< U-Isaya 59 >
1 Ngeqiniso ingalo kaThixo kayimfitshane ukuba isindise, lendlebe yakhe kayibuthundu ukuba izwe.
Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre.
2 Kodwa ububi benu sebulahlukanise loNkulunkulu wenu; lezono zenu sezisithe ubuso bakhe kini ukuze angezwa.
Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører.
3 Ngoba izandla zenu zingcolisiwe ngegazi, leminwe yenu ingcoliswe yibubi. Izindebe zenu zikhulume amanga lolimi lwenu luhlebeza izinto ezimbi.
For eders hender er flekket av blod, og eders fingrer av misgjerning; eders leber taler løgn, eders tunge taler urett.
4 Kakho odinga ukwahlulela okuhle, kakho okhuluma ecaleni lakhe ngobuqotho. Bathembe ukuphika ngeze bekhuluma amanga; bemula uhlupho, bazale ububi.
Det er ingen som fremfører tale med rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis; de setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har undfanget ulykke og føder elendighet.
5 Bachamisela amaqanda ezinhlangwana, beluke ubulembu besayobe. Langabe ngubani odla amaqanda azo uzakufa, njalo nxa elinye lawo lichanyiselwe kuphuma ibululu.
Basilisk-egg klekker de ut, og spindelvev vever de; den som eter av deres egg, må dø, og trykkes et i stykker, bryter det frem en huggorm.
6 Ubulembu babo kabusizi ekugqokeni; abangeke bazimboze ngabakwenzayo. Izenzo zabo yizenzo ezimbi, izenzo zodlakela zisezandleni zabo.
Deres vev blir ikke til klær, og en kan ikke dekke sig med deres gjerninger; deres gjerninger er ondskaps gjerninger, og det er voldsverk i deres hender.
7 Inyawo zabo zigijimela ukona; bayaphangisa ukuchitha igazi elimsulwa. Imicabango yabo yimicabango emibi; ukuchitha lokubhubhisa kubonakalisa izindlela zabo.
Deres føtter haster til det onde og er snare til å utøse uskyldig blod; deres tanker er ondskaps tanker; det er ødeleggelse og undergang på deres veier.
8 Indlela yokuthula kabayazi; akukho kulunga ezindleleni zabo. Sebenze zaba yimigwaqo ezombelezayo, kakho ohamba ngazo ozakwazi ukuthula.
Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor; sine stier gjør de krokete; hver den som treder på dem, vet ikke av fred.
9 Ngakho-ke ukwahlulela okuhle kukhatshana lathi, lokulunga akufiki kithi. Sidinga ukukhanya, kodwa kulobumnyama kuphela; sidinga ukucazimula, kodwa sihamba emathunzini amnyama.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke; vi venter på lys, og se, det er mørke, vi venter på bare solskinn, og i dypeste natt må vi ferdes.
10 Njengeziphofu siphumputha silandela umduli, siphumputhe indlela yethu njengabantu abangelamehlo. Sikhubeka emini ingathi kukusihlwa; kwabalamandla, sinjengabafileyo.
Vi famler som de blinde efter en vegg, vi famler lik folk som ingen øine har; vi snubler om middagen som i tusmørket, midt iblandt friske er vi som døde.
11 Sonke siyahwabha njengamabhele, sibubule ngosizi njengamajuba. Sidinga ukwahlulela okuhle, kodwa kasikutholi; sidinga ukuhlengwa, kodwa kukhatshana.
Vi brummer som bjørner alle sammen, og som duer kurrer vi; vi venter på retten, og den kommer ikke, på frelsen, og den er langt borte fra oss.
12 Ngoba ukona kwethu kuwe kunengi, lezono zethu zifakaza okubi ngathi. Ukona kwethu kuhlezi kulathi; siyabuvuma ububi bethu,
For våre overtredelser er mange for dig, og våre synder vidner mot oss; våre overtredelser har vi for våre øine, og våre misgjerninger kjenner vi:
13 ukuhlamuka lokungathembeki kuThixo, ukufulathela uNkulunkulu wethu, ukukhuthaza uncindezelo lomvukela, ukukhuluma amanga esiwacabange ngezinhliziyo zethu.
Vi er falt fra Herren og har fornektet ham, vi har gått bort fra vår Gud, vi har talt om undertrykkelse og frafall, vi har undfanget løgnens ord i vårt hjerte og sagt dem ut.
14 Ngakho ukwahlulela okuhle kufuqelwa emuva, ukulunga kume khatshana; iqiniso likhubekile ezindleleni, ubuqotho bungeke bungene.
Derfor er retten blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang,
15 Iqiniso kalitholwa ndawo; oxwaya ububi uyahlaselwa. UThixo wakhangela wadaniswa yikuswelakala kokwahlulela okuhle.
og sannheten blev borte, og den som holdt sig fra det onde, blev plyndret. Og Herren så det, og det var ondt i hans øine at der ingen rett var,
16 Wabona ukuthi kwakungelamuntu, wanengwa yikuthi kakho owayengalamula; ngakho waletha ukukhululwa ngamandla akhe, ukulunga kwakhe kwamqinisa.
og han så at ingen trådte frem, og han undret sig over at det ingen var som førte hans sak. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham,
17 Wagqoka ukulunga njengesivikelo sakhe sasesifubeni, lengowane yensindiso ekhanda lakhe; wagqoka izembatho zokuphindisela njalo wazigoqela ngokutshiseka njengokuzigoqela ngengubo.
og han iklædde sig rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode, og han klædde sig i hevnens klær og svøpte sig i nidkjærhet som i en kappe.
18 Uzaphindisela ulaka ezitheni zakhe, kusiya ngalokho abakwenzileyo; lokujeziswa kwabamelana laye; izihlenge uzaziphindisela ngemfanelo yazo.
Efter deres gjerninger vil han gjengjelde dem, med vrede over sine motstandere, med hevn over sine fiender; øene vil han gjengjelde det de har gjort.
19 Kusukela entshonalanga abantu bazalesaba ibizo likaThixo, njalo kusukela ekuphumeni kwelanga bazadumisa ubukhosi bakhe. Ngoba uzafika njengesikhukhula esifutheleneyo esifuqwa ngumoya kaThixo.
Og i Vesterland skal de frykte Herrens navn, og i Østerland hans herlighet; for den skal komme lik en voldsom strøm som Herrens vær driver avsted.
20 “Umhlengi uzafika eZiyoni, kwabakaJakhobe abavuma izono zabo,” kutsho uThixo.
Og det skal komme en gjenløser for Sion og for dem som omvender sig fra overtredelse i Jakob, sier Herren.
21 “Mina lesi yiso isivumelwano sami labo,” kutsho uThixo. “Umoya wami okuwe, lamazwi ami engiwabeke emlonyeni wakho akuyikusuka emlonyeni wakho, kumbe emilonyeni yabantwabakho, loba emilonyeni yezizukulwane zabo kusukela ngalesisikhathi kuze kube nininini,” kutsho uThixo.
Og dette er den pakt som jeg gjør med dem, sier Herren: Min Ånd, som er over dig, og mine ord, som jeg har lagt i din munn, de skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nu av og til evig tid.