Matei 16
1 Vafalisayu na Vasadukayu vamhambili Yesu na kumlinga, vamyupili avalangisa ulangisu kuhuma kunani kwa Chapanga.
Fariseerne og saddukeerne kom til Jesus, og forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.
2 Nambu Yesu akavayangula, “Yikahika kimihi mwijova yati kwivya kwabwina ndava kunani kudung'u!
Men han svarte:”Dere er flinke til å tyde de tegnene dere ser på himmelen: Om himmelen er rød når kvelden kommer, da vet dere at det blir fint vær på morgenen. Om himmelen er rød og skyet på morgenen, da vet dere at det snart blir uvær. Nå vil dere altså at himmelens Gud skal vise dere et tegn, likevel forstår dere ikke de tingene som skjer midt foran øynene på dere.
3 Na lukela hamba kucha mwijova, ‘Lelu yati kwivya na fula, ndava kunani kudung'u na mahundi gatindili!’ Mwimanya bwina kusoma ulangisu wa kunani, nambu mwangamanya kusoma ulangisu wa lusenje lwa hinu.
4 Chiveleku changasadika! Chigana ulangisu, chipewa lepi ulangisu, nambu nga wulawula wa Yona mweavi mlota wa Chapanga.” Yesu akavaleka, akawuka.
Denne onde og gudløse slekten vil se tegn fra Gud. Det eneste tegnet de kommer til å få se, er det som skjedde med Jona.” Så dro Jesus fra dem og gikk derfra.
5 Vawuliwa vaki pavamali kukupuka kumwambu ya nyanja vakumbwiki kuvya vakosiwi kugega mabumunda.
Da de var på vei over til den andre siden av sjøen, oppdaget disiplene at de hadde glemt å ta med seg brød.
6 Yesu akavajovela, “Mvya mihu na mujiyangalila na ngemeku ya Vafalisayu na Vasadukayu!”
Jesus sa da til dem:”Ta dere i vare for den gjæren som fariseerne og saddukeerne sprer.”
7 Nambu vene vakajovesana, “Ijova genaga ndava tigegili lepi mabumunda.”
”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde at han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.
8 Yesu amanyili maholo gavi, akavajovela, “Nyenye vandu mwemsadika padebe, ndava kyani mwijovesana ndava nakuvya na mabumunda?
Da Jesus hørte de diskutere dette, sa han til dem:”Så svak tro dere har! Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har noe brød?
9 Mwangamanya? Mwikumbuka lepi mabumunda gala mhanu genavalisili vandu vala elufu mhanu ndi madengu galinga gemwamemisi?
Forstår dere fortsatt ingenting? Husker dere ikke den gangen jeg mettet mer enn 5 000 personer med fem brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs?
10 Amala, mabumunda saba gala genavalisili vandu elufu mcheche, wu, madengu galinga ga masigalilu gemwamemisi?
Husker dere ikke den andre gangen da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs?
11 Ndava kyani nakumanya, kuvya navi nakulongalela mambu ga mabumunda? Nambu mjiyangalila na ngemeku ya Vafalisayu na Vasadukayu!”
Hvordan kan dere tro at jeg snakket om brød? Jeg sier på nytt til dere: Ta dere i være for den gjæren som fariseerne og saddukeerne sprer om seg.”
12 Kangi vawuliwa vakamanya kuvya avi nakujova ndava ya ngemeku ya mabumunda, nambu ndava ya mawuliwu ga Vafalisayu na Vasadukayu.
Da forsto de endelig at han med”gjær” mente den falske undervisningen til fariseerne og saddukeerne, og at det var den han advarte dem mot.
13 Yesu peahikili muji wa Kaisalia Filipi, akavakota vawuliwa vaki, “Vandu vijova Mwana wa Mundu ndi nayani?”
Da Jesus kom til området rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene:”Hvem sier folk at jeg, Menneskesønnen, er?”
14 Vakamyangula, “Vangi vijova Yohani Mbatizaji,” “Vangi vijova Eliya na vangi vijova Yelemia, amala mmonga pagati ya Vamlota va Chapanga.”
De svarte:”Noen sier døperen Johannes, noen sier Elia og andre Jeremia eller en av de andre profetene som før i tiden bar fram Guds budskap.”
15 Yesu akavakota, “Na nyenye mwijova nene ndi yani?”
Da spurte han dem:”Hvem tror dere at jeg er?”
16 Simoni Petili akayangula, “Veve ndi Kilisitu, Mwana wa Chapanga mweavi mumi.”
Simon Peter svarte:”Du er Messias, den lovede kongen, Sønn til den Gud som er og blir.”
17 Yesu akajova, “Umotisiwa veve Simoni mwana wa Yona, ndava muni, kawaka mundu yeyoha mweakugubukuli lijambu lenili, nambu Dadi wangu wa kunani.
”Du kan virkelig kjenne deg lykkelig, Simon, sønn av Jonas”, sa Jesus,”for min Far i himmelen har selv vist deg dette. Ingen kan på egen hånd få innsikt i den saken.
18 Nene nikuvajovela, veve ndi Petili, na panani ya litalau lenili yati nijenga msambi wa vandu vevakumsadika Kilisitu. Hati makakala ga lifwa gihotola lepi. (Hadēs g86)
Du er Peter, en klippe, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet. Helvetes krefter skal ikke kunne beseire den. (Hadēs g86)
19 Yati nikupela fungulu za Unkosi wa kunani kwa Chapanga, chochoha cheudinda pamulima yati chidindiwa kunani kwa Chapanga, mewawa chochoha cheudindula pamulima, yati chidinduliwa kunani kwa Chapanga.”
Jeg skal gi deg nøklene inn til Guds nye verden. Du skal få i oppdrag å fortelle menneskene at Gud har erklært dem skyldige, men du skal også fortelle dem at de har blitt fri fra sin skyld.”
20 Kangi Yesu avabesili neju vawuliwa vaki vakotoka kumjovela mundu yeyoha yula kuvya mwene ndi Kilisitu Msangula.
Han forbød disiplene å si til andre at han var Messias, den lovede kongen.
21 Kuhumila penapo Yesu atumbwili kuvajovela hotohoto vawuliwa vaki, kuvya yikumgana ahamba ku Yelusalemu, na kwenuko yati inga'iswa pamahele, ndava ya kuyokiswa na vagogo, na vamteta vakulu na vawula va malagizu ga Chapanga geampeli Musa, kuvya yati ikomiwa na paligono la datu yati iyuka.
Etter dette begynte Jesus å snakke åpent ut med disiplene om at han skulle gå til Jerusalem, og alt som skulle skje der. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde, ville gjøre det slik at han måtte lide mye og til slutt bli drept, men at han på den tredje dagen skulle stå opp fra de døde igjen.
22 Petili akamtola pamhana, akatumbula kumhakalila, “Gakotoka kukuhumila Bambu! Lijambu lenilo langakukolela!”
Peter tok ham da til siden, protesterte og sa:”Gud kommer til å ta hånd om deg, Herre! Dette skal aldri skje med deg!”
23 Nambu Yesu akang'anamuka, akamjovela Petili, “Uwuka palongolo yangu, Setani! Veve ndi Chipingilu changu, maholo gaku lepi ga Chapanga nambu gachimundu.”
Men Jesus vendte seg mot Peter og sa:”Gå bort fra meg, Satan! Du forsøker å få meg til å synde, for det du tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”
24 Kangi Yesu akavajovela vawuliwa vaki, “Mundu yeyoha mweigana kuvya mlanda wangu yikumgana ajibela mwene, atola msalaba waki, anilandayi.
Jesus sa til disiplene:”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og være beredt til å dø.
25 Muni, mundu mweigana kuusangula wumi waki mwene, yati akuuyagisa, nambu mundu mweakuuyagisa wumi waki ndava yangu yati akuupata kavili.
Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil finne det.
26 Wu, mundu yati ipata kyani akapata vindu vyoha vya pamulima na kuuyagisa wumi waki? Amala mundu yati iwusa chindu kiki chivya pandu pa wumi waki?
Hvilken gevinst får et menneske om det blir gitt hele verden i hendene, men samtidig mister det evige livet? Alle pengene i hele verden kan ikke hjelpe et menneske til å få livet tilbake.
27 Ndava muni, Mwana wa Mundu yati ibwela na ukulu wa Dadi waki pamonga na vamitumu vaki va kunani kwa Chapanga, penapo ndi peakumuwuyisila kila mundu ndava ya matendu gaki.
Jeg, Menneskesønnen, skal komme i min Fars herlighet med mine engler og dømme hvert enkelt menneske for det de har gjort.
28 Nikujovela chakaka, vavi vangi bahapa, vifwa lepi changamlola Mwana wa Mundu ibwela avi Nkosi.”
Men tro meg: Noen av dere som nå står her, skal ikke dø før de har sett meg, Menneskesønnen, komme med kongelig makt.”
