< Baebrania 3 >
1 Eyo alongo atakatifu, ayeketya nkemo wa kunani, mumlogwe Yesu, mtume ni kuhani nkolo wa ukiri witu.
Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
2 Aimwaminifu kwa Nnongo ansangwile, kati Musa ya abi mwaminifu iyeya, munyumba ya Nnongo.
han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
3 Kuba Yesu atekuhesabiwa kuba ni heshima ngolo muno kuloka ya abi nayo Musa, mwalo asenga nyumba abonekana abi ni heshima ngolo kuliko ya nyumba yene.
For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
4 Kila nyumba usengwa ni mundu, lakini ywa asengite kila kilebe ni Nnongo.
Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
5 Musa abi mwaminifu kati mtumishi munyumba ya Nnongo, kapiya ushuhuda wa galyo galongelwa.
og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
6 Kristo ywembe ni mwana wa kuyemia munyumba ya Nnongo. Twenga twa nyumba yake mana tukamwaminiye kwa haraka ni kuamini mufahari ya kuyiamini.
men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
7 Kwa eyo, kati Roho mtakatifu eyo akoya, “leno mana uyowine sauti yake,
Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
8 Kana uutende mwoyo wako kunnonopa kati Aisraeli ya batei muuasi, palyo kageywa mpongote.
da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
9 Gono wabi wakati Tate binu bateniasi kwa kunigeya, ni wakati miaka arobaini babweni matendo gango.
hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
10 Nipulaiswe ni kibelei eso, Nakoiye bandu oba kila mara muminyo yake ni batangite kwa ndela yango.
derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
11 Kati ya nilapike muhasira yango, Bajingya kwaa muraha yango.”
så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
12 Mbe ni m, alango, alongo kwa mwise kuba ni mwoyo mwou wa kutokuyeketya yumo winu, mwoyo wayenda kutalu ni Nnongo ywa abi nkoto.
Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
13 Mpeyane mayegeyo yanoite kila lisoba kila yumo niayabe, ili kila lisoba mbe kamupala, nkati yeno hata yumo kana atendwe mnonou musambi.
men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
14 Mana twi pamope ni Kristomana tuikamana ninye ni kuyema kwitu kwa ngupu kwake kuoma mwanzo hadi mwisho. Kwa leno likoiywe,
for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
15 “Leno mana mwapenya sauti yake, kana muitende mioyo yinu kunonopa, kati ya Aisraeli yabatei wakati wa uasi.”
Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
16 Nyai abo baaniyowine Nnongo ni kaba muasi? Baikwa balyo alongwiye Musa kuoma Misri?
hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
17 Akina nyai Nnongo atekubakasirikia kwa miaka arobaini? Sio pamwepe ni balyo batei sambi, palyo bawile yega yabe yagonzike kulisangwaa?
Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
18 Nyai abo Nnongo aalapile bayingya kwaa kuraha yake, mana balyo kwaa bankotike ywembe?
Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
19 Tubona bawesike kwaa kujingya kuraha mwalo bankotike kwaa.
Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.