men oss ler de av.
Nous sommes fous à cause de Christ; mais vous, vous êtes sages en Christ; nous sommes faibles, vous êtes forts; vous êtes considérés, nous sommes méprisés.
11 Vi går til og med sultne og tørste, mangler klær, blir mishandlet og har ingen fast bostedsadresse.
A cette heure encore, nous avons faim, nous avons soif, nous sommes nus, nous sommes battus de coups, nous n'avons ni feu ni lieu,
12 Vi arbeider hardt med våre egne hender for å forsørge oss. Når noen håner oss, ber vi om at Gud må gi dem som håner oss alt godt. Når vi blir forfulgt, finner vi oss i det uten å klage.
et nous nous fatiguons à travailler de nos propres mains. On nous insulte, nous bénissons; on nous persécute, nous supportons;
13 Når de snakker stygt om oss, svarer vi vennlig. Vi blir behandlet som skrot på verdens skraphaug, søppel som menneskene har kastet fra seg.
on nous dit des injures, nous donnons de bonnes paroles; nous sommes jusqu’à présent comme les balayures du monde, le rebut des hommes.
14 Jeg skriver ikke dette for å få dere til å gå skamfull omkring. Nei, jeg vil bare at dere skal kjenne til virkeligheten slik den er, etter som dere er mine kjære barn.
Je n'écris pas cela pour vous faire honte; mais je vous avertis comme mes enfants bien-aimés.
15 For selv om dere hadde et stort antall som underviste dere om Kristus, er det bare jeg som er deres åndelige far. Det var jeg som fikk anledningen til å fortelle det glade budskapet om Jesus Kristus til dere, slik at dere begynte å tro.
Quand vous auriez dix mille maîtres en Christ, néanmoins vous n'avez pas plusieurs pères: c'est moi qui vous ai engendrés en Jésus-Christ par l'évangile.
16 Etter som jeg er deres far, ber jeg dere nå ha meg som ideal.
Je vous en conjure donc, soyez mes imitateurs.
17 Det er derfor jeg sender min trofaste medarbeider Timoteus til dere. Han er min elskede sønn, etter som jeg fikk hjelpe ham til tro på Herren Jesus. Han vil minne dere om grunnsetningene jeg har stilt opp for dem som tilhører Jesus Kristus, og som jeg underviser om i alle menighetene.
C'est pour cela que je vous ai envoyé Timothée, qui est mon enfant chéri et fidèle, dans le Seigneur; il vous rappellera quelles sont mes voies en Christ, d'après la manière dont j'enseigne partout, dans toutes les églises.
18 Det virker som enkelte av dere har blitt selvsikre, etter som de tror at jeg aldri mer vil komme tilbake til Korint.
Quelques-uns se sont enflés, comme si je ne devais pas aller chez vous;
19 Jeg vil komme til dere, og det ganske snart, om Herren vil. Da skal jeg finne ut om disse selvsikre typene virkelig er fylte av Guds kraft, eller om ordene deres bare er tomt skryt.
mais j'irai bientôt chez vous, s'il plaît au Seigneur, et je prendrai connaissance, non des paroles de ceux qui se sont enflés, mais de ce qu'ils savent faire:
20 Dersom Gud får regjere i oss, blir vi fylte av hans kraft og snakker ikke i lange tirader med tomme ord.
le royaume de Dieu consiste, non en paroles, mais en oeuvres.
21 Hva foretrekker dere selv, mine kjære barn? Skal jeg komme for å vise dere til rette, eller skal jeg komme for å vise dere ømhet og kjærlighet?
Que voulez-vous? que j'aille chez vous avec la verge, ou bien avec amour et dans un esprit de douceur?

< 1 Korintierne 4 >