< Amahubo 104 >

1 Dumisa uThixo, Oh mphefumulo wami. Oh Thixo Nkulunkulu wami, umkhulu kakhulu; ugqoke inkazimulo lobukhosi.
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 Uyazigoqela ngokukhanya kungathi njengesivunulo; amazulu uyawelula njengethente
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 anqumise intungo zezindlu zangaphezulu zilale phezu kwamanzi. Wenza amayezi inqola yakhe yamabhiza, undiza ngezimpiko zomoya.
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 Wenza izikhatha zomoya zibe yizithunywa zakhe, amalangabi omlilo izinceku zakhe.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 Wawugxilisa umhlaba ezisekelweni zawo; ungeke wagudlulwa.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 Wawembesa ngolwandle njengesivunulo; amanzi ema ngaphezu kwezintaba.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 Kodwa wathi ngokukhwaza amanzi abaleka, ngomsindo wokuduma kwakho asibathela;
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 ageleza phezu kwezintaba, ehlela ezigodini endaweni owamisele kuyo.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 Wamisa umkhawulo angeke aweqe; kasayikubuya awugubuzele njalo umhlaba lanini.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 Wenza imithombo impompozele amanzi ezindongeni; ageleza phakathi kwezintaba,
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 zipha amanzi kuzozonke izinyamazana zeganga; labobabhemi beganga bacitsha lapho ukoma.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 Izinyoni zomoya zakhela eduze kwamanzi; ziyatshiloza phakathi kwezingatsha.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 Uyazithelezela izintaba esezindlini zakhe eziphezulu; umhlaba uyawusuthisa ngezithelo zomsebenzi wakhe.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 Umilisela inkomo utshani, ahlanyelele abantu bona bahlakule kuzuzakale ukudla emhlabathini:
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 iwayini elijabulisa inhliziyo yomuntu, amagcobo enza ubuso bakhe bukhazimule, lesinkwa esilulamisa inhliziyo yakhe.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 Izihlahla zikaThixo ziyathelelwa okwaneleyo, imisedari yeLebhanoni ayihlanyelayo.
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 Izinyoni zakhela kuyo izidleke zazo; ingabuzane lakha indlu yalo ezihlahleni zephayini.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 Izintaba eziphakemeyo ngezamagogo, amawa ayisiphephelo sezimbila.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 Inyanga yehlukanisa izibanga zomnyaka, lelanga liyazi ukuthi litshona nini.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Uletha umnyama, kube sebusuku, lapho zonke izinyamazana zeganga zizingele.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 Izilwane ziyabhonga zifuna inyama yazo zidinga ukudla kwazo kuNkulunkulu.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 Ilanga liyaphuma, zibe sezicatsha; ziyabuyela ezikhundleni zazo zilale.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Umuntu abe esephuma aye emsebenzini wakhe, ayotshikatshika kuze kube ntambama.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 Minengi kanganani imisebenzi yakho, Oh Thixo! Zonke wazenza ngenhlakanipho; umhlaba ugcwele izidalwa zakho.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 Nantuyana ulwandle, uthwaca olungakaya, olunyakazela ngezidalwa ezingelakubalwa izinto eziphilayo ezinkulu lezincinyane.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 Kulapho imikhumbi endenda khona isiyale lale, loleviyathani, isilo owasenza ukuthi sidlale khona.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 Zonke lezi zikhangele kuwe ukuthi uziphe ukudla ngesikhathi esifaneleyo.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 Uthi ungazipha bese zikubuthela ndawonye; uthi ungavula isandla sakho, zisuthiswe ngezinto ezinhle.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 Uthi ungafihla ubuso bakho zitshaywe luvalo; uthi ungathatha umphefumulo wazo, zife zibuyele othulini.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Uthi ungathumela uMoya wakho zidalwe, uwenze ube muhle umhlaba.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 Sengathi inkazimulo kaThixo ingema lanini; sengathi uThixo angathokoza ngemisebenzi yakhe
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 yena okhangela umhlaba uthuthumele, othinta izintaba zithunqe intuthu.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 Ngizahlabelela kuThixo impilo yami yonke; ngizahlabelela indumiso kuNkulunkulu wami lanini nxa ngisaphila.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Sengathi iminakano yami ingamthokozisa, ngoba ngiyathokoza kuThixo.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Kodwa sengathi izoni zinganyamalala emhlabeni lezigangi zingabe zisaba khona. Dumisa uThixo, Oh Mphefumulo wami. Dumisa uThixo, Oh Mphefumulo wami.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!

< Amahubo 104 >