< 1 Thesoloniite 4 >
1 Joon awaan loong, hethoondi, sen ih Rangte ah roonthuk anno mame tongsong theng ah seng dowa enyoot ih tahe. Sen loong, ah emamah ju ih tongsong lan. Eno amadi Teesu Jisu Kristo mendoh seng ih sen suh erah tokkhodoh uh ehan han ih boot re an ih sen lasih johi nyia baat suh nookli.
For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi eder i den Herre Jesus at likesom I har lært av oss hvorledes I bør vandre og tekkes Gud, således som I også gjør, så må I enn mere gjøre fremgang deri.
2 Tumeah seng ih sen suh Teesu Jisu chaan nawa ih nyootsoot hi ah ejat ehan.
I vet jo hvilke bud vi gav eder ved den Herre Jesus.
3 Rangte ih sen loong ah esa angsuh nyia mih sanuh sawah damdoh laroomjup thang ih tongthuk suh jam halan.
For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor;
4 Sen esiit esiit ih sen sanuh ah esa lam ih jam anno mame chosong theng ah nyia mamet soomtu theng ah ejat etheng,
at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære,
5 Rangnak mina loong ethih tenthun suh ram rumla likhiik lah angthang.
ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud;
6 Erah raang ih, arah jaat adoh o uh wahoh Kristaan phoh ano damdoh lathet reetheng adoleh lajoonnaam theng. Jaakhoh di uh seng ih baatcho, eno sen loong asuh arah kamkam ih baat hi Teesu ih erah likhiik ih reete loong ah echam etthuk ah.
at ingen skal gjøre sin bror urett og uskjell i det han har å gjøre med ham; for Herren er hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder.
7 Rangte ih ethih lam nah tong raangtaan ih tapoon tahe, erah nang ih esa ih tong suh poon tahe.
For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.
8 Erah thoih, arah loong nyootsoot ha ah o ih daanha erah ih mina jeng tadaanka, erah nang ih sen suh Esa Chiiala kotte wah Rangte jeng ah daanhan.
Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud, som også gir sin Hellige Ånd i eder.
9 Sen loong chamchi nah esiit esiit minchan ih tong an ih raangjih takah jeeka. Sen chamchi nah mame minchan muijih ah sen teeteewah suh Rangte ih enyoot ih tahan.
Men om broderkjærligheten trenger I ikke til at nogen skriver til eder; for I er selv lært av Gud til å elske hverandre;
10 Eno sen uh Masidonia nawa hanpiite loongtang damdi emamah ju ih reeraang lan. Erah thoih joon awaan loong seng ih sen suh baat we hi, erah tokkhodoh uh ehan han ih boot re an.
I gjør det jo også mot alle brødrene i hele Makedonia. Dog formaner vi eder, brødre, at I enn mere gjør fremgang deri,
11 Jaakhoni banbaatti ah likhiik sen roidong ah phanjangjang angsuh thun an, nyia sen mootkaat pakna adoleh sen hasong ah ese ang raangtaan ih ramram ih banthun an.
og at I setter eders ære i å leve stille og ta vare på eders egne ting og arbeide med eders hender, så som vi bød eder,
12 Emah lam ih ba lahanpiite loong ah sen jeng chaat theng ih jen hoon rum ah, eno sen ah o suh uh lakah tuungmaangjih ih hoon an.
forat I kan omgåes sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen.
13 Joon awaan loong, seng ih sen suh etekte loong tiit ah amiisak ih baat suh ramli, laalom lajeete thungjoong rumla likhiik ah, sen loong ah lathungjoong thuk suh ah.
Men vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om de hensovede, forat I ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp.
14 Jisu ah ti ano we ngaaksaat eta ih seng ih hanpi ehi, erah thoih o mina heh suh hanpi ano ti ah erah Rangte ih Jisu damdoh we ngaak siitwan ah.
For så sant Vi tror at Jesus døde og stod op, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med ham.
15 Amadi seng ih sen suh tumjaat nyootsoot hi erah Teesu heteewah ih nyootsoot arah: Teesu raaha sa doh seng ething tongte loong ah tekcho loong ngah nah tajen wangke.
For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede;
16 Erah sa doh Rangte ih eriing baat et arah ang ah, rangsah phokhothoon ah riingraak eah, Rangte liirong ah rengmot et ah, eno rangmong nawa Teesu heh teeteewah ah dat raaha. O mina Jisu suh hanpi ano tiita jaakhoh erah loong ah chaak ngaakthing ah;
for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå;
17 eno erah tokdoh seng o ang ih bah uh ething thoktongte loong ah Teesu damdoh chomui suh neng damdoh jiingmuung khui pong nah thutsiit wanhe. Erah dowa ih seng loong ah saarookwih Teesu damdoh roongtong ih.
derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren.
18 Erah raang ih wasiit wasiit suh sen chamchi nah arah tiitkhaap jun ih chaankot mui an.
Trøst da hverandre med disse ord!