< Mark 5 >
1 Aru Jisu aru chela khan Galilee Nodi laga dusra phale, Gerasenes jagate ahise.
Og de kom over til hin Side af Søen til Gerasenernes Land.
2 Aru jitia Jisu naw pora ulai ahise, ekjon junke dusto atma pora dhorise, joldi kobor pora ulai ahi kene Taike lok paise.
Og da han traadte ud af Skibet, kom der ham straks i Møde ud fra Gravene en Mand med en uren Aand.
3 Tai kobor te he thake, aru kunbi taike rukhabole manu thaka nai, luha rusi pora bhi bandhi rakhibole napara hoise.
Han havde sin Bolig i Gravene, og ingen kunde længer binde ham, end ikke med Lænker.
4 Kelemane taike bar-bar theng te luha rusi pora bandhi rakhise, kintu tai bhangai di thake. Aru ta te kun bhi taike dhori kene rakhibo paribole takot thaka nai.
Thi han havde ofte været bunden med Bøjer og Lænker, og Lænkerne vare sprængte af ham og Bøjerne sønderslidte, og ingen kunde tæmme ham.
5 Tai rati din hoile bhi hodai pahar te aru kobor te he thake, aru kandi kene tai dhar pathor pora nijorke jokhom kori thake.
Og han var altid Nat og Dag i Gravene og paa Bjergene, skreg og slog sig selv med Stene.
6 Jitia tai dur pora Jisu ke dikhise, tai Jisu phale polaikene jaise aru salam korise.
Men da han saa Jesus langt borte, løb han hen og kastede sig ned for ham
7 Aru tai jor pora kandi kene koise, “Jisu, Porom Prodhan Isor laga Putro? Apuni ami logote ki kaam ase? Ami Isor naam pora Apuni ke anurodh kori ase, amike dukh nadibi.”
og raabte med høj Røst og sagde: „Hvad har jeg med dig at gøre, Jesus, den højeste Guds Søn? Jeg besværger dig ved Gud, at du ikke piner mig.‟
8 Kelemane poila pora Jisu eneka koidisele, “O dusto atma, etu manu pora ulai jabi.”
Thi han sagde til ham: „Far ud af Manden, du urene Aand!‟
9 Titia Tai taike hudise, “Tumi laga ki naam ase?” Aru tai koise, “Ami laga naam Legion ase, kelemane amikhan bisi ase.”
Og han spurgte ham: „Hvad er dit Navn?‟ Og han siger til ham: „Legion er mit Navn; thi vi ere mange.‟
10 Aru tai Jisu ke anurodh korise taikhan ke etu jaga pora bahar napothabo nimite.
Og han bad ham meget om ikke at drive dem ud af Landet.
11 Aru ta te pahar te gahori khan kiba khai thakisele,
Men der var der ved Bjerget en stor Hjord Svin, som græssede;
12 aru biya atma khan Tai logote binti korise, “Amikhan ke gahori laga bhitor te ghusi jabo dibi.”
og de bade ham og sagde: „Send os i Svinene, saa vi maa fare i dem.‟
13 Karone Tai taikhan ke jabole koi dise, titia dusto atma to ulaikene gahori te ghusi jaise, etu sob dui-hajar nisena gahori thakise, rang-khang pora polai ahi kene nodi te giri dubi jaise.
Og han tilstedte dem det. Og de urene Aander fore ud og fore i Svinene; og Hjorden styrtede sig ned over Brinken ud i Søen, omtrent to Tusinde, og de druknede i Søen.
14 Titia jun manu gahori ke khilai thakisele, taikhan polai ahi kene sheher te aru bosti te thaka sobke koi dise, aru ki hoise koi kene manu khan sabole ulai ahise.
Og deres Hyrder flyede og forkyndte det i Byen og paa Landet; og de kom for at se, hvad det var, som var sket.
15 Titia taikhan Jisu logote ahise, aru jun logote Legion thakisele, bhal hoi kene kapra lagai thaka dikhi kene taikhan bhoi khaise.
Og de komme til Jesus og se den besatte, ham, som havde haft Legionen, sidde paaklædt og ved Samling, og de frygtede.
16 Aru etu dusto atma thaka manu logot ki hoise aru gahori khan ke ki hoise etu laga kotha bhi sob manu ke koi dise.
Men de, som havde set det, fortalte dem, hvorledes det var gaaet den besatte, og om Svinene.
17 Titia taikhan Jisu ke etu desh pora jai jabole koise.
Og de begyndte at bede ham om, at han vilde gaa bort fra deres Egn.
18 Aru jitia Jisu naw te uthijaise, jun manu logote biya atma thakisele, tai Jisu logote jabole binti korise.
Og da han gik om Bord i Skibet, bad den, som havde været besat, ham om, at han maatte være hos ham.
19 Hoile bhi Jisu taike Tai logote jabo diya nai kintu koise, “Tumi nijor ghor te jabi, aru tumi laga sathi khan ke kineka tumi laga Probhu pora morom korise aru dangor kaam kori dise etu sob koi dibi.”
Og han tilstedte ham det ikke, men siger til ham: „Gaa til dit Hus, til dine egne, og forkynd dem, hvor store Ting Herren har gjort imod dig, og at han har forbarmet sig over dig.‟
20 Aru etu manu Decapolis te jai kene ta te Jisu pora tai nimite ki kori dise etu sobke koise, aru jiman manu hunise, taikhan sob asurit hoise.
Og han gik bort og begyndte at kundgøre i Dekapolis, hvor store Ting Jesus havde gjort imod ham; og alle undrede sig.
21 Aru jitia Jisu naw pora etu pahar hoi kene jaise, titia dangor bhir Tai logote joma hoi jaise, aru Tai nodi kinar te thakise.
Og da Jesus igen i Skibet var faren over til hin Side, samledes der en stor Skare om ham, og han var ved Søen.
22 Aru sabi, Jairus naam mondoli laga cholawta ekjon ahi Jisu laga theng te giri jaise.
Og der kommer en af Synagogeforstanderne ved Navn Jairus, og da han ser ham, falder han ned for hans Fødder.
23 Aru Tai logote binti kori koise, “Ami laga chutu swali mori bole ase. Tai bhal hoi kene jinda thaki bole Apuni ahibi aru tai uporte Apuni laga hath dibi.”
Og han beder ham meget og siger: „Min lille Datter er paa sit yderste; o! at du vilde komme og lægge Hænderne paa hende, for at hun maa frelses og leve!‟
24 Titia Jisu tai logote jaise, aru bisi joma thaka khan Tai logote ahise, aru dhaka-dhaki kori kene jai thakise.
Og han gik bort med ham, og en stor Skare fulgte ham, og de trængte ham.
25 Aru ekjon mahila baroh saal pora khun jai thaka ta te thakise.
Og der var en Kvinde, som havde haft Blodflod i tolv Aar,
26 Aru bhal kora manu khan logote bisi dukh kori toka poisa sob kharcha kori saise, hoile bhi bhal nohoi, kintu aru bisi biya hoi thakise.
og hun havde døjet meget af mange Læger og havde tilsat alt, hvad hun ejede, og hun var ikke bleven hjulpen, men tværtimod, det var blevet værre med hende.
27 Jitia tai Jisu ki korise etu laga kotha khan hunise, bhir thaka majot pora ahi kene Jisu laga kapra chuise.
Da hun havde hørt om Jesus, kom hun bagfra i Skaren og rørte ved hans Klædebon.
28 Kelemane tai bhabise, “Jodi moi Tai laga kapra khali chubo parise koile, moi bhal hoi jabo.”
Thi hun sagde: „Dersom jeg rører blot ved hans Klæder, bliver jeg frelst.‟
29 Titia tai khun jai thaka rukhi jaise, aru tai laga gaw pora janibo parise bemar bhal hoi jaise.
Og straks tørredes hendes Blods Kilde, og hun mærkede i sit Legeme, at hun var bleven helbredet fra sin Plage.
30 Aru loge-loge te, Jisu bhi Tai pora hokti ulai ja jani loise. Aru Tai ghuri kene ephale-uphale manu khan ke saikene hudise, “Kun pora Ami laga kapra chuise?”
Og straks da Jesus mærkede paa sig selv, at den Kraft var udgaaet fra ham, vendte han sig om i Skaren og sagde: „Hvem rørte ved mine Klæder?‟
31 Kintu Tai chela khan Taike koise, “Sabi manu bisi Apuni ke dhaka-dhaki kori jai ase etu dikhi kene bhi, Apuni koise, ‘Kun Moike chuise?”
Og hans Disciple sagde til ham: „Du ser, at Skaren trænger dig, og du siger: Hvem rørte ved mig?‟
32 Aru kun he Taike chuishe koi kene Tai ghuri kene saise.
Og han saa sig om for at se hende, som havde gjort dette.
33 Aru etu mahila jani loise tai laga bemar bhal hoi jaise aru bisi bhoi hoi kene Jisu laga theng te giri kene Tai logote ki-ki hoise sob hosa koi dise.
Men da Kvinden vidste, hvad der var sket hende, kom hun frygtende og bævende og faldt ned for ham og sagde ham hele Sandheden.
34 Aru Tai taike koise, “Chukri, tumi laga biswas he tumike bhal korise, shanti pora jabi, aru etu bemari pora bhal hoi jabi.”
Men han sagde til hende: „Datter! din Tro har frelst dig; gaa bort med Fred, og vær helbredet fra din Plage!‟
35 Jitia Tai etu kotha koise, kunba manu khan Yehudi cholawta laga ghor pora ahi kene koise, “Tumi laga swali mori jaise. Etiya sikha manu ke kele aru dukh dibo?”
Endnu medens han talte, komme nogle fra Synagogeforstanderens Hus og sige: „Din Datter er død, hvorfor umager du Mesteren længere?‟
36 Kintu taikhan ki koi thakise, etu Jisu huni kene Tai mondoli laga cholawta ke koise, “Bhoi nokoribi. Biswas he rakhibi.”
Men Jesus hørte det Ord, som blev sagt, og han siger til Synagogeforstanderen: „Frygt ikke, tro blot!‟
37 Aru Tai Peter aru James aru James laga bhai John eitu khan ke chari kunke bhi Tai logote jabo diya nai.
Og han tilstedte ingen at følge med sig uden Peter og Jakob og Johannes, Jakobs Broder.
38 Aru titia Tai mondoli laga cholawta laga ghor te ahise, ta te manu khan jor pora hala kori kandi thaka dikhise.
Og de komme ind i Synagogeforstanderens Hus, og han ser en larmende Hob, der græd og hylede meget.
39 Titia Tai bhitor te ahise, aru Tai taikhan ke koise, “Tumikhan kele dukh hoi kene kandi ase? Swali to mora nohoi, kintu tai khali ghumai ase.”
Og han gaar ind og siger til dem: „Hvorfor larme og græde I? Barnet er ikke død, men det sover.‟
40 Aru taikhan Taike hasi dise, kintu Tai taikhan ke bahar te ulai dikene swali laga baba aru ama aru jun manu Tai logote thakise, taikhan ke loi kene bhitor te swali thaka jagate jaise.
Og de lo ad ham; men han drev dem alle ud, og han tager Barnets Fader og Moder og sine Ledsagere med sig og gaar ind, hvor Barnet var.
41 Titia Tai swali laga hath dhori kene koise, “Talitha Koum!” Etu motlob ase: Chutu swali, Moi tumike koi ase, uthibi.”
Og han tager Barnet ved Haanden og siger til hende: „Talitha kumi!‟ hvilket er udlagt: „Pige, jeg siger dig, staa op!‟
42 Aru loge-loge etu swali uthi kene bera bole hoise, - kelemane tai laga umor baroh saal thakise.- Aru taikhan sob bisi asurit hoi jaise.
Og straks stod Pigen op og gik omkring; thi hun var tolv Aar gammel. Og de bleve straks overmaade forfærdede.
43 Kintu Tai kun manu ke bhi janibo nadibi koi kene swali laga baba ama khan ke mana korise aru taike kiba khabole dibi koise.
Og han bød dem meget, at ingen maatte faa dette at vide; og han sagde, at de skulde give hende noget at spise.