< 1 Corinthians 2 >
1 Jitia moi apnikhan logote ahise, bhai khan, moi bisi kotha kobole jana nohoile bhi buddhi kotha khan pora Isor laga lukaikene thaka kotha prochar kori kene aha nohoi.
Og jeg, Brødre! da jeg kom til eder, kom jeg ikke og forkyndte eder Gud Vidnesbyrd med Stormægtighed i Tale eller i Visdom;
2 Kilekoile moi nijor itcha pora apnikhan laga ki hoile bhi janibole mon thaka nai khali Jisu Khrista aru Taike Cross te morai diya laga he nohoile.
thi jeg agtede ikke at vide noget iblandt eder uden Jesus Kristus og ham korsfæstet;
3 Moi apnikhan logote komjur, aru kapi kene bhoi te thakise.
og jeg færdedes hos eder i Svaghed og i Frygt og megen Bæven,
4 Moi laga kotha khan aru prochar khan buddhi laga kotha pora nohoi, kintu Isor laga Atma aru hokti pora kori kene dikhai dise,
og min Tale og min Prædiken var ikke med Visdoms overtalende Ord, men med Ånds og Krafts Bevisning,
5 eneka hoile apnikhan laga biswas to mangso laga buddhi te nathakibo, kintu Isor laga hokti te thakibo.
for at eders Tro ikke skulde bero på Menneskers Visdom, men på Guds Kraft.
6 Etiya amikhan buddhi kotha kowa khan to buja manu khan majote kore, kintu etu jamana laga gyaan nohoi, nohoile bhi etu jamana laga cholawta, jun khan etu prithibi chari kene jai ase taikhan laga kotha nohoi. (aiōn )
Dog, Visdom tale vi iblandt de fuldkomne, men en Visdom, der ikke stammer fra denne Verden, ikke heller fra denne Verdens Herskere, som blive til intet; (aiōn )
7 Hoilebi, amikhan Isor laga buddhiman to bujhi bole napara kotha nisena lukai kene koi, juntu Isor Tai laga kaam nimite amikhan laga prithibi nabona age pora basi kene taiyar kori loise. (aiōn )
men vi tale Visdom fra Gud, den hemmelige, den, som var skjult, som Gud før Verdens Begyndelse forudbestemte til vor Herlighed, (aiōn )
8 Etu jamana laga cholawta khan kun bhi itu gyaan bujhi bole para nai, kele koile jodi taikhan etu bujhi loi, tinehoile taikhan asis laga Probhu ke Cross te mari dibole thaka nai. (aiōn )
hvilken ingen af denne Verdens Herskere har erkendt; thi; havde de erkendt den, havde de ikke korsfæstet Herlighedens Herre; (aiōn )
9 Kintu Shastro te eneka likhi kene ase, “Ki suku pora dikha nai, Aru kan pora huni panai, Aru manu khan laga monte jinda huwa nai, Eitu khan sob Isor pora utu khan nimite taiyar kori kene ase jun Taike morom kore.”
men, som der er skrevet: "Hvad intet Øje har set, og intet Øre har hørt, og ikke er opkommet i noget Menneskes Hjerte, hvad Gud har beredt dem, som elske ham."
10 Kilekoile Isor pora eitu khan sob Tai laga Atma pora he dikhai dise. Kilekoile Atma to sob bisari loi, Isor laga ekdom bhitor kotha khan bhi.
Men os åbenbarede Gud det ved Ånden; thi Ånden ransager alle Ting, også Guds Dybder.
11 Kile mane kun pora ekta manu laga bhabona janibole pare, tai laga bhitor te atma thaka ke chari kene? Thik etu nisena, kun manu bhi Isor laga bhabona janibo napare khali Tai laga bhitor te thaka Atma pora he jane.
Thi hvilket Menneske ved, hvad der er i Mennesket, uden Menneskets Ånd, som er i ham? Således har heller ingen erkendt, hvad der er i Gud, uden Guds Ånd.
12 Kintu amikhan etu prithibi laga atma ke luwa nai, hoile bhi Isor laga Atma jun Tai amikhan ke dise, titia juntu jinis Isor pora amikhan ke eku daam noloikene dise eitu khan ke jani lobo.
Men vi have ikke fået Verdens Ånd, men Ånden fra Gud, for at vi kunne vide, hvad der er os skænket af Gud;
13 Aru amikhan manu laga gyaan pora kotha khan nakoi, Atma pora sikhai diya kotha khan he koi, juntu kotha khan Atma pora amikhan ke koi, etu kotha khan atma te thaka manu khan ke bujhai diye.
og dette tale vi også, ikke med Ord, lærte af menneskelig Visdom, men med Ord, lærte af Ånden, idet vi tolke åndelige Ting med åndelige Ord.
14 Kintu ekjon prithibi manu to Isor laga Atma laga kaam khan lobole na paribo, kele koile eitu khan tai nimite murkho kotha ase, taikhan eitu khan nabuje kelemane taikhan ke bujhai dibole atma to nai.
Men det sjælelige Menneske tager ikke imod de Ting, som høre Guds Ånd til; thi de ere ham en Dårskab, og han kan ikke erkende dem, thi de bedømmes åndeligt.
15 Kintu jun manu Atma te ase taikhan eitu khan sob bujhi bo pare, hoile bhi jun atma te nai, kintu tai nijorke dusra kun bhi bujhi bole napare.
Men den åndelige bedømmer alle Ting, selv derimod bedømmes han af ingen.
16 “Kilekoile kun pora Probhu laga bhabona jane? Kun pora Taike bujhai dibole pare? Kintu amikhan logote Khrista laga bhabona ase.
Thi hvem har kendt Herrens Sind, så han skulde kunne undervise ham? Men vi have Kristi Sind.