< Esaamootkaat 13 >
1 Entiok chaas ni khowah nyia nyootsootte eje angta: Erah loong ah langla Barnabaas, Simoon (mimak ih men rumta), Lusius (Siren nawa angta), Manaen (Kobono Herod ih haakpanta), nyia Sool loong ah ang rumta.
Men i Antiokia, i den derværende Menighed, var der Profeter og Lærere, nemlig Barnabas og Simeon, med Tilnavn Niger, og Kyrenæeren Lukius og Manaen, en Fosterbroder af Fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus.
2 Erah loong ah ih samurangsoom tong rumta doh, Esa Chiiala ih baat rumta, “Barnabaas nyia Sool ngah ih tiim raangtaan ih poon nyuutang, erah moot ah moot suh danje an.”
Medens de nu holdt Gudstjeneste og fastede, sagde den Helligaand: „Udtager mig Barnabas og Saulus til den Gerning, hvortil jeg har kaldet dem.”
3 Neng loong ah samurangsoom ah tong rum ano rang ah soom ih rumta, eno nengnyi khoh ni taajoh rum ano daapkaat rumta.
Da fastede de og bade og lagde Hænderne paa dem og lode dem fare.
4 Esa Chiiala ih kaat thuk nyu ano, Barnabaas nyia Sool Seleukia ni kanyu ano Juuloot ni Sipras hah ni daansoon kanyuuta.
Da de nu saaledes vare udsendte af den Helligaand, droge de ned til Seleukia og sejlede derfra til Kypern.
5 Salamis ni thoknyu ano, Jehudi rangsoomnok ni Rangte jengkhaap baatkaat nyuuta. Nengnyi damdi Joon Maak ah nengnyi roong chosok suh waksiit nyuuta.
Og da de vare komne til Salamis, forkyndte de Guds Ord i Jødernes Synagoger; men de havde ogsaa Johannes til Medhjælper.
6 Paphos maang thokthok juuloot ni hah maathan angta erah di tumkhoom jomrumta, erah di Jehudi nok hah maantaan wasiit heh men ah Bar-Jesus, ngeh ih men rumta warah chomui jomrumta, erah mina rah ih ngah khowah ngeh ih kachaangta.
Og da de vare dragne igennem hele Øen indtil Pafus, fandt de en Troldkarl, en falsk Profet, en Jøde, hvis Navn var Barjesus.
7 Eno erah mih ah langla juuloot dowa kobono joonte angta, kobono ah men Sergias Paulus ngeh ih angta eno erah mina ah rapne ejat mih angta. Erah warah ih Pool nyia Barnabaas ah heh reeni Rangte jengkhaap boichaat suh poon nyuuta.
Han var hos Statholderen Sergius Paulus, en forstandig Mand. Denne kaldte Barnabas og Saulus til sig og attraaede at høre Guds Ord.
8 Enoothong maantaan Elimas (Erah men ah Grik jengkhaap lam ih menha) ah ih tanghaam ih nyuuta, timnge liidoh, kobono ih nengnyi jengkhaap ah phomok hanpi ah ngeh ih samthunta.
Men Elimas, Troldkarlen, (thi dette betyder hans Navn), stod dem imod og søgte at vende Statholderen bort fra Troen.
9 Eno Sool, Pool ngeh ih uh poon kah ih rumta warah Esa Chiiala te angta; Sool ih maantaan taangko ramram ih sok
Men Saulus, som ogsaa kaldes Paulus, blev fyldt med den Helligaand, saa fast paa ham og sagde:
10 ano liita, “An Hakhoh luuwang sah! Mootse kaatse mathan ah erah an raangtaan ih piiara tola. An tenthun mongtham ni ethih totoh thun hu, erah thoidi Teesu tiit ami ah eki eki ih deenbaat hu!
„O, du Djævelens Barn, fuld af al Svig og al Underfundighed, du Fjende af al Retfærdighed! vil du ikke holde op med at forvende Herrens de lige Veje?
11 Amamah doh Teesu ih, edook ih hoon thuk ho eno rangwu latup thang ih pootsiit ang uh.” Lakdamdam di Elimas mik ah nakdat eta, eno heh lak nah joh ano diisiitte taat tum taajota.
Og nu se, Herrens Haand er over dig, og du skal blive blind og til en Tid ikke se Solen.” Men straks faldt der Mulm og Mørke over ham, og han gik omkring og søgte efter nogen, som kunde lede ham.
12 Erah tup ano kobono ih ehanhan ih hanpiita; Teesu tiit nyootsoot nyuuta suh rapne ih paatjaata.
Da Statholderen saa det, som var sket, troede han, slagen af Forundring over Herrens Lære.
13 Sool nyia heh joonte loong ah Paphos nawa Pamphilia ko Perga ngeh ih samnuthung esiit angta di juulam ih daansoon wang rumta, Joon Maak ah erah hah dowa neng ah thiinhaat rum ano Jerusalem ni ngaak wangta.
Paulus og de, som vare med ham, sejlede da ud fra Pafus og kom til Perge i Pamfylien. Men Johannes skiltes fra dem og vendte tilbage til Jerusalem.
14 Neng loong ah Perga nawa Pisidia hadaang Entiok ni thok rum ano, Jehudi naangtongsa ja Jehudi rangsoomnok ni tong karumta.
Men de droge videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidien og gik ind i Synagogen paa Sabbatsdagen og satte sig.
15 Moses Hootthe nyia Khowah loong ih raangthiinta ah weh rum ano, Jehudi rangsoomnok dowa saahaap loong ah ih neng suh maatbaat rumta: “Nga phono loong, noksong paangmeh suh chaankot jengkhaap je abah jeng an.”
Men efter Forelæsningen af Loven og Profeterne sendte Synagogeforstanderne Bud hen til dem og lode sige: „I Mænd, Brødre! have I noget Formaningsord til Folket, da siger frem!”
16 Pool ah toonchap ano, heh lak ah jap damdi jengta: “Ani songtongte Ijirel nok hah nyia Ranglajatte joon awaan loong; nga jeng ah boichaat thaak an!
Men Paulus stod op og slog til Lyd med Haanden og sagde: „I israelitiske Mænd og I, som frygte Gud, hører til!
17 Ijirel mina loong Rangte ih sengte sengwah loong ah Ijip ni nokmah wensang eh songtong kaat suh danje rumta eno erah ni songtong tokdi rapne eh jaat thuk rumta. Rangte ih Ijip hah nawa hechaan hephaan nawa ih doksiit rumta,
Dette Folks, Israels Gud udvalgte vore Fædre og ophøjede Folket i Udlændigheden i Ægyptens Land og førte dem derfra med løftet Arm.
18 eno paang rookbaji heh ih phisaang hah ni rapne ih naan rum ano sokboi riikoi rumta.
Og omtrent fyrretyve Aar taalte han deres Færd i Ørkenen.
19 Rangte ih hah sinat ah jenthuk rum ano Kanaan hah ni hah changte eh hoonthuk rumta.
Og han udryddede syv Folk i Kanaans Land og fordelte disses Land iblandt dem,
20 Chaabaji rookbangnga paang lidi kok semsong rumta. Erah lih adi, Samuel khowah maang dongka di neng mat hoonte nyia tiit hoonte ah dong thukta.
og derefter i omtrent fire Hundrede og halvtredsindstyve Aar gav han dem Dommere indtil Profeten Samuel.
21 Eno Luuwang suk rum kano, Rangte ih Benjamin kuh awang dowa Kis sah Sool ah neng Luuwang paang rookbaji raangtaan ih ang thukta.
Og derefter bade de om en Konge; og Gud gav dem Saul, Kis's Søn, en Mand af Benjamins Stamme, i fyrretyve Aar.
22 Sool ah dokphan ano, Rangte ih Dewid ah Luuwang ang thukta. Rangte ih amah liita: ‘Ngah ih ese chohang mina ah langla Jese sah Dewid, ngah ih tiim li ang erah mootkaat ah heh kah ah.’
Og da han havde taget ham bort, oprejste han dem David til Konge, om hvem han ogsaa vidnede, og sagde: „Jeg har fundet David, Isajs Søn, en Mand efter mit Hjerte, som skal gøre al min Villie.”
23 Dewid sutom Jisu ah, Rangte ih heh kakham jun ih Ijirel mina puipangte ang thukta.
Af dennes Sæd bragte Gud efter Forjættelsen Israel en Frelser, Jesus,
24 Jisu maang raara di, Joon ih Ijirel mina loong asuh baat rumta, maama rangdah ah sekthun ano juutem theng.
efter at Johannes forud for hans Fremtræden havde prædiket Omvendelses-Daab for hele Israels Folk.
25 Eno Joon ih juutem rum ano miloong asuh cheng rumta, ‘Sen ih ngasuh o ngeh ih thun hali? Sen ih bansok han ah ngah tah angkang. Boichaat an! Nga lidoh Heh raaha, ngah bah heh lasong khook haattha uh tah angkang.’
Men da Johannes var ved at fuldende sit Løb, sagde han: „Hvad anse I mig for at være? Mig er det ikke; men se, der kommer en efter mig, hvis Sko jeg ikke er værdig at løse.”
26 “Abraham sutom satoom, Ijirel phoh ano loong, nyia aadi Ranglajatte o mina Rangte rangsoomte eh hoon lan loong asuh jenglang: Khopiiroidong tiit ah seng raangtaan ih kaat thuk hala!
I Mænd, Brødre, Sønner af Abrahams Slægt, og de iblandt eder, som frygte Gud! Til os er Ordet om denne Frelse sendt.
27 Jerusalem ni songte loong nyia neng mihak phokhoh loong ebah neng Pangte ah tajatka, adoleh khowah loong ih raangthiinta le ah naangtongsa rookweh weh rumha ah tajat rumka. Erabah uh khowah jengkhaap ah amiisak ih angla, neng ih Jisu ah kaanju ih rumha.
Thi de, som bo i Jerusalem, og deres Raadsherrer kendte ham ikke; de dømte ham og opfyldte derved Profeternes Ord, som forelæses hver Sabbat.
28 Jisu ah tiim thoilam doh tek haat theng ah lajat rumkaano, Pilat suh tek haat etheng ngeh ih baat rumta.
Og om end de ingen Dødsskyld fandt hos ham, bade de dog Pilatus, at han maatte blive slaaet ihjel.
29 Erah lih adi jirep ah Rangteele ni ban raangthiinta likhiik Jisu ah bangphak dowa datthiin rum ano beng rumta.
Men da de havde fuldbragt alle Ting, som ere skrevne om ham, toge de ham ned af Træet og lagde ham i en Grav.
30 Eno Rangte ih Jisu ah tek nawa ngaaksaat ih thukta,
Men Gud oprejste ham fra de døde,
31 eno Galili nawa Jerusalem ni heh damdi roong kaatte loong ah reeni hedop hedop dongkhoomta. Amadi neng loong ah Ijirel mina raangtaan ih heh tiit baatte angla.
og han blev set i flere Dage af dem, som vare gaaede med ham op fra Galilæa til Jerusalem, dem, som nu ere hans Vidner for Folket.
32 Eno aadi sen suh Ruurang Ese ah thok hui hali; sengte sengwah loong asuh Rangte ih kakhamta jun ih kot ih hali; amadi hesuh hesah loong ah raangtaan ih Jisu ah tek nawa ngaakthing ih thukta. Dewid Bong leedap enyi ni raangha, ‘An nga Sah; chiinnyah ngah an Wah eh hoon lang.’
Og vi forkynde eder den Forjættelse, som blev given til Fædrene, at Gud har opfyldt denne for os, deres Børn, idet han oprejste Jesus;
som der ogsaa er skrevet i den anden Psalme: „Du er min Søn, jeg har født dig i Dag.”
34 Eno Rangte ih tek nawa ngaaksaat tiit ah baatta, mangbeng nah mabah uh tachaamka; ‘Ngah ih Dewid damdi kakham tang ah, Ngah ih romseetam kot ih rumha.’
Men at han har oprejst ham fra de døde, saa at han ikke mere skal vende tilbage til Forraadnelse, derom har han sagt saaledes: „Jeg vil give eder Davids hellige Forjættelser, de trofaste.”
35 Eho ni uh heh ih li eha, ‘An ih toongtang laksuh ah mabah uh beng nah tachaam thukko,’
Thi han siger ogsaa i en anden Psalme: „Du skal ikke tilstede din hellige at se Forraadnelse.”
36 Heh roidong di Dewid ah Rangte tenthun jun ih heh moot ah mokah ano tiita, erah lih adi hete hewah damdi bengkaat ano heh sak ah chaam eta.
David sov jo hen, da han i sin Livstid havde tjent Guds Raadslutning, og han blev henlagt hos sine Fædre og saa Forraadnelse;
37 Enoothong tek nawa ngaaksaat thukta warah bah Rangte ih emah chaam thukmuh.
men den, som Gud oprejste, saa ikke Forraadnelse.
38 Ijirel phoh ano loong, Jisu mendoh ba sen rangdah ah biin anaan choh an ngeh ih baat hi; erah raangtaan ih Moses Hootthe jun di biin anaan lachote loong asuh Jisu suh laalom ano biin anaan choh ah ngeh ih baattaan hi.
Saa være det eder vitterligt, I Mænd, Brødre! at ved ham forkyndes der eder Syndernes Forladelse;
og fra alt, hvorfra I ikke kunde retfærdiggøres ved Mose Lov, retfærdiggøres ved ham enhver, som tror.
40 Erah raangtaan ih, maama teewah ih jat etheng, khowah loong ih baatta ah likhiik sen loong ah emah naktoom ang an:
Ser nu til, at ikke det, som er sagt ved Profeterne, kommer over eder:
41 Sok thaak an teemaang mangda loong! Paatja anno ti an! Chiinnyah ngah reelang ah erah sen ih tabaam hanpi kan, o mina ih taat deen jaangbaat han bah uh ah!”
„Ser, I Foragtere, og forundrer eder og bliver til intet; thi en Gerning gør jeg i eders Dage, en Gerning, som I ikke vilde tro, dersom nogen fortalte eder den.”
42 Pool nyia Barnabaas Jehudi rangsoomnok nawa dokkhoom kanyuuta adi, naangtongsa ja boot nyootsoot esuh we ngaakwang ih hansih ngeh ih miloong ah ih phanbaat rumta.
Men da de gik ud, bad man dem om, at disse Ord maatte blive talte til dem paa den følgende Sabbat.
43 Loongkhoon theng nawa miloong ah tiisoon kano, Jehudi mih nyia Ranglajatte hantek mina Rangte rangsoomte eh hoon rumta eno Pool nyia Barnabaas lilih ih khoom rumta. Pool nyia Barnabaas ih Rangte minchan doh songtong an ngeh ih chaankot jengkhaap ah renbaat ih nyuuta.
Men da Forsamlingen var opløst, fulgte mange af Jøderne og af de gudfrygtige Proselyter Paulus og Barnabas, som talte til dem og formanede dem til at blive fast ved Guds Naade.
44 Jehudi naangtongsa saalih adi samnuh dowa miloong ah Teesu tiitkhaap tiit boichaat ra rumtaha.
Men paa den følgende Sabbat forsamledes næsten hele Byen for at høre Guds Ord.
45 Mih khoonthokta loong ah tup rum ano Jehudi nok hah loong ah ih miksuk ih rumta, Pool jengkhaap thoidi rookmui rum ano kaanju ih rumta.
Men da Jøderne saa Skarerne, bleve de fulde af Nidkærhed og modsagde det, som blev talt af Paulus, ja, baade sagde imod og spottede.
46 Erabah uh Pool nyia Barnabaas ih ehanhan ih lacho laphaan ih baattaan nyu ano li rumta: “Rangte jengkhaap ah sen suh phangbaatjih angta. Enoothong sen ih lakap thoidi nyia khopiiroidong choh theethe tah angke li phiino, Ranglajatte jiinko kati. (aiōnios )
Men Paulus og Barnabas talte frit ud og sagde: „Det var nødvendigt, at Guds Ord først skulde tales til eder; men efterdi I støde det fra eder og ikke agte eder selv værdige til det evige Liv, se, saa vende vi os til Hedningerne. (aiōnios )
47 Seng Teesu ih kotahe jengdang ah langla amah: ‘Ranglajatte loong raangtaan ih sen loong ah weephaak hoon rum taha, timnge liidi arah mongrep dowa loong ah toom puipang rum asuh ah.’”
Thi saaledes har Herren befalet os: „Jeg har sat dig til Hedningers Lys, for at du skal være til Frelse lige ud til Jordens Ende.”
48 Ranglajatte loong ah erah japchaat rum ano, rapne ih tenroon rumta eno Teesu jengkhaap ah phoongpha ih rumta; o mina latek roidong chote ah erah loong ah Kristaan eh hoon rumta. (aiōnios )
Men da Hedningerne hørte dette, bleve de glade og priste Herrens Ord, og de troede, saa mange, som vare bestemte til evigt Liv, (aiōnios )
49 Erah hah adi Teesu Jengkhaap ah noongrep ni ruurangta.
og Herrens Ord udbredtes over hele Landet.
50 Enoothong Jehudi loong ah ih samnuthung dowa Rangte rangsoomte mihak phokhoh nyia Ranglajatte minuh ejat eje loong ah rapne ih dantak rumta. Pool nyia Barnabaas ah miksuk siikhaam ih rum ano erah hah dowa phanjoot haat ih rumta.
Men Jøderne ophidsede de fornemme gudfrygtige Kvinder og de første Mænd i Byen; og de vakte en Forfølgelse imod Paulus og Barnabas og joge dem ud fra deres Grænser.
51 Kaamwah wanyi ah ih neng jeng phaaki nengnyi lah dowa botla ah jaanak nyu ano Ikoniam ko ih kanyuuta.
Men de rystede Støvet af deres Fødder imod dem og droge til Ikonium.
52 Entiok dowa kristaan loong ah sak ni Esa Chiiala kaat kohaano tenroon ih tong rumta.
Men Disciplene bleve fyldte med Glæde og den Helligaand.