UJobe 29
1 UJobe waqhubeka ngenkulumo yakhe wathi:
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 “Ngiyaziloyisa lezozinyanga esezadlulayo, lezinsuku uNkulunkulu esangilinda,
Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
3 lapho isibane sakhe sisakhanyisa phezu kwekhanda lami ngihamba ngokukhanya kwakhe emnyameni!
da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
4 Oh, lezinsuku ngisazizwa ukuthi ngiyimi, lapho ubudlelwano obukhulu loNkulunkulu busesendlini yami,
slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
5 lapho uSomandla eseselami labantwabami besaphila lami,
da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
6 lapho indlela yami ifafazwe ngolaza ledwala lingithululela impophoma zamafutha e-oliva.
da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
7 Ekuyeni kwami emasangweni edolobho ngafika ngahlala enkundleni,
Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
8 amajaha angibona agudluka ema eceleni, abadala baphakama bema ngezinyawo;
da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
9 amadoda ayizikhulu athula akaze akhuluma avala imilomo yawo ngezandla zawo;
høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
10 amazwi ezikhulu ehliselwa phansi, inlimi zazo zanamathela olwangeni lwazo.
de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
11 Loba ngubani owangizwayo wakhuluma kuhle ngami, kwathi labo abangibonayo bangibuka,
Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
12 ngoba ngalamulela abayanga abacela uncedo, lezintandane ezazingelamsizi.
For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
13 Indoda eyayisifa yangibusisa; ngenza inhliziyo yomfelokazi yahlabelela.
Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
14 Ngavunula ukulunga njengezigqoko zami; ukwahlulela ngokulunga kwaba yisembatho sami lengwane yami.
Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
15 Ngangingamehlo kwabayiziphofu lezinyawo kwabaqhulayo.
Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
16 Nganginguyise kwabaswelayo; ngayimela indaba yesihambi.
En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
17 Ngawephula amazinyo ababi ngahluthuna labo ababebabambile ngamazinyo abo.
Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
18 Ngakhumbula ngathi, ‘Ngizafela endlini yami, insuku zami zinengi njengezinhlamvu zetshebetshebe.
Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
19 Impande zami zizafinyelela emanzini, amazolo azalala emagatsheni ubusuku bonke.
Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
20 Udumo lwami luzahlala lulutsha kimi, idandili lami lilitsha esandleni sami.’
Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
21 Abantu babengilalela belethemba, belindele ukwelulekwa bethule zwi.
Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
22 Nxa sekukhulume mina, kungakhulumi omunye njalo; amazwi ami ayengena kamnandi ezindlebeni zabo.
Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
23 Babengilindela njengokulindela izulu, bawanathe amazwi ami njengezulu lentwasa.
De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
24 Ngangisithi ngingababobothekela, bathabe bangakholwa; ukukhanya kobuso bami kwakuligugu kubo.
Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
25 Yimi engangibakhethela ukuthi benzeni ngoba ngisanduna kubo; ngangihlala njengenkosi phakathi kwamabutho ayo; ngangifana lomduduzi wabalilayo.”
Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
