< Romans 9 >

1 Moi Khrista te hosa kotha koi ase. Moi misa nokoi; Pobitro Atma logote moi laga bhitor atma pora moike sakhi di ase,
Sandhed siger jeg i Kristus, jeg lyver ikke, min Samvittighed vidner med mig i den Helligaand,
2 narukhi kene moi laga monte hodai dukh aru kosto bukhi ase.
at jeg har en stor Sorg og en uafladelig Kummer i mit Hjerte.
3 Kelemane mangso phale, moi nijor laga bhai khan nimite moike shrap hoi kene, Khrista pora alag kori dile bhi etu to moi laga itcha ase.
Thi jeg kunde ønske selv at være bandlyst fra Kristus til Bedste for mine Brødre, mine Frænder efter Kødet,
4 Taikhan Israel manu khan ase. Taikhan pali-luwa bacha ase, aru mohima, kosom pora diya niyom, aru niyom laga uphar, aru Isor ke aradhana kora, aru kosom diya vachan sob taikhan logote he ase.
de, som jo ere Israeliter, hvem Sønneudkaarelsen og Herligheden og Pagterne og Lovgivningen og Gudstjenesten og Forjættelserne tilhøre,
5 Taikhan laga baba laga khandan pora he Khrista ahise, mangso hisab te- Jun sob uporte Isor ase. Hodai karone Taike aradhana hobo dibi. Amen. (aiōn g165)
hvem Fædrene tilhøre, og af hvem Kristus er efter Kødet, han, som er Gud over alle Ting, højlovet i Evighed! Amen. (aiōn g165)
6 Kintu Isor laga kosom khan to hari ja nohoi. Kelemane Israel pora aha khan sob to Israel jati pora aha nohoi.
Ikke dog som om Guds Ord har glippet; thi ikke alle, som stamme fra Israel, ere Israel;
7 Aru sob to Abraham laga asol bacha khan nohoi. Kintu “Isaac dwara tumi laga khandan laga naam hobo.”
ej heller ere alle Børn, fordi de ere Abrahams Sæd, men: „I Isak skal en Sæd faa Navn efter dig.”
8 Etu motlob to, gaw mangso pora aha khan Isor laga bacha nohoi. Hoilebi jun bacha Isor laga kosom pora jonom hoise taikhan he Isor laga bacha khan ase.
Det vil sige: Ikke Kødets Børn ere Guds Børn, men Forjættelsens Børn regnes for Sæd.
9 Kelemane kosom te eneka koi kene ase: “Aha saal eneka somoite, moi ghurai kene ahibo, aru ekjon bacha Sarah ke dibo.”
Thi et Forjættelsesord er dette: „Ved denne Tid vil jeg komme, saa skal Sara have en Søn.”
10 Khali etu he nohoi, kintu kitia amikhan laga baba Isaac dwara Rebekah bhi pet te bacha bukhi se-
Men saaledes skete det ikke alene dengang, men ogsaa med Rebekka, da hun var frugtsommelig ved een, Isak, vor Fader.
11 taikhan jonom nohoi kene thakise aru biya bhal eku nakora age te, etu pora he Isor pora basi luwa hisab te aru Tai laga itcha he hobo karone,
Thi da de endnu ikke vare fødte og ikke havde gjort noget godt eller ondt, blev der, for at Guds Udvælgelses Beslutning skulde staa fast, ikke i Kraft af Gerninger, men i Kraft af ham, der kalder,
12 kaam hisab te nohoi, kintu Tai kun pora mati ase - aru taike eneka koise, “Dangor pora chutu ke sewa koribo.”
sagt til hende: „Den ældste skal tjene den yngste,”
13 Likha thaka nisena: “Jacob ke moi morom korise, kintu Esau ke moi ghin korise.”
som der er skrevet: „Jakob elskede jeg, men Esau hadede jeg.”
14 Tinehoile amikhan pora ki kobo? Isor logote adharmik ase naki? Kitia bhi eneka nohoi.
Hvad skulle vi da sige? mon der er Uretfærdighed hos Gud? Det være langt fra!
15 Kelemane Tai pora Moses ke koise, “Moi daya kora khan uporte daya koribo aru morom kora khan ke morom koribo.”
Thi han siger til Moses: „Jeg vil være barmhjertig imod den, hvem jeg er barmhjertig imod, og forbarme mig over den, hvem jeg forbarmer mig over.”
16 Etu karone, manu khan laga itcha pora nohoi, aru kosis kora pora nohoi, kintu Isor kun logote daya ase Tai laga itcha pora he ase.
Altsaa staar det ikke til den, som vil, ej heller til den, som løber, men til Gud, som er barmhjertig.
17 Kelemane Shastro pora Pharoah ke koise, “Etu nimite he moi tumike uthai dise, titia tumikhan uporte moi laga hokti dikhai dibo, aru eneka moi laga naam prithibi sob jagate janai dibo.”
Thi Skriften siger til Farao: „Netop derfor lod jeg dig fremstaa, for at jeg kunde vise min Magt paa dig, og for at mit Navn skulde forkyndes paa hele Jorden.”
18 Etu karone, kun logote Isor pora daya kori bole itcha ase, taike daya kore, kintu jun uporte Tai mon tan kori dibole itcha kore, taikhan ke mon tan kori bole diye.
Saa forbarmer han sig da over den, som han vil, men forhærder den, som han vil.
19 Titia apnikhan pora moike hudibo, “Kile etiya bhi Tai golti pai ase? Kun pora Tai laga itcha ke rukhabo parise?”
Du vil nu sige til mig: Hvad klager han da over endnu? thi hvem staar hans Villie imod?
20 Kintu, O manu, Isor pora itcha kora kaam te alag jowab dibole manu tumi kun ase? Ki saman hath pora bonaise etu saman pora bona manu ke, “Apuni kele moike eneka bonaise eneka kobo pare naki?”
Ja, men, hvem er dog du, o Menneske! som gaar i Rette med Gud? mon noget, som blev dannet, kan sige til den, som dannede det: Hvorfor gjorde du mig saaledes?
21 Kumar ekjon pora ki kolsi bona bole itcha ase, etu bonabo nimite mati uporte tai adhikar nohoi? Aru eke mati pora kolsi ekta sonman nimite aru dusra ekta mamuli te chola bo nimite bona bole tai adhikar ase nohoi?
Eller har Pottemageren ikke Raadighed over Leret til af den samme Masse at gøre et Kar til Ære, et andet til Vanære?
22 Kintu, jodi Isor he Tai laga khong dikha bole aru Tai laga hokti jonai dibole nimite itcha thakise, etu pora he Tai kolsi kunkhan nosto kori bole bonaise, eitu khan ke dhorjo korise koile?
Men hvad om nu Gud, skønt han vilde vise sin Vrede og kundgøre sin Magt, dog med stor Langmodighed taalte Vredes-Kar, som vare beredte til Fortabelse,
23 Jodi Tai pora etu kora Tai laga dhun laga mohima, kolsi khan uporte daya dikha bole korise koile, kun to Tai age pora mohima nimite bonai kene rakhidise?
ogsaa for at kundgøre sin Herligheds Rigdom over Barmhjertigheds-Kar, som han forud havde beredt til Herlighed?
24 Aru jodi Tai pora etu korise, amikhan nimite jun khan ke Tai mati loise, khali Yehudi khan majot nohoi kintu Porjati khan majot pora bhi?
Og hertil kaldte han ogsaa os, ikke alene af Jøder, men ogsaa af Hedninger,
25 Hosea kitab te Tai pora koi ase: “Kun Moi laga jati thaka nai, Moi taikhan ke Moi laga manu khan eneka matibo, Aru kun age te morom napai kene thakise, taike morom kora khan eneka matibo.
som han ogsaa siger hos Hoseas: „Det, som ikke var mit Folk, vil jeg kalde mit Folk, og hende, som ikke var den elskede, den elskede;
26 Aru etu jagate taikhan ke eneka bhi kobo, ‘Tumikhan moi laga manu nohoi,’ Ta te taikhan ke, “Jinda Isor laga bacha khan eneka matibo.’”
og det skal ske, at paa det Sted, hvor der blev sagt til dem: I ere ikke mit Folk, der skulle de kaldes den levende Guds Børn.”
27 Aru Israel nimite Isaiah jor pora awaj chilai kene koi ase, “Israel bacha khan samundar laga balu nisena bisi thakile bhi, Khali basi kene thaka olop jon khan ke he bachabo,
Men Esajas udraaber over Israel: „Om end Israels Børns Tal var som Havets Sand, saa skal kun Levningen frelses.
28 Kelemane Probhu pora prithibi uporte Tai laga kotha deri nohoi kene joldi kaam kori lobo.”
Thi idet Herren opgør Regnskab og afslutter det i Hast, vil han fuldbyrde det paa Jorden.”
29 Aru Isaiah pora koi thaka nisena, “Jodi sorgo Probhu pora amikhan nimite khandan rakhi diya nai koile, Amikhan bhi Sodom aru Gomorrah nisena he hobo asele.”
Og som Esajas forud har sagt: „Dersom den Herre Zebaoth ikke havde levnet os en Sæd, da vare vi blevne som Sodoma og gjorte lige med Gomorra.”
30 Tinehoile, etiya amikhan pora ki kobo? Dharmikta jun to biswas pora pai, etu Porjati khan, kun pora dharmikta hobole bisara nai, taikhan pora he paise naki?
Hvad skulle vi da sige? At Hedninger, som ikke jagede efter Retfærdighed, fik Retfærdighed, nemlig Retfærdigheden af Tro;
31 Kintu Israel, kun he niyom pora dharmikta hobole bisarise, taikhan etu ke niyom dwara pa-a nai naki?
men Israel, som jagede efter en Retfærdigheds Lov, naaede ikke til en saadan Lov.
32 Kile huwa nai? Kelemane taikhan pora etu biswas pora bisara nai, kintu kaam kora pora he pabo eneka bhabise. Taikhan theng lagija pathor te lagi jaise,
Hvorfor? fordi de ikke søgte den af Tro, men som af Gerninger. De stødte an paa Anstødsstenen,
33 eneka likha thaka nisena, “Sabi, Moi Zion te thogar kha pathor ekta rakhidi ase; aru kun pora Taike biswas kore, Tai kitia bhi sorom nahobo.”
som der er skrevet: „Se, jeg sætter i Zion en Anstødssten og en Forargelses Klippe; og den, som tror paa ham, skal ikke blive til Skamme.”

< Romans 9 >