Mak 3
1 Mach ave, Jisasɨv we Yakŋ Ohɨrand marɨvai oramɨŋ ekwaŋg ahevomar. Ahevohe waz wɨram pamuh ñɨmar. Omanaka mbɨkɨr han mahoror kɨvahɨv arazɨŋgwɨz onsonz ñɨmar.
Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
2 Mach, wɨram untɨm Farisind hamb Jisasɨh ya oram hɨroŋɨn are ndɨn omanenton wehɨrɨmŋgɨmar. Jisasɨv Yakŋ Ohɨrand Yuŋk Wɨr Ñɨñɨnd haŋ wɨram kehan omanenta sɨz, omanaka mbɨkɨr hamb imbɨr ñɨndari han arɨ ndɨn kampɨhe kaŋarɨŋ arɨmŋgɨmar. Jisasɨv Yakŋ Ohɨrand Yuŋk Wɨr Ñɨñɨnd haŋ ntɨŋ ŋandɨŋi arar kaŋarɨŋ arɨmŋgɨmar.
Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.
3 Mbɨ Jisas werer ñɨmŋgɨzand Jisasɨv wɨram omanaka mahoror kɨvahɨnsɨnd han kamar. Amɨ ai uhɨm mbanaŋ aŋkwañɨmb amar.
Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!
4 Mbɨ ai ñɨzand Jisasɨv wɨram untɨm Farisind han amarɨmar. Arɨ Yakŋ Ohɨrand Yuŋk Wɨr Ñɨñɨnd haŋ enta imbɨr sɨndɨrarɨŋ oh o arɨ enta kɨvah sɨndɨrarɨŋ oh amar. Arɨ wɨram pɨrasɨrɨŋ imbɨr ñɨndari oh o arɨ wɨram mamta orɨndɨrarɨŋ oh amar. Jisasɨv hanave kaz, wɨram untɨm Farisind hamb ya mɨkamŋgɨm.
Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.
5 Az Jisasɨv ndɨŋ werer nde waz mbɨ entacha amamŋgɨz handɨv Jisasɨnd mpɨ hamb pɨraz ndɨŋ aŋkwɨ sɨmar. Ave mbɨ wɨram omanaka mahoror kɨvahɨnsɨnd han kamar. Omanaka amakɨr han irɨvɨr amamb amar. Az mbɨ mbɨkɨr omanaka han irɨvɨr amaz mach mbɨkɨr omanaka hamb imbɨrun ñɨmar.
Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.
6 Avɨz wɨram untɨm Farisind hamb pams haŋon ŋondɨrahe Yakŋ Ohɨrand marɨvai oram han erere omŋgɨmar. We Herotɨnd untɨm men aŋkwezawi Jisas mamta ororndɨv ya orɨmŋgɨmar.
Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
7 Mach, Jisasɨv sezɨrmen aiampɨra han erere yamb ohɨra ondɨhondɨh Galilind ampaŋam omŋgɨmar. Omŋgɨzand wɨram akŋ anchɨ akŋ isupɨr Galilind hamb ŋondɨrahe ndɨn mpehɨromŋgɨmar. Osa anchɨ isupɨr Judiand, aiampɨra ohɨra Jerusalemɨnd, isupɨr Idumeand, yamb ŋkiŋg yamb Jordand, osa anchɨ aiampɨra Tair ikwɨm ñɨmŋgɨmar hamb, mach osa anchɨ aiampɨra Saidon ikwɨm ñɨmŋgɨmar hambez, mbɨ Jisasɨv utuhutuh akŋ han sɨmar han njɨhame ŋondɨrahe ndɨn pɨŋ aimŋgɨmar.
Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,
og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.
9 Jisasɨv wɨram akŋ anchɨ akŋ mahororɨnsɨnd han omanenta sanj. Avɨz itɨ kɨvah hamb ndɨn waw hanaveam ndɨn pɨŋ ŋgorahɨrahɨr kwa aworɨmŋgɨŋg kamŋganj. Nan Yakŋ Ohɨrand nor arɨmŋganj. Az Jisasɨv ndɨŋ ya aŋkarɨpɨr ke erokarar kanj. Yan injambɨr ahe kamŋgɨmɨn aranj. Avɨz osa anchɨ mahororɨnsɨnd hamb ndɨn ŋgɨŋaŋɨn arar mbɨŋ mbɨŋ ŋɨmbɨzo ŋɨmbɨzai kworaŋkworor ndɨn pɨŋ aimŋgɨmar. Osa anchɨ hamb hanavav aimŋgɨzand, Jisasɨv njɨhamɨmar. Yan kware ŋavɨzumŋgɨmɨnj amar. Handɨv mbɨ sezɨrɨh kamar. Yandɨv utɨŋg han hɨrai ikwɨm ŋgambar amar.
Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;
for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.
Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!
Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
13 Mach, Jisasɨv aparɨmaŋ awarohe wɨram kɨra ensamaŋɨn are ramar han oreŋgɨz ndɨn pɨŋ aimŋgɨmar.
Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.
14 Aimŋgɨz mbɨ wɨram kɨra oman ŋkiŋkiŋg undɨmaj han ndɨnmen ñɨmŋgɨz are ŋɨmbɨmar. Ave Jisasɨv ndɨŋ kamar. Nzɨ andɨŋ wɨram kɨra mban amɨ ihɨnd ensaŋ ntɨŋ ŋaŋɨndɨv uyɨzɨŋgwin han ensamin amar. Nzɨ andɨŋ Yakŋ Ohɨrand ya hɨro hɨrai osa anchɨ eŋgweŋgwɨndɨv ensamin amar.
Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet
15 Ave nzɨ andɨŋ itɨ kɨvah kiaŋgworaŋgwaŋgwɨndɨvez ensa ohɨra mach aŋkarɨpɨr eŋgwin amar.
og ha makt til å drive ut de onde ånder,
16 Mach ave, Jisasɨv wɨram oman ŋkiŋkiŋg undɨmaj han ensamamar. Mbɨndɨŋ ensa han mbanɨmb: Saimon, (Jisasɨv ndɨn ensa emŋga mbɨkɨr Pita eŋgwamar), Sebedind nor kɨra undɨmaj han mbɨndɨŋ ensa han Jems Jon, (Jisasɨv undɨmaj han ensa emŋga Boanerges eŋgwamar. Ensa kehand ondo han mbanɨmb: wɨram ya ema ŋkɨraŋgɨrɨnd emamp.) Andru, Filip, Bartolomyu, Matyu, Tomas, Jems Alfiusɨnd nor, Tadius, Saimon untɨm Selotɨnd, mach Judas Iskariot, mbɨ Jisasɨh kambɨrɨñɨrɨnd oman insɨŋ ŋgamɨmar.
og han gav Simon navnet Peter,
og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,
og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus
og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
20 Mach ave, Jisasɨv mbɨkɨr sezɨrmen oramɨŋ ahevomŋgɨmar. Ahevomŋgɨz wɨram akŋ anchɨ akŋ ohɨron hamb Jisasɨnd pɨŋ ai aŋkwezawi ñɨmŋgɨz, handɨv Jisasɨv mbɨkɨr sezɨrmen ntɨŋ ohɨra ŋe unsa nzɨhanave namŋgɨmɨr.
Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.
21 Avɨz Jisasɨnd zɨŋgɨr hamb han njɨhame kamŋgɨmar. Jisasɨv ndɨh eraher awi arɨmŋgɨmar. Ave ndɨn ŋaŋɨn are ŋondɨrahe aimŋgɨmar.
Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.
22 Aimŋgɨzand, wɨram kɨra Jerusalemɨnd ya Mosesɨnd injambɨr ahe sɨkahɨnd hamb aiampɨra ohɨra Jerusalemɨŋ erere ŋketai eretai ñɨhɨri kamŋgɨmar. Itɨ kɨvahɨnd anɨŋnsar han, mbɨkɨr ensa Belsebul, Jisasɨh ŋgɨŋe awarohe ñɨñmbɨri arɨmŋgɨmar. Ave itɨ kɨvahɨnd anɨŋnsar mbanamb Jisasɨh aŋkarɨpɨr eŋgwazand, mbɨ itɨ kɨvah han kiaŋgworaŋgwɨj arɨmŋgɨmar.
Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
23 Hanave kamŋgɨz, Jisasɨv ndɨŋ oreŋgɨz aimŋgɨmar. Aimŋgɨz mbɨ ya ahɨmb mban kamar. Nzɨhanave Satanɨmb Satanonaŋg kiaŋgwɨmɨr amar.
Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?
24 Wɨram isupɨr ohɨra kɨvah wererɨnd emŋga hamb ñɨmɨr amar. Kɨrɨm mbɨkɨr osa anchɨ hamb kwɨri mbon mbon imbɨr ñɨmah re era mpamŋgɨmɨr han isupɨr kehamb nzɨhanave ñɨmɨr amar.
Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,
25 Mach, osa anchɨ zɨŋgɨrɨnd hamb kwɨri mbon mbon imbɨr ñɨmah re era mpamŋgɨmɨr han zɨŋgɨr mbanamb nzɨhanave ñɨmɨr amar.
og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.
26 Mach, Satanɨnd untɨm hamb kwɨri mbon mbon imbɨr ñɨmah re era mpamŋgɨmɨr han mbɨ mɨñɨmŋgɨmɨr amar. Mbɨ mɨŋam kwevɨrɨmŋgɨmɨr amar.
Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
27 Mach, Jisasɨv ekwaŋg ke kamar. Wɨram emŋga hamb utɨzi wɨram aŋkarɨpɨrɨnd oramɨŋ ahevohe hanɨhan mbɨkɨr han mamah ŋɨmbɨmɨr amar. Nend amar. Mbɨ wɨram aŋkarɨpɨr han kɨrɨpaŋ kɨravɨhaz ŋgañɨzand imbɨr hanɨhan han mamah ŋɨmbɨmɨr amar.
Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.
28 Nzɨ andɨŋ mɨŋun kin amar. Wɨramb utuhutuh enta kɨvah sɨndɨramŋgi han, utuhutuh ya kɨvah Yakŋ Ohɨrah yarahe kandɨramŋgi han, Yakŋ Ohɨrav enta kɨvah kehan imbɨr usɨndari amar.
Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;
30 Mbɨ itɨ kɨvahɨv Jisasɨh ŋgɨŋe awarohe ñɨñmbɨri arar kamŋgɨmar. Handɨv Jisasɨv ndɨŋ kamar. Yakŋ Ohɨrav enta kɨvah kehan musɨndɨram amar.
det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.
31 Mach, Jisasɨnd runjɨr hamb mɨŋɨr mbɨndɨŋmen ai injambɨr handɨh aŋkwañɨhɨri osa anchɨ han kamŋgɨmar. Jisasɨh kamŋgɨn ahevaiz arɨmŋgɨmar.
Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.
32 Avɨz osa anchɨ ndɨn ondɨhore ŋgarɨwɨmŋgɨmar hamb ndɨn kamŋgɨmar. Ndɨh wan arɨmŋgɨmar. Yaŋarɨv arunjarmen ai injambɨr handɨh ñɨhɨri nandɨv kamŋgɨmbɨri arɨmŋgɨmar.
Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.
33 Avɨz, Jisasɨv osa anchɨ han kamar. Uñɨman ihɨnd yaŋ namunj amar.
Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
34 Ave mbɨ wɨram akŋ anchɨ akŋ hamb ndɨn ondɨhore ŋgarɨwɨmŋgɨmar han wehɨrehɨr ñi kamar. Mban ihɨnd yaŋ namunj amar.
Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
35 Osa anchɨ hamb Yakŋ Ohɨrand ya njɨhamŋgɨj han ndɨŋ ihɨnd yaŋunj namunj amar.
Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
