< UHezekheli 33 >

1 Ilizwi likaThixo lafika kimi lisithi:
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 “Ndodana yomuntu, khuluma labantu bakini uthi kubo, ‘Lapho ngiletha inkemba ukumelana lelizwe, abantu balelolizwe bakhethe omunye wamadoda akibo bamenze abe ngumlindi,
Menneskesønn! Tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar en mann av sin midte og setter ham til vekter for sig,
3 abone inkemba isizamelana lelizwe abesetshaya icilongo exwayisa abantu,
og han ser sverdet komme over landet og støter i basunen og advarer folket,
4 lapho-ke nxa loba ngubani ozwa icilongo kodwa angasinaki isixwayiso njalo inkemba ifike imbulale, igazi lakhe lizakuba phezu kwekhanda lakhe.
men den som hører basunens lyd, ikke lar sig advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode;
5 Njengoba ukukhala kwecilongo ekuzwile kodwa kaze asinaka isixwayiso, igazi lakhe lizakuba phezu kwekhanda lakhe. Aluba ubesinakile isixwayiso, ubezazisindisa.
han hørte basunens lyd, men lot sig ikke advare, hans blod skal komme over ham selv; men hadde han latt sig advare, så hadde han berget sitt liv.
6 Kodwa nxa umlindi ebona inkemba isiza angatshayi icilongo axwayise abantu, njalo inkemba ifike ibulale omunye wabo, lowomuntu uzasuswa ngenxa yesono sakhe, kodwa mina ngizabeka umlandu wegazi lakhe kumlindi.’
Men når vekteren ser sverdet komme og ikke støter i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort nogen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.
7 Ndodana yomuntu, sengikwenze umlindi wendlu ka-Israyeli; ngakho zwana ilizwi engilikhulumayo ubanike isixwayiso esivela kimi.
Og du menneskesønn! Til vekter har jeg satt dig for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig.
8 Lapho ngisithi komubi, ‘Wena muntu omubi, uzakufa impela,’ njalo wena ungabe usakhuluma ukuba umyekelise izindlela zakhe, lowomuntu omubi uzafela izono zakhe, njalo mina ngikubeka umlandu wegazi lakhe.
Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
9 Kodwa nxa umxwayisa umuntu omubi ukuba aphenduke ezindleleni zakhe kodwa angenzi njalo, uzafela izono zakhe, kodwa wena uzakuba uzisindisile.
Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.
10 Ndodana yomuntu, tshono kuyo indlu ka-Israyeli uthi, ‘Nanku elikutshoyo ukuthi, “Iziphambeko zethu lezono ziyasisinda, njalo siyacikizeka ngenxa yazo. Pho singaphila njani na?”’
Og du menneskesønn! Si til Israels hus: Således sier I: Våre overtredelser og synder tynger på oss, og for deres skyld visner vi bort; hvorledes kan vi da leve?
11 Tshono kubo uthi, ‘Ngeqiniso elinjengoba ngikhona, kutsho uThixo Wobukhosi, kangithokozi ngokufa kwababi, kodwa ukuba baphenduke ezindleleni zabo baphile. Phendukani! Phendukani ezindleleni zenu ezimbi! Kungani umele ufe, wena ndlu ka-Israyeli?’
Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I dø, Israels hus?
12 Ngakho-ke, ndodana yomuntu, tshono ebantwini bakini uthi, ‘Ukulunga komuntu olungileyo kakuyikumsindisa lapho engalaleli, njalo lobubi bomuntu omubi kabuyikumwisa lapho ephenduka kubo. Umuntu olungileyo, lapho esona, kasoke avunyelwe ukuphila ngenxa yokulunga kwakhe kwakuqala.’
Og du menneskesønn! Si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke frelse ham på den dag han synder, og den ugudelige skal ikke omkomme for sin ugudelighets skyld på den dag han vender om fra sin ugudelighet, og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet på den dag han synder.
13 Nxa ngitshela umuntu olungileyo ukuthi impela uzaphila, kodwa abe esethemba ukulunga kwakhe enze okubi, akukho okwezinto ezilungileyo azenzayo okuzakhunjulwa; uzafela okubi asekwenzile.
Når jeg sier om den rettferdige: Han skal visselig leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger tilregnes ham, men for den uretts skyld som han har gjort, for den skal han dø.
14 Njalo nxa ngisithi emuntwini omubi, ‘Impela uzakufa,’ kodwa aphenduke ezonweni zakhe enze okufaneleyo lokulungileyo,
Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,
15 lapho ebuyisela lokho akuthatha kuyisibambiso salokho akwebolekisayo, abuyisele akwebayo, alandele izimiso ezinika ukuphila, angenzi okubi, uzaphila impela; kasoze afe.
så han, den ugudelige, gir pant tilbake, godtgjør det han har røvet, følger livets bud, så han ikke gjør urett, da skal han visselig leve, han skal ikke dø.
16 Akukho lasinye sezono azenzayo esizakhunjulwa ngaye. Usenze okufaneleyo lokulungileyo; uzaphila impela.
Ingen av de synder som han har gjort, skal tilregnes ham; rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve.
17 Ikanti abantu bakini bathi, ‘Indlela kaThixo kayilunganga.’ Kodwa ngeyabo indlela engalunganga.
Og ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rett. Men det er deres vei som ikke er rett.
18 Nxa umuntu olungileyo eguquka ekulungeni kwakhe enze okubi, uzakufela lokho.
Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø.
19 Njalo nxa umuntu omubi ephenduka ebubini bakhe enze okufaneleyo lokulungileyo, uzaphila ngenxa yokwenzanjalo.
Og når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, så skal han leve.
20 Ikanti, wena ndlu ka-Israyeli, uthi, ‘Indlela kaThixo kayilunganga.’ Kodwa mina ngizakwahlulela lowo lalowo wenu ngokufanele izindlela zakhe.”
Og enda sier I: Herrens vei er ikke rett. Jeg vil dømme eder, Israels hus, hver efter hans ferd.
21 Ngomnyaka wetshumi lambili wokuthunjwa kwethu, ngenyanga yetshumi ngosuku lwesihlanu, umuntu owayebalekele eJerusalema wafika kimi wathi, “Idolobho selinqotshiwe!”
I det tolvte år efterat vi var bortført, i den tiende måned, på den femte dag i måneden, kom det nogen flyktninger fra Jerusalem til mig og sa: Staden er inntatt.
22 Kusihlwa umuntu lowo engakafiki, isandla sikaThixo sasiphezu kwami, njalo wavula umlomo wami umuntu lowo engakafiki ekuseni. Ngakho umlomo wami wawusuvuliwe njalo ngangingasathulanga.
Og Herrens hånd var kommet over mig om aftenen, før flyktningene kom, og han oplot min munn, innen de kom til mig om morgenen; min munn blev oplatt, og jeg var ikke lenger målløs.
23 Ilizwi likaThixo laselifika kimi lisithi:
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
24 “Ndodana yomuntu, abantu abahlala emanxiweni lawana elizweni lako-Israyeli bathi, ‘U-Abhrahama wayengumuntu oyedwa nje kuphela, ikanti ilizwe lalingelakhe. Kodwa thina sibanengi; impela ilizwe siliphiwe njengelifa lethu.’
Menneskesønn! De som bor iblandt grushaugene der borte i Israels land, sier så: Abraham var bare en, og han fikk landet i eie; vi er mange, vi har fått landet til eiendom.
25 Ngakho tshono kubo uthi, ‘Nanku okutshiwo nguThixo Wobukhosi: Njengoba lisidla inyama ilokhu ilegazi lithembe izithombe zenu njalo lichithe legazi, kambe lingaba ngabanikazi belizwe na?
Si derfor til dem: Så sier Herren, Israels Gud: I eter kjøtt med blodet i og løfter eders øine til eders motbydelige avguder og utøser blod - og I skulde eie landet?
26 Lithembe inkemba yenu, lenza izinto ezenyanyekayo, njalo omunye lomunye wenu ungcolisa umfazi kamakhelwane wakhe. Kambe lingaba ngabanikazi belizwe na?’
I trosser på eders sverd, I gjør det som vederstyggelig er, og krenker hverandres hustruer - og I skulde eie landet?
27 Tshono lokhu kubo uthi: ‘Nanku okutshiwo nguThixo Wobukhosi: Ngeqiniso elinjengoba ngikhona, labo abaseleyo emanxiweni bazabulawa ngenkemba, labo abangaphandle egangeni ngizabanikela ezinyamazaneni zeganga ukuba badliwe, njalo labo abasezinqabeni lasezimbalwini bazabulawa yisifo.
Så skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Så sant jeg lever, de som bor blandt grushaugene, skal visselig falle for sverdet, og den som er på marken, ham gir jeg til føde for de ville dyr, og de som er i fjellborgene og i hulene, skal dø av pest.
28 Ngizakwenza ilizwe libe lugwadule oluphundlekileyo, njalo ukuziqhenya kwamandla alo kuzaphela, lezintaba zako-Israyeli zizachitheka kuze kungabikhona odlula kuzo.
Jeg vil gjøre landet til en ørken, en ødemark, og det skal være ute med dets stolte makt, og fjellene i Israel skal ligge øde, så ingen ferdes der.
29 Lapho-ke bazakwazi ukuthi mina nginguThixo, nxa sengenze ilizwe laba lugwadule oluphundlekileyo ngenxa yezinto ezenyanyekayo abazenzileyo.’
Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til en ørken, en ødemark, for alle de vederstyggelige tings skyld som de har gjort.
30 Okunjengawe, ndodana yomuntu, abantu bakini bakhulumisana ngawe emidulini laseminyango yezindlu besithi, omunye komunye, ‘Woza uzekuzwa ilizwi eselifike livela kuThixo.’
Og du menneskesønn! Ditt folks barn taler sammen om dig ved veggene og i husdørene, og alle sier de til hverandre: Kom og hør hvad det er for et ord som utgår fra Herren!
31 Abantu bami bayafika kuwe, njengabajayele ukukwenza, bahlale phambi kwakho ukuba bezwe amazwi akho, kodwa akutshoyo kabakwenzi. Ngemilomo yabo batsho ukuzinikela, kodwa inhliziyo zabo zihawukela inzuzo engafanelanga.
Så kommer de til dig i store skarer, og de setter sig foran dig som mitt folk og hører dine ord, men de gjør ikke efter dem; for det som er efter deres smak, det gjør de, og til vinning står deres hu.
32 Ngempela, kubo wena kawusilutho olungedlula umuntu ohlabela izingoma zothando ngelizwi elihle njalo esitshaya kuhle isiginci, ngoba amazwi akho bayawezwa, kodwa akutshoyo kabakwenzi.
Og se, du er for dem som en yndig sang, som en som har en vakker røst og spiller fagert; de hører dine ord, men gjør ikke efter dem.
33 Nxa konke lokhu sekugcwalisekile njalo impela kuzakwenzakala, lapho-ke bazakwazi ukuthi umphrofethi ubekhona phakathi kwabantu.”
Men når det kommer - og komme skal det - da skal de kjenne at en profet har vært iblandt dem.

< UHezekheli 33 >