< UJobe 17 >

1 “Umoya wami udabukile, insuku zami ziqunyiwe, ithuna lingimelele.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Impela abaklolodayo bangihanqile; amehlo ami asehlezi elinde ulaka lwabo.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Ngipha, Oh Nkulunkulu, lesosibambiso osifunayo. Kambe ngubani omunye ongangenzela lesosibambiso na?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 Usuzivalile ingqondo zabo kabasazwisisi; ngakho kawuzukubayekela bagiye.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 Nxa umuntu angaphika umngane wakhe ukuze ahlawulwe, amehlo abantwabakhe azafiphala.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 UNkulunkulu usengenze ngaba yisiga ebantwini bonke, umuntu okhafulelwa ngabanye emehlweni.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 Amehlo ami asethundubele ngosizi; umdumbu wami wonke usuyisithunzi nje.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Abantu abaqotho kuyabanenga lokhu; abangelacala bayacaphuka ngabangakholwayo.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Kungenani, abalungileyo bazabambelela ezindleleni zabo, kuthi labo abalezandla ezihlanzekileyo baqine.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Kodwa khathesi lina lonke ake lizame futhi! Kangiboni loyedwa ohlakaniphileyo kini.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 Sezidlule insuku zami, amacebo ami asedilikile, kunjalo lezifiso zenhliziyo yami.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 Lababantu bathatha ubusuku njengemini; bathi bebona ubumnyama bathi, ‘Ukukhanya sekusondele.’
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
13 Nxa ikhaya engilithembileyo lilingcwaba kuphela, nxa ngisendlala umbheda wami emnyameni, (Sheol h7585)
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 nxa ngisithi ekuboleni, ‘Baba,’ ngithi empethwini, ‘Mama’ kumbe ‘Dadewethu,’
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 pho lingaphi ithemba lami na? Ngubani ongabona ithemba ngami?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
16 Kuzakwehlela emasangweni okufa na? Sizakwehlela ndawonye othulini na?” (Sheol h7585)
Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol h7585)

< UJobe 17 >