Baebrania 6
1 Eyo mana tulei galyo tubeiyegana kuhusu uyumbe wa Kristo, tupalikwa tube ni juhudi kugenda kwenye kukomala, kana tubeke misingi ya toba kuoma mukasi yelo ntopo uhai ni imani ku Nnongo,
La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
2 wala misingi ya mayegeyo ya ubatizo, ni kuabekya maboko, kuyoka kwa bawile, ni hukumu ya milele. (aiōnios g166)
med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom (aiōnios g166)
3 Twatetende eno mana Nnongo atukanikiye kwaa.
Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det.
4 Iwesekana kwaa balyo bapatike nuru awali, bate paya kipawa sa kumaunde, ni kutendwa kuba ashirika ba Roho mtakatifu,
For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd
og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, (aiōn g165)
6 Kisha kabatomboka iwesekana kwaalelo kuabakiya kutoba. Yeno mwalo bate kuusulubisa mwana wa Nnongo kwa mara yana ibele munafsi yabe, kabantenda kigombo sa zihaka hadharani.
og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.
7 Kwa kuwa bwee upokya ula itomboka mara kwa mara kunani yake, ni kuipya mauno ganoike kwa abo batei kasi kubwee. kupokya baraka kuoma kwa Nnongo.
For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud;
8 Lakini mana kubeleka miiba ni manyei, ntopo thamani, lelo ni ibi muhatari ya kulaaniwa mwiso wake kuteketezwa.
men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.
9 Japo tulongela eno, mambwiga apendwa, twanda shawishiwa galyo ganoike kwinu ni galyo gauokovu.
Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.
10 Kwa kuba Nnongo dhalimu kwaa aleba kwaa kasi yinu ni kwaupendo wa muuboniye mwalowa lina lyake, kwaleno mwatumikile baamini na mkebado mwatumikia.
For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.
11 Tupala kila yumo winu abonenye bidii yeyelyo mpaka mwisho mwa uhakika kuba ngangale.
Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,
12 Tukani mube anyongou, lakini mbe afuasi wa balyo barithio ahadi mwalo wa imani ni uvumulivu.
forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.
13 Mana Nnongo ampayi Ibrahimu ahadi, alapike kea nafsi yake mwene, mwalo iwesekanike kwaa kulapa kwa ywenge, maana ntopo ywenge nkolo kuuloka ywembe.
For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:
14 Kakoya, “Hakika nakubariki na nayongeya ubelei wako muno.”
Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;
15 Kwa ndela yeno, Abrahamu apokile selo aaidilwe baada ya kulenda kwa uvumilivu.
og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.
16 Maana badu kulapa kwa yembe nkolo kuloka bembe, ni kwabe kikomo sa masindano goti ni kulapa kwa kugathibitisha.
For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.
17 Palyo Nnongo ateamua kuboneya kwa uwazi kwa baritrhi ba ahadi kusudi lyake linoike libadilika kwaa, athibitishe kwa kulapa.
Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed,
18 Atei eyo kwa ilebe ibe iwesa kwaa kutendebuka, muengo Nnongo awesa kwaa kukoya uboso, twenga tubutukii hifadhi tupate kuyeyelwa mwoyo kukamuliya kwaa ngupu litumaini libekilwe kulonge yitu.
forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,
19 Tubinayo uyasiri kati nanga ngangale ni yakutengema roho yitu, uyasiri wandoyingiya nkati ukiogo ya pazia.
det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget,
