< UJobe 30 >
1 Kodwa khathesi abatsha kulami ngensuku bayangihleka, oyise babo engangingabadelela ukubafaka lezinja zomhlambi wami.
Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.
2 Yebo, amandla ezandla zabo ayengaba yini kimi, ukuvuthwa kwabo sekuphelile?
Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?
3 Ngenswelo langendlala bajujukile, bangqathuze elizweni elomileyo, elalikade liyinkangala legwadule.
De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;
4 Abakha imibhida yetshwayi enkotheni, lempande yesihlahla serotemu iyikudla kwabo.
de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.
5 Baxotshwa phakathi kwabantu; bamemeza ngabo kungathi lisela;
Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.
6 ukuthi bahlale eliweni lezihotsha, imigodi yenhlabathi, lamadwala.
I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.
7 Bayakhonya phakathi kwenkotha, babuthane phansi kokhula.
Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,
8 Bangabantwana beziphukuphuku, yebo abantwana abangelabizo; betshaywa, bexotshwa emhlabeni.
barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
9 Khathesi sengiyingoma yabo, sengiyisiga sabo.
Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.
10 Banengwa yimi, bamela khatshana lami; kabayekeli ukungikhafulela ebusweni ngamathe.
De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;
11 Ngoba ukhulule intambo yami, wangicindezela, ngakho balahle itomu phambi kwami.
for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.
12 Ngakwesokunene abatsha bayasukuma, bafuqa inyawo zami, bangivusela indlela zabo zokubhubhisa.
Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.
13 Badiliza indlela yami, bancedisa ukuqhubela phambili incithakalo yami, kabalamncedisi.
De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.
14 Beza kungathi bafohlela esikhaleni esibanzi; phakathi kwencithakalo batheleka.
Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.
15 Izesabiso ziphendukele phezu kwami; baxotshana lodumo lwami njengomoya, lempumelelo yami yedlula njengeyezi.
Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.
16 Khathesi-ke umphefumulo wami uyazithulula phezu kwami; insuku zosizi zingibambile.
Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.
17 Ubusuku bugwaza amathambo ami phakathi kwami, lokungingqathuzayo kakuphumuli.
Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.
18 Ngobunengi bamandla akhe isembatho sami siyaguqulwa; uyangibhinca njengesiphika sebhatshi lami.
Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.
19 Ungiphosele odakeni, senginjengothuli lomlotha.
Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.
20 Ngiyakhala kuwe, kodwa kawungiphenduli; ngiyasukuma, unginanzelele nje.
Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.
21 Usuphenduke waba lesihluku kimi; ngamandla esandla sakho umelana lami.
Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.
22 Ungiphakamisela emoyeni, ungigadise kuwo, ungincibilikisele kusiphepho.
Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;
23 Ngoba ngiyazi ukuthi uzangibuyisela ekufeni, lendlini emiselwe bonke abaphilayo.
for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.
24 Kodwa umuntu kayikwelulela isandla engcwabeni, kumbe encithakalweni yakhe akhalele usizo.
Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
25 Kangimkhalelanga inyembezi yini owayelensuku ezilukhuni, umphefumulo wami wadabuka ngongumyanga?
Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?
26 Lapho ngilindele okuhle, kweza okubi; lapho ngilindele ukukhanya, kweza umnyama.
For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
27 Imibilini yami yabila, kayithulanga, lensuku zosizi zingandulele.
Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.
28 Ngahamba ngilila, kungelalanga; ngasukuma ebandleni ngakhalela usizo.
Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.
29 Ngingumfowabo wemigobho, lomngane wezintshe.
Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.
30 Isikhumba sami simnyama phezu kwami, lamathambo ami atshile ngokutshisa.
Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.
31 Ichacho lami selibe yisililo, lomhlanga wami uyilizwi labakhala inyembezi.
Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.