< Mark 8 >
1 Dusra dinte arubi bisi manu joma hoi jaise, aru taikhan logote khabole eku thaka nai. Jisu pora Tai laga chela khan ke matise aru koise,
I de Dage, da der atter var en stor Skare, og de intet havde at spise, kaldte han sine Disciple til sig og siger til dem:
2 “Moi etu sob manu khan ke bisi morom lage, kelemane taikhan tin din pora Ami logote thaki ase, aru etiya taikhan logote khabole eku nai.
„Jeg ynkes inderligt over Skaren; thi de have allerede tøvet hos mig i tre Dage og have intet at spise.
3 Jodi Moi taikhan ke ghor te bhukha pathai dile, taikhan rasta te komjur pora giri jabo pare, kelemane kunba to dur pora ahise.”
Og dersom jeg lader dem gaa fastende hjem, ville de vansmægte paa Vejen, og nogle af dem ere komne langvejsfra.”
4 Titia chela khan Taike jowab dise, “Kote pora kunba yate jongol pora roti ani kene eitu khan ke khila bo paribo?”
Og hans Disciple svarede ham: „Hvorfra skal nogen kunne mætte disse med Brød her i en Ørken?”
5 Tai taikhan ke hudise, “Tumikhan logote kiman ta roti ase?” Taikhan koise, “Sat-ta.”
Og han spurgte dem: „Hvor mange Brød have I?” Og de sagde: „Syv.”
6 Titia Tai taikhan ke matite bohi bole adesh dise, aru Tai sat-ta roti loi Isor ke dhanyavad dise, aru bhangai kene chela khan ke di dise, aru taikhan pora sobke dise.
Og han byder Skaren at sætte sig ned paa Jorden; og han tog de syv Brød, takkede, brød dem og gav sine Disciple dem, at de skulde lægge dem for; og de lagde dem for Skaren.
7 Taikhan logote ekta huru maas thakise, Tai etu bhi loi dhanyavad dikene taikhan ke dibole koise.
Og de havde nogle faa Smaafisk; og han velsignede dem og sagde, at ogsaa disse skulde lægges for.
8 Titia taikhan khai kene aram pai loise, aru bachi juwa khana to sat-ta tukri bhorta uthai loise.
Og de spiste og bleve mætte; og de opsamlede af tiloversblevne Stykker syv Kurve.
9 Aru jun khaise, taikhan char hajar nisena asele, aru Tai taikhan ke jabo dise.
Men de vare omtrent fire Tusinde; og han lod dem gaa bort.
10 Aru Tai joldi nijor chela khan ke naw te uthi kene Dalmanutha laga desh phale jaise.
Og straks gik han om Bord i Skibet med sine Disciple og kom til Dalmanuthas Egne.
11 Titia kunba Pharisee khan ahi Taike hudise aru porikha korise. Taike sorgo pora ekta chihna taikhan ke dikha bole koise.
Og Farisæerne gik ud og begyndte at strides med ham og forlangte af ham et Tegn fra Himmelen for at friste ham.
12 Kintu Tai nijor Atma te dukh paa nisena lamba sans loi koise, “Kile etu yug khan chihna bisari thake? Moi tumikhan ke hosa kobo, etu yug khan ke eku chihna nadibo.”
Og han sukkede dybt i sin Aand og siger: „Hvorfor forlanger denne Slægt et Tegn? Sandelig, siger jeg eder, der skal ikke gives denne Slægt noget Tegn!”
13 Aru Tai taikhan ke chari kene, naw te uthijaise, aru nodi paar kori kene dusra phale jai jaise.
Og han forlod dem og gik atter om Bord og for over til hin Side.
14 Aru chela khan roti lobole pahorise, aru naw te taikhan logote ekta roti pora bisi thaka nai.
Og de havde glemt at tage Brød med og havde kun eet Brød med sig i Skibet.
15 Titia Jisu taikhan ke koise, “Sai rukhi thaki bhi, Herod aru Pharisee laga khomir pora hoshiar thakibi.”
Og han bød dem og sagde: „Ser til, tager eder i Vare for Farisæernes Surdejg og Herodes's Surdejg!”
16 Taikhan apaste kotha korise, kelemane amikhan logote roti nathaka hoise.
Og de tænkte med hverandre: „Det er, fordi vi ikke have Brød.”
17 Kintu Jisu etu jani kene taikhan ke hudise, “Tumikhan roti nathaka karone kele kotha kori ase? Kile etiya bhi najane? Tumi laga mon tan hoi thaki ase?
Og da han mærkede dette, siger han til dem: „Hvorfor tænke I paa, at I ikke have Brød? Skønne I ikke endnu, og forstaa I ikke? Er eders Hjerte forhærdet?
18 Suku thakile bhi, kele nadikhe? Kan thakile bhi, kele nahune? Aru tumikhan yaad nai?
Have I Øjne og se ikke? Og have I Øren og høre ikke? Og komme I ikke i Hu?
19 Jitia Moi pans hajar karone pansta roti bhangai dise, aru tumikhan kiman tukri uthaise?” Taikhan jowab dise, “Baroh-ta tukri uthaise.”
Da jeg brød de fem Brød til de fem Tusinde, hvor mange Kurve fulde af Stykker toge I da op?” De sige til ham: „Tolv.”
20 “Aru jitia Moi char hajar karone sat-ta roti bhangai sele, titia tumikhan kiman ta tukri bhorta kori uthaise?” Taikhan koise, “Sat-ta tukhri uthaise.”
„Og da jeg brød de syv til de fire Tusinde, hvor mange Kurve fulde af Stykker toge I da op?” Og de sige til ham: „Syv.”
21 Titia Tai hudise, “Kile, tumikhan etiya bhi nabuje?”
Og han sagde til dem: „Hvorledes forstaa I da ikke?”
22 Titia Jisu aru chela khan Bethsaida te ahi jaise, aru taikhan suku nadikha manu ekjon Jisu logote loi anise, aru taike chubole binti korise.
Og de komme til Bethsajda. Og man fører en blind til ham og beder ham om, at han vil røre ved ham.
23 Etu karone Tai suku nadikha manu laga hath dhorise aru bosti bahar te loi jaise, aru tai laga suku te thuki kene, Tai hath pora taike chuise aru taike hudise, “Tumi kiba dikhi ase?”
Og han tog den blinde ved Haanden og førte ham uden for Landsbyen og spyttede paa hans Øjne og lagde Hænderne paa ham og spurgte ham, om han saa noget.
24 Aru tai uporte sai koise, “Moi ghas nisena manu jai thaka dikhi ase.”
Og han saa op og sagde: „Jeg ser Menneskene; thi jeg ser noget ligesom Træer gaa omkring.”
25 Titia Tai arubi ekbar hath tai laga suku te chuise, aru tai bhal pora sabo parise aru sapha pora sob dikhibo parise.
Derefter lagde han atter Hænderne paa hans Øjne, og han blev klarsynet og var helbredet og kunde se alle Ting tydeligt.
26 Titia Jisu taike ghor te pathai dise aru koise, “Town te etiya-etiya nimite najabi.”
Og han sendte ham hjem og sagde: „Du maa ikke gaa ind i Landsbyen, [ej heller sige det til nogen i Landsbyen.”]
27 Titia Jisu aru Tai chela khan Caesarea Philippi laga usorte thaka bosti khan te jai jaise. Tai rasta te ja somoite, chela khan hudise, “Manu khan Moike kun ase koi?”
Og Jesus og hans Disciple gik ud til Landsbyerne ved Kæsarea Filippi; og paa Vejen spurgte han sine Disciple og sagde til dem: „Hvem sige Menneskene, at jeg er?”
28 Titia taikhan taike koise, “Baptizma diya John,’ aru kunba koi, ‘Elijah,’ aru kunba koi, ‘Ekjon bhabobadi.’”
Og de sagde til ham: „Johannes Døberen; og andre: Elias; men andre: En af Profeterne.”
29 Tai taikhan ke koise, “Kintu tumikhan Moike ki koi ase?” Peter jowab di koise, “Apuni Khrista ase.”
Og han spurgte dem: „Men I, hvem sige I, at jeg er?” Peter svarede og siger til ham: „Du er Kristus.”
30 Titia Tai kun ase etu kunke bhi nokobi koise.
Og han bød dem strengt, at de ikke maatte sige nogen dette om ham.
31 Aru Jisu taikhan ke sikhabole shuru korise, Manu laga Putro bisi dukh koribo lagibo, bura khan aru prodhan purohit aru likha manu khan Taike namanibo aru morai dibo, aru Tai tin din pichete jee uthijabo.
Og han begyndte at lære dem, at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes af de Ældste og Ypperstepræsterne og de skriftkloge og ihjelslaas og opstaa efter tre Dage.
32 Tai taikhan ke etu kotha sapha pora koi dise, aru Peter Taike alag loijai kene Taike hala korise.
Og han talte dette frit ud. Og Peter tog ham til Side og begyndte at sætte ham i Rette.
33 Kintu Jisu ghurikena chela khan ke saise aru Tai Peter ke galise aru koise, “Saitan! Ami laga usor pora dur hobi, kelemane tumi Isor laga kotha te nohoi, kintu manu laga bhabona te he thake.”
Men han vendte sig og saa paa sine Disciple og irettesatte Peter og siger: „Vig bag mig, Satan! thi du sanser ikke, hvad Guds er, men hvad Menneskers er.”
34 Titia Tai bhir te thaka manu khan aru chela khan ke matise, aru Tai usorte ani kene koise, “Jodi kunba Ami laga piche koribo mon hoile, tai nijorke tyag koribo lage aru nijor Cross uthai loi Ami laga pichete ahibi.
Og han kaldte Skaren tillige med sine Disciple til sig og sagde til dem: „Den, som vil følge efter mig, han fornægte sig selv og tage sit Kors op og følge mig!
35 Kelemane jun nijor jibon bacha bole mon koribo, tai jibon harabo, kintu jun Moi karone, aru susamachar karone nijor jibon harabo, tai bachibo.
Thi den, som vil frelse sit Liv, skal miste det; men den, som mister sit Liv for min og Evangeliets Skyld, han skal frelse det.
36 Karone kunba manu sob prithibi pai loi kene tai nijor jibon haraile, tai ki labh ase?
Thi hvad gavner det et Menneske at vinde den hele Verden og at bøde med sin Sjæl?
37 Karone manu to nijor jibon laga bodli te ki dibo paribo?
Thi hvad kunde et Menneske give til Vederlag for sin Sjæl?
38 Judi biswas nathaka aru paapi yug pora Ami laga kotha ke aru Moi nimite sorom kore, Manu laga Putro bhi jitia Tai laga pobitro duth khan aru Baba laga mohima te ahibo, Tai bhi tai nimite kotha kobole sorom koribo.”
Thi den, som skammer sig ved mig og mine Ord i denne utro og syndige Slægt, ved ham skal ogsaa Menneskesønnen skamme sig, naar han kommer i sin Faders Herlighed med de hellige Engle.”