2 Imilando 19
1 UJehoshafathi inkosi yakoJuda wasebuyela endlini yakhe ngokuthula eJerusalema.
Men Judas konge Josafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem.
2 UJehu indodana kaHanani umboni wasephuma ukumhlangabeza, wathi enkosini uJehoshafathi: Unganceda yini omubi, uthande labo abazonda iNkosi? Ngenxa yalokhu-ke kulolaka phezu kwakho oluvela ebusweni beNkosi.
Da gikk seeren Jehu, Hananis sønn, ut imot ham, og han sa til kong Josafat: Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler det vrede over dig fra Herren.
3 Loba kunjalo izinto ezinhle zitholwe kuwe, ngoba ususile izixuku elizweni, walungisa inhliziyo yakho ukumdinga uNkulunkulu.
Dog er det også funnet noget godt hos dig; for du har utryddet Astarte-billedene av landet og vendt ditt hjerte til å søke Gud.
4 UJehoshafathi wasehlala eJerusalema; wabuya waphuma wahamba phakathi kwabantu, kusukela eBherishebha kusiya entabeni yakoEfrayimi, wababuyisela eNkosini, uNkulunkulu waboyise.
Josafat blev nu en tid i Jerusalem, men siden drog han atter ut iblandt folket, fra Be'erseba like til Efra'im-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
5 Wasemisa abahluleli elizweni kuyo yonke imizi ebiyelweyo yakoJuda, kumuzi ngomuzi.
Og han innsatte dommere i landet, i hver av de faste byer i Juda.
6 Wasesithi kubahluleli: Bonani elikwenzayo, ngoba kalehluleleli umuntu kodwa iNkosi, elani endabeni yokwahlulela.
Og han sa til dommerne: Akt vel på hvad I gjør! For I dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er hos eder så ofte I dømmer.
7 Ngakho-ke uvalo ngeNkosi kalube phezu kwenu, linanzelele likwenze, ngoba eNkosini uNkulunkulu wethu kakulabubi lokukhangela ubuso lokwemukela izivalamlomo.
Så la nu Herrens frykt være over eder, vær varsomme i hvad I gjør! For hos Herren vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver.
8 Futhi leJerusalema uJehoshafathi wasemisa abanye kumaLevi labapristi lakunhloko zaboyise zakoIsrayeli kusahlulelo seNkosi lakumibango, sebebuyele eJerusalema.
Også i Jerusalem innsatte Josafat nogen av levittene og prestene og av Israels familiehoder til å dømme i Herrens saker og i rettstretter, for de var vendt tilbake til Jerusalem.
9 Wasebalaya esithi: Lizakwenza njalo ekuyesabeni iNkosi, ngobuqotho langenhliziyo epheleleyo.
Og han bød dem og sa: Således skal I gjøre i Herrens frykt, med troskap og med udelt hjerte:
10 Lawuphi umbango oza kini ovela kubafowenu abahlala emizini yabo, phakathi kwegazi legazi, phakathi komthetho lomlayo, izimiso lezahlulelo, lizabaxwayisa ukuze bangabi lecala eNkosini, lolaka lwehlele phezu kwenu laphezu kwabafowenu. Lizakwenza njalo, futhi lingabi lacala.
Hver gang det blir lagt frem for eder en rettssak av eders brødre, som bor rundt om i sine byer - enten det nu gjelder en drapssak eller lov og bud, vedtekter og forskrifter - da skal I advare dem, så de ikke synder mot Herren, og det kommer vrede over eder og eders brødre; således skal I gjøre, ellers kommer I til å dra skyld over eder.
11 Khangelani-ke, uAmariya umpristi oyinhloko uphezu kwenu kulo lonke udaba lukaJehova, loZebhadiya indodana kaIshmayeli, umbusi wendlu yakoJuda, kulo lonke udaba lwenkosi; labaphathi amaLevi baphambi kwenu. Qinani likwenze; iNkosi-ke izakuba lolungileyo.
I alle Herrens saker skal ypperstepresten Amarja være eders formann, og i alle kongens saker Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, og levittene skal være tilsynsmenn under eder. Vær nu frimodige og gjør dette, og Herren være med den som gjør hvad rett er!
