UJobe 27
1 UJobe wasebuya ephakamisa isaga sakhe wathi:
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 Kuphila kukaNkulunkulu osuse ilungelo lami, loSomandla owenze umphefumulo wami wababa.
Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
3 Isibili ngaso sonke isikhathi umphefumulo usekimi, lomoya kaNkulunkulu usemakhaleni ami,
- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:
4 oqotho indebe zami kaziyikukhuluma okubi, lolimi lwami sibili lungakhulumi inkohliso.
Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
5 Kakube khatshana lami ukuthi ngithi lilungile; ngize ngiphele kangiyikususa ubuqotho bami kimi.
Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
6 Ngizabambelela ekulungeni kwami ngingakuyekeli; inhliziyo yami kayiyikusola ensukwini zami.
Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
7 Isitha sami kasibe njengomubi, longivukelayo njengongalunganga.
La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
8 Ngoba liyini ithemba longamesabiyo uNkulunkulu, esequnyiwe, uNkulunkulu esekhuphile umphefumulo wakhe?
For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
9 UNkulunkulu uzakuzwa yini ukukhala kwakhe, ukuhlupheka sekwehlele phezu kwakhe?
Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
10 Uzazithokozisa yini ngoSomandla? Uzabiza uNkulunkulu yini sonke isikhathi?
Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
11 Ngizalifundisa ngesandla sikaNkulunkulu; okukuSomandla kangiyikukufihla.
Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
12 Khangela, lina lonke likubonile. Pho, kungani selibe yize lokuba yize ngokunjalo?
I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
13 Lesi yisabelo somuntu omubi kuNkulunkulu, lelifa labalesihluku abalemukela kuSomandla.
Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
14 Uba abantwana bakhe besanda, kungokwenkemba, lenzalo yakhe kayiyikusutha isinkwa.
Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
15 Insali zakhe zizangcwatshwa ekufeni, labafelokazi bakhe kabayikukhala inyembezi.
De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
16 Lanxa ebuthelela isiliva njengothuli, elungisa isigqoko njengodaka;
Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
17 angalungisa, kodwa olungileyo uzasigqoka, longelacala uzakwaba isiliva.
så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
18 Wakha indlu yakhe njengenundu, lanjengedumba umlindi alenzayo.
Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
19 Ulala enothile, kodwa kabuthwa; uvula amehlo akhe, kasekho.
Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
20 Izesabiso zizambamba njengamanzi; ebusuku isiphepho sizameba.
Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
21 Umoya wempumalanga uzamthatha, ahambe, umphephule asuke endaweni yakhe.
Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
22 Abesephosela phezu kwakhe angayekeli; phambi kwesandla sakhe uzabaleka isibili.
Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
23 Abantu bazatshaya izandla zabo ngaye, bamncifele endaweni yakhe.
Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
