UJobe 30
1 “Kodwa manje bayangiklolodela, amadoda angabantwana kimi, oyise engangingabehlisa ngibelusise izimvu zami.
Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.
2 Amandla ezandla zabo ayengangisiza ngani mina, ngoba amadlabuzane abo ayesephelile;
Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?
3 sebejujukile ngokuswela langendlala, bazula elizweni elomileyo emangweni eyinkangala engelalutho ebusuku.
De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;
4 Enkotheni khonale bakha imibhida emunyu, ukudla kwabo kuzimpande zezihlahla.
de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.
5 Baxotshwa ebantwini bakibo, bathethiswa kungathi babengamasela.
Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.
6 Kwasekumele bahlale ezihotsheni zezifula ezomileyo, ezimbalwini emadwaleni lemilindini emhlabathini.
I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.
7 Bakhonya phakathi kwezihlahla baququbala ezixukwini.
Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,
8 Base bengabantu abaphansi abangaselabizo, sebexotshiwe elizweni.
barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
9 Kodwa manje amadodana abo asengihaya ngengoma; sengiyisiga kubo.
Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.
10 Bayangenyanya njalo bamela khatshana lami; kabathikazi ukungikhafulela ebusweni.
De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;
11 Khathesi njengoba uNkulunkulu eselithukulule idandili lami wangitshaya ngezinhlupheko, sebeklamasa kabasazithinti.
for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.
12 Kwesokunene kwami ixuku liyangihlasela; bathiya inyawo zami ngemijibila bakhe imibundu yokungivimbezela.
Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.
13 Badiliza indlela yami; bayaphumelela ukungibhidliza besithi ‘Akekho ozamsiza.’
De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.
14 Bahlasela ingathi bafohlela esikhaleni esivulekileyo; beza bethululeka phezu kwezinqwaba zamanxiwa.
Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.
15 Ukwesaba okukhulu kungiphethe; isithunzi sami sobuntu singathi siphethwe ngumoya, ukuvikeleka kwami kunyamalala njengeyezi.
Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.
16 Manje impilo yami isincipha; insuku zokuhlupheka zingibambe nko.
Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.
17 Ubusuku bugwaza amathambo ami; lokuqaqamba kobuhlungu bami kakupheli.
Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.
18 Ngamandla akhe amakhulu uNkulunkulu unjengelembu kimi; uyangikhama ngamabheqe entanyeni yami.
Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.
19 Ungivoxela edakeni, ngicina sengiluthuli lomlotha.
Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.
20 Ngikhala kuwe, Oh Nkulunkulu, kodwa kawuphenduli; ngiyasukuma, kodwa uyangikhangela kuphela.
Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.
21 Ungisukela ngesihluku; ungihlasela ngamandla esandla sakho.
Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.
22 Uyangihlwitha ngiphetshulwe ngumoya; ngiphoseke le lale phakathi kwesiphepho.
Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;
23 Ngiyazi ukuthi uzangilalisa phansi ekufeni, endaweni emiselwe konke okuphilayo.
for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.
24 Ngempela kakho ombeka isandla umuntu oswelayo nxa ekhalela ukusizwa esebunzimeni.
Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
25 Kangibakhalelanga yini labo abahluphekileyo? Umoya wami kawubazwelanga usizi abayanga na?
Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?
26 Kodwa ngathi ngilindele ubuhle, kweza ububi; ngathi ngilindele ukukhanya kweza ubumnyama.
For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
27 Ukudunguluka ngaphakathi kwami kakukhawuli; insuku zokuhlupheka zingijamele.
Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.
28 Ngihamba nje ngimnyama kubi, kungesikutshiswa lilanga; ngiyasukuma enkundleni ngicele uncedo.
Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.
29 Sengingumfowabo wamakhanka, umkhula wezikhova.
Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.
30 Isikhumba sami siba mnyama, siyaxathuka; umzimba wami uyatshisa ngomkhuhlane.
Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.
31 Ichacho lami selilungiselwe isililo, lomqangala wami ulindele umkhosi wokukhala.”
Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.
