1 Korintierne 15
1 Kjære søsken, la meg få minne dere om det glade budskapet om Jesus. Dette budskapet som jeg fortalte, og som dere tok imot og bygger troen på.
Moreover, brethren, I make known unto you The joyful message, which I myself announced to you, which also ye received, in which also ye stand;
2 Budskapet vil en dag frelse dere for evig, dersom dere holder fast på det. Dersom dere ikke holder fast på det, da er troen uten mening.
Through which also ye are being saved, —if ye hold fast, with what discourse, I announced the joyful message unto you; unless indeed, in vain, ye believed.
3 Kjernen i budskapet som jeg ga videre til dere, og som jeg selv hadde fått høre og ta imot, var følgende: Kristus døde for å ta straffen for syndene våre på seg. Det skjedde akkurat slik Gud hadde forutsagt i Skriften.
For I delivered unto you, among the first things, what also I received: —how that Christ died for our sins, according to the Scriptures,
4 Han ble begravd, men på den tredje dagen sto han opp fra de døde. Igjen skjedde det akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften.
And that he was buried, and that he hath been raised, on the third day, according to the Scriptures, —
5 Han viste seg for Peter og seinere for de øvrige disiplene.
And that he appeared unto Cephas, then, to the twelve,
6 Etter dette viste han seg for mer enn 500 troende ved en og samme anledning. De fleste av disse lever fortsatt, men noen er døde.
After that, he appeared to above five hundred brethren at once, —of whom, the greater number, remain until even now, but, some, have fallen asleep, —
7 Litt seinere viste han seg for Jakob, og deretter for alle disiplene.
After that, he appeared unto James, then, unto all the apostles,
8 Aller sist viste han seg også for meg, jeg som ikke er noe annet enn et uverdig lite menneskekryp.
And, last of all, just as if unto the unseasonable birth, he appeared, even unto me;
9 Ja, jeg er den minst betydningsfulle av alle utsendingene, og burde egentlig ikke få lov til å kalle meg utsending i det hele tatt, etter som jeg har forfulgt Guds menighet.
For, I, am the least of the apostles, who am not worthy to be called an apostle, because I persecuted the assembly of God.
10 På grunn av Guds kjærlighet og tilgivelse er jeg nå en utsending av Jesus Kristus. Den nåde Gud viste meg var ikke bortkastet. Nei, jeg har arbeidet hardere enn noe andre utsendinger, noe jeg naturligvis ikke selv skal ta æren for. Det er Gud som i sin godhet har arbeidet gjennom meg.
But, by favour of God, I am what I am, and, his favour, which was unto me, hath not been made void, —but, much more abundantly than they all, have I toiled, albeit not, I, but the favour of God with me.
11 Hvem av de andre utsendingene de lytter til, spiller ingen rolle, etter som både jeg og de andre forteller nøyaktig samme budskapet om Kristus, nemlig det som jeg nå har minnet dere om, og som dere bygger troen på.
Whether therefore, I, or, they, thus do we proclaim, and, thus did ye believe.
12 Dersom alle utsendingene forteller at Kristus har stått opp fra de døde, hvordan kan da visse personer hos dere påstå at døde ikke står opp igjen?
Now, if, Christ is proclaimed, that, from among the dead, he hath been raised, how say some, among you—resurrection of the dead, there is none?
13 Dersom ingen kan stå opp fra de døde, da har jo heller ikke Kristus blitt levende igjen.
But, if, resurrection of the dead, there is none, not even Christ, hath been raised;
14 Dersom Kristus ikke ble levende igjen, da er alt det som vi har fortalt dere, bare tomt prat, og dere grunnlegger troen på rene fantasier.
And, if Christ, hath not been raised, void, after all, is our proclamation, void also, our faith, —
15 Ja, vi som er utsendinger, har i så fall til og med løyet om Gud. Vi har jo bevitnet at Gud vakte Kristus opp fra de døde. Har vi påstått det til tross for at han ikke gjorde det? Altså har ikke Kristus blitt vakt opp fra de døde, dersom døde ikke kan stå opp.
And we are found, even false-witnesses of God, because we have witnessed respecting God, that he raised the Christ, —whom he did not raise, if, indeed, after all, the dead are not raised!
16 Kristus kan jo ikke ha blitt levende igjen dersom døde ikke kan stå opp.
For, if the dead are not raised, not even Christ, hath been raised;
17 Dersom Kristus aldri sto opp fra de døde, da er troen uten mening. Det betyr at dere ikke har fått tilgivelse for syndene deres og at det ikke finnes noe evig liv å se fram til. Da må også de som trodde på Kristus når de døde, ha gått evig fortapt.
And, if Christ hath not been raised, to no purpose, is your faith, yet, are ye in your sins!
Hence also, they who are fallen asleep in Christ, are lost:
19 Nei, mine kjære venner, dersom håpet om frelse som Kristus har gitt oss, bare gjelder livet her på jorden, da er det virkelig synd på oss.
If, in this life, in Christ, we have hoped—and that is all, we are, of all men, most to be pitied.
20 Nå er det faktisk slik at Kristus har stått opp fra de døde. Han er den første blant alle døde som en dag skal stå opp.
But, now, hath Christ been raised from among the dead, —a firstfruit of them who have fallen asleep;
21 Døden kom inn i menneskeslekten gjennom et menneske. Derfor ble også oppstandelsen til gjennom et menneske.
For, since indeed, through a man, came death, through a man, also cometh the raising of the dead;
22 Alle dør på grunn av sitt slektskap med Adam. På samme måte står de opp til et nytt liv de som lever i fellesskap med Kristus.
For, just as, in the Adam, all die, so, also, in the Christ, shall all be made alive.
23 De døde står opp etter en fast rekkefølge. Først sto Kristus opp, og når han kommer tilbake, skal alle de som tilhører ham, stå opp.
But, each, in his own rank: —A firstfruit, Christ, after that, they who are the Christ’s, in his presence,
24 Så kommer dommens dag da Kristus skal overgi all makt til Gud, Far i himmelen, etter at han har tilintetgjort alle makter og krefter.
Afterwards, the end—whensoever he delivereth up the kingdom unto his God and Father, whensoever he shall bring to nought all rule and all authority and power;
25 Kristus må nemlig regjere til han har lagt alle fiender under sine føtter.
For he must needs reign, until he shall put all his enemies under his feet:
26 Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.
As a last enemy, death, is to be destroyed;
27 Det står i Skriften om Kristus:”Gud har gitt ham makt over alle ting.” Uttrykket”makt over alle ting” betyr naturligvis ikke at Kristus har makt over Gud, etter som det er Gud som har gitt makten til sin sønn.
For—He put, all things, in subjection under his feet. But, whensoever it shall be said—all things are in subjection!—it is evident that it means, —Except him who did put into subjection, unto him, the all things—
28 Når Sønnen har fått makt over alle ting, skal han overlate all makt til Gud, slik at Gud blir Herre over alt og alle.
But whensoever have been put into subjection, unto him, the all things, then, the Son himself, [also] shall be put in subjection unto him who put in subjection, unto him, the all things, —that, God, may be, all things in all.
29 Noen av dere lar seg døpe for de døde. Dersom de døde ikke skal stå opp igjen, hvorfor behøver dere da å døpe dere for dem?
Else, what will they do, who are being immersed in behalf of the dead? If, not at all, are the dead to be raised, why are they even being immersed in their behalf?
30 Hvorfor skulle da jeg og mine medarbeidere, dag ut, og dag inn, risikere livet for å spre et budskap som ikke er sant?
Why also are, we, running into peril every hour?
31 Ja, kjære søsken, dere som er min stolthet på grunn av fellesskapet med vår Herre Jesus Kristus, jeg har gang på gang vært nær ved å miste livet.
Day by day, am I dying!—Yea! by your own boasting, brethren, which I have in Christ Jesus our Lord.
32 Dere vet for eksempel hvordan jeg kjempet mot villdyrene i Efesos. Hvilken mening skulle det være i å risikere livet på den måten, dersom jeg som andre hadde tenkt at det ikke er noe etter døden? Nei, mine kjære venner, dersom de døde ikke kan stå opp, da kan vi like gjerne følge oppfordringen:”La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.”
If, after the manner of men, I have fought with wild-beasts at Ephesus, what, to me, the profit? If the dead are not raised, Let us eat and drink, for, tomorrow, we die.
33 Ikke la dere bli lurt av dem som sier at døde ikke skal stå opp. Dere kjenner alle til ordtaket:”Av dårlig selskap kommer dårlige vaner.”
Be not deceiving yourselves, —evil communications corrupt gentle manners: —
34 Begynn derfor å tenke klart igjen. Slutt med å leve i synd. Hos noen av dere virker det som om dere fullstendig har glemt det dere har lært om Gud. Dere burde skamme dere!
Wake up to sobriety, in righteousness, and be not committing sin; for some have, an ignorance of God: for shame, unto you, am I speaking!
35 Nå vil kanskje noen protestere med å si:”Hvordan kan et menneske stå opp fra de døde? Hva slags kropp vil det få?”
But some one will say—How, are the dead raised? and, with what kind of body, do they come?
36 Førsøk å tenke etter! Forstår du ikke at det er som når de sår et frø? Frøet må først dø om livet skal spire fram. Den planten som vokser opp, er slett ikke lik det frøet de la i jorden, enten det nå var et hvetekorn eller noe annet frø.
Simple one! What, thou, sowest, is not quickened, except it die;
And, what thou sowest, not the body that shall come into existence, dost thou sow, but a naked kernel—if it so happen, of wheat, or of any of the rest, —
38 Gud har bestemt hvordan hver vekst skal se ut. Forskjellige frø gir forskjellige vekster. På samme måten har han bestemt hvordan våre nye kropper skal se ut.
Howbeit, God, giveth it a body, as he pleased, and, unto each of the seeds, a body of its own.
39 Allerede her på jorden finnes det forskjellige slags kropper. Menneskene har en type kropp, og dyrene har en annen type kropp. De dyrene som lever på land, har en type kropp, og de som flyr under himmelen eller svømmer i vannet, har en annen.
Not all flesh, is the same flesh; but, one, indeed, is, [the flesh] of men, and, another, the flesh of beasts, and, another, the flesh of birds, and, another, of fishes;
40 Det finnes også himmelske legemer, og de har en annen skjønnhet enn de jordiske.
And there are heavenly bodies, and earthly bodies, —but, of one kind, indeed, is the glory of the heavenly, and, of another kind, is the glory of the earthly; —
41 Solen har sin lysstyrke, og månen har sin. Ja, også stjernene lyser med ulik styrke seg imellom.
One, is the glory of a sun, and, another, the glory of a moon, and, another, the glory of stars, —nay! star from star, differeth in glory.
42 Altså behøver du bare å se deg rundt i naturen for å forstå hvordan det skal bli når vi står opp fra de døde. Det som blir lagt ned i jorden, er en forgjengelig kropp, men den skal stå opp til evig liv.
Thus, also the resurrection of the dead: it is sown in corruption, it is raised in incorruption,
43 Det som blir lagt ned i jorden, er en kropp uten herlighet, men den skal stå opp for å få del i Guds herlighet. Det som blir lagt ned i jorden, er en kropp som er svak, men den skal stå opp fylt av guddommelig kraft.
It is sown in dishonour, it is raised in glory, it is sown in weakness, it is raised in power,
44 Den fysiske kroppen blir begravd, men det står altså opp en kropp som får liv gjennom Guds Ånd. På samme måten som det finnes fysiske kropper, så finnes det kropper som får liv gjennom Guds Ånd.
It is sown a body of the soul, it is raised a body of the spirit; if there is a body of the soul, there is also of the spirit: —
45 Det står i Skriften:”Det første mennesket, Adam, ble en skikkelse som fikk liv.” Den andre Adam, det vil si Jesus Kristus, ble en Ånd som gir liv.
Thus, also, it is written—The first man, Adam, became, a living soul, the last Adam, a life-giving spirit.
46 Gud gir oss altså først en fysisk kropp, og deretter får vi en kropp som får liv gjennom Guds Ånd.
Howbeit, not first, is the [body] of the spirit, but that, of the soul, —afterwards, that of the spirit.
47 Det første mennesket, Adam, kom fra jorden og ble skapt av jord. Det andre mennesket, Kristus, kom fra himmelen.
The first man, is of the ground, earthy, the second man, is, of heaven:
48 Så lenge vi er på jorden, har vi derfor samme type kropp som Adam. Når vi kommer til himmelen, får vi samme type kropp som Kristus.
As, the man of earth, such, also, the men of earth, and, as, the man of heaven, such, also, the men of heaven;
49 Først ble vi lik Adam, han som kom fra jorden. Deretter blir vi lik Kristus, han som kom fra himmelen.
And, even as we have borne the image of the man of earth, let us also bear the image of the man of heaven.
50 Hva jeg mener med dette, kjære søsken, er altså: Den kroppen som vi har nå, er ikke den vi skal ha i den nye verden der Gud regjerer. En forgjengelig kropp kan ikke vare for evig.
And, this, I say, brethren, —that, flesh and blood, cannot inherit, God’s kingdom. Neither doth, corruption, inherit, incorruption.
51 La meg nå fortelle en hemmelighet som Gud har vist oss: Noen av oss kommer ikke til å dø. Men vi skal alle få nye kropper.
Lo! a sacred secret, unto you, do I declare: —we shall not, all, sleep, but we shall, all, be changed, —
52 Det kommer til å skje raskt som et lyn, på et øyeblikk, når Guds trompet lyder på den siste dagen. Når trompeten lyder, skal alle troende som er døde, stå opp til evig liv, og vi som fortsatt lever, skal i samme øyeblikk få nye kropper.
In a moment, in the twinkling of an eye, during the last trumpet; for it shall sound, and, the dead, shall be raised, incorruptible, and, we, shall be changed.
53 Våre jordiske kropper blir forandret til himmelske kropper, slik at vi som en gang var dødelige, kan leve i evighet. Når vi har fått disse udødelige kroppene, da har det som Gud forutsa i Skriften gått i oppfyllelse:”Døden er overvunnet og finnes ikke mer.
For this corruptible must needs clothe itself with incorruptibility, and this mortal, clothe itself, with immortality.
But, whensoever, this mortal, shall clothe itself with immortality, then, shall be brought to pass the saying that is written—Death hath been swallowed up, victoriously;
Where, O death, is thy victory? Where, O death, is thy sting? (Hadēs g86)
56 Dødens makt kommer av at vi synder, og synden får sin inspirasjon fra loven som Gud ga Moses.
Now, the sting of death, is, sin, and, the power of sin, is, the law; —
57 Vi takker Gud for at vår Herre Jesus Kristus har gitt oss seier over døden, etter som han tok straffen for syndene våre på seg ved å dø og etterpå stå opp igjen.
But, unto God, be thanks, who is giving unto us the victory, through our Lord Jesus Christ.
58 Hold derfor fast ved troen på Herren Jesus, kjære søsken. Gi ikke opp, men arbeid helhjertet for ham. Dere vet jo at det dere gjør for Herren, ikke er bortkastet.
So, then, my beloved brethren, —become ye, steadfast, immovable, superabounding in the work of the Lord, at all times; knowing that, your toil, is not in vain in the Lord.
