< U-Ezra 9 >
1 Kwathi ekupheleni kwalezizinto, iziphathamandla zasondela kimi zisithi: Abantu bakoIsrayeli labapristi lamaLevi kabazehlukanisanga lezizwe zamazwe ngokwezinengiso zazo, ezamaKhanani, amaHethi, amaPerizi, amaJebusi, amaAmoni, amaMowabi, amaGibhithe, lamaAmori.
Da alt dette var fullført, kom høvdingene til mig og sa: Hverken Israels folk eller prestene og levittene har skilt sig fra folkene rundt om i landene, som de burde ha gjort på grunn av de vederstyggelige skikker som har rådet blandt dem - blandt kana'anittene, hetittene, ferisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
2 Ngoba bazithathele emadodakazini azo bona lamadodana abo, yaze yaxubana inzalo engcwele lezizwe zamazwe; yebo, isandla seziphathamandla lababusi sasingesokuqala kulesisiphambeko.
For de har tatt hustruer for sig og sine sønner blandt deres døtre, så den hellige ætt har blandet sig med folkene i landene, og høvdingene og forstanderne har vært de første til å gjøre sig skyldige i denne utroskap.
3 Kwathi ngisizwa loludaba ngadabula isembatho sami lebhatshi lami, ngangcothula okwenwele zekhanda lami lendevu zami, ngahlala phansi ngathithibala.
Da jeg hørte dette, sønderrev jeg min kjortel og min kappe og rev hår av hodet og skjegget og satt i stum sorg.
4 Kwasekubuthana kimi wonke othuthumela ngamazwi kaNkulunkulu kaIsrayeli ngenxa yesiphambeko sabathunjwa; ngasengihlala ngithithibele kwaze kwaba ngumnikelo wakusihlwa.
Da samlet de sig hos mig alle de som på grunn av Israels Guds ord var forferdet over de hjemkomnes utroskap, mens jeg satt der i stum sorg like til aftenofferet skulde frembæres.
5 Kwathi ngomnikelo wakusihlwa ngasukuma ekuthotshisweni kwami, lekudabuleni kwami isembatho sami lebhatshi lami, ngaguqa ngamadolo ami, ngelulela izandla zami eNkosini uNkulunkulu wami,
Men ved tiden for aftenofferet reiste jeg mig fra mitt sørgesete i min sønderrevne kjortel og min sønderrevne kappe, og jeg kastet mig på kne og rakte ut mine hender til Herren min Gud
6 ngathi: Nkulunkulu wami, ngilenhloni, ngiyangekile ukuphakamisela ubuso bami kuwe, Nkulunkulu wami, ngoba ububi bethu bandile ngaphezu kwekhanda, lecala lethu selikhule kwaze kwaba semazulwini.
og sa: Min Gud! Jeg skammer mig og blues for å løfte mitt ansikt op mot dig, min Gud! For våre misgjerninger er vokset oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen.
7 Kusukela ensukwini zabobaba besiphakathi kwecala elikhulu kuze kube lamuhla, langenxa yobubi bethu thina, amakhosi ethu, abapristi bethu, sinikelwe esandleni samakhosi amazwe, enkembeni, ekuthunjweni, lekuphangweni, lehlazweni lobuso, njengalamuhla.
Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld like til denne dag, og for våre misgjerninger har vi med våre konger og prester vært overgitt i fremmede kongers hånd, under sverdet, i fangenskap, til plyndring og vanære, som det viser sig på denne dag.
8 Khathesi-ke ngokwesikhatshana umusa wenziwe yiNkosi uNkulunkulu wethu, ukusitshiyela ukuphepha, lokusinika isikhonkwane endaweni yayo engcwele, ukuze uNkulunkulu wethu akhanyisele amehlo ethu, njalo asinike imvuselelo encinyane ebugqilini bethu.
Men nu er for et lite øieblikk nåde blitt oss til del fra Herren vår Gud, så han har levnet og frelst en rest av oss og gitt oss et fotfeste på sitt hellige sted, forat vår Gud kunde la våre øine lyse og gi oss litt ny livskraft i vår trældom.
9 Ngoba siyizigqili, kanti ebugqilini bethu uNkulunkulu wethu kasitshiyanga, kodwa uselulele umusa phambi kwamakhosi ePerisiya, ukusinika imvuselelo, ukuphakamisa indlu kaNkulunkulu wethu, lokumisa amanxiwa ayo, lokusinika umduli koJuda laseJerusalema.
For træler er vi; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trældom, han har latt oss finne nåde hos Persias konger, så de gav oss ny livskraft til å bygge op vår Guds hus og gjenreise dets ruiner og gav oss et hegnet bosted i Juda og i Jerusalem.
10 Khathesi-ke, Nkulunkulu wethu, sizakuthini emva kwalokhu? Ngoba siyitshiyile imilayo yakho,
Men, vår Gud, hvad skal vi si efter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
11 owasilaya yona ngesandla senceku zakho abaprofethi, usithi: Ilizwe elingena kulo ukudla ilifa lalo liyilizwe elingcolileyo ngokungcola kwezizwe zamazwe, ngokunengekayo kwazo eziligcwalise ngakho kusukela ephethelweni kusiya ephethelweni, ngokungcola kwazo.
dem som du gav ved dine tjenere profetene da du sa: Det land I drar inn i for å ta det i eie, er et land som er blitt urent ved de fremmede folks urenhet og ved de vederstyggeligheter som de i sin urenhet har fylt det med fra ende til annen;
12 Ngakho-ke linganiki amadodana azo amadodakazi enu, futhi lingathatheli amadodana enu amadodakazi azo, lingadingi ukuthula kwazo lokuhle kwazo kuze kube phakade ukuze liqine lidle okuhle kwelizwe, lilitshiyele abantwana benu libe yilifa kuze kube phakade.
derfor skal I ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta deres døtre til hustruer for eders sønner, og I skal aldri søke deres velferd og lykke, så I kan bli sterke og få ete av landets gode ting og la eders barn få det til eie for all tid.
13 Lemva kwakho konke okusehleleyo ngenxa yezenzo zethu ezimbi langenxa yecala lethu elikhulu, ngoba wena Nkulunkulu wethu uzibambile ekusijeziseni kancane kulezono zethu, wasinika ukuphepha okunje;
Skulde vi vel nu efter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, og siden du, vår Gud, har spart oss og straffet oss langt under vår misgjerning og latt en rest av oss som denne her bli frelst -
14 sizayephula futhi yini imilayo yakho, sithathane lesizwe salezizinengiso? Kawuyikusithukuthelela yini uze usiqede, kuze kungabi lensali kumbe ukuphepha?
skulde vi da nu atter bryte dine bud og inngå svogerskap med folk som gjør sig skyldige i sådanne vederstyggeligheter? Vilde du ikke da vredes på oss, så det blev ute med oss, og det ikke var nogen som blev frelst eller slapp unda?
15 Nkosi, Nkulunkulu kaIsrayeli, ulungile; ngoba sitshiyelwe ukuphunyuka njengalamuhla. Khangela, siphambi kwakho ecaleni lethu, ngoba kakho ongema phambi kwakho ngenxa yalokhu.
Herre, Israels Gud! Du er rettferdig; for vi er bare en levning, en rest som er blitt frelst, som det kan sees på denne dag; se, vi er nu her for ditt åsyn i vår syndeskyld; for efter det som nu har hendt, kan ingen bli stående for dig.