Luka 12
1 Gene malangago bhashinkuluimana lugwinjili lwa bhandu maelupu, mpaka kuishila kulibhatana, a Yeshu gubhatandwibhe kwaalugulilanga bhaajiganywa bhabho, Mwiiteiganje na ngedule ya mapalishayo, yani ugulumba.
I mens hadde folk samlet seg i tusentall, slik at de holdt på å trampe hverandre ned. Jesus vendte seg først til disiplene og advarte dem:”Ta dere i vare for læren til fariseerne, den som sprer om seg som gjæren i en deig. De er falske mennesker som bare later som om de er lydige mot Gud.
2 Shakwapi shoshowe shiunishilwe shikaapinga unukulwa, na shoshowe shiishiywe shipinga manyika.
En dag skal sannheten komme fram. Da skal det som er skjult, bli kjent for alle.
3 Kwa nneyo, yowe immeleketenje palubhindu, bhandunji shibhaipilikananje pa shilangaya na yowe imwanyinyitangaga nnyumba nni nng'ugelenje milango, ipinga lunguywa pa shipagala sha nyumba.
Det som er blitt planlagt i det skjulte, skal komme fram i lyse dagen. Det som er hvisket i ørene til noen, skal bli ropt ut fra taket på husene!
4 Ngunakunnugulilanga mwashaambwiga ajangu, nnaajogopanje bhabhulaganga shiilu bhala, ikabheje bhakaakombolanga kutenda shina kupunda shenesho.
Til dere som er vennene mine, sier jeg: Vær ikke redd for dem som vil drepe dere, men som etterpå ikke kan gjøre mer skade.
5 Shininnangulanje gani apinjikwa kujogopwa. Munnjogopanje jwene akombola kubhulaga, na abhulagaga anakombola kunnjaa mundu ku moto gwa kujeanamu. Elo, ngunakummalanjilanga, munnjogopanje jwenejo. (Geenna g1067)
Jeg forsikrer dere at det finnes bare en som har en slik makt at vi alle bør frykte ham, og det er Gud. Han har makt både til å drepe og etterpå kan han kaste i helvete. (Geenna g1067)
6 Bhuli ndyondyo nng'ano ikaushwa kwa ela ishokope? Ikabheje nkali jumo akalibhalika na a Nnungu.
Men ikke en eneste spurv, hvor lite den enn er verdt, er glemt av Gud.
7 Nkali umbo ya mmitwe jenunji a Nnungu bhaimanyi pwili ilingwa. Bhai, nnajogopanje, mmanganya mmambonenji kupunda ndyondyo yaigwinji!
På hver av dere er til og med hårstråene tellet. Dere skal altså ikke bekymre dere! Dere er mer verdt for Gud enn alle spurvene i hele verden.
8 “Kweli ngunakummalanjilanga, mundu jojowe ashangunde palugwinjili, Mwana juka Mundu shankunde pa ashimalaika bha a Nnungu.
Jeg forsikrer dere, om noen åpent bekjenner at han tilhører meg, Menneskesønnen, da skal jeg for Guds engler bekjenne at han tilhører meg.
9 Ikabheje, mundu jojowe angana pa bhandu najwalakwe apinga kanwa pa ashimalaika bha a Nnungu.
Men den som åpent fornekter meg, han vil selv bli fornektet for Guds engler.
10 “Jojowe abheleketa malobhe ga nyata kuka Mwana juka Mundu shaleshelelwe, ikabheje akunkupulu Mbumu jwa Ukonjelo akaleshelelwa.
Det er slik at mennesker som sier noe imot meg, Menneskesønnen, kan få tilgivelse, men den som spotter Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt.
11 “Mmanganya pushibhampelekanje mmashinagogi kuukumulwa na bhatagwala na bhakulungwanji, nnakolanje lipamba lya shana bhuli pushimwitapulanje eu muubheleketelo.
Når de trekker dere for domstolene i synagogene, og dere blir forhørt av makthavere og dommerne, da skal dere ikke være bekymret for hvordan dere skal forsvare dere eller for hva dere skal si.
12 Pabha popo pepo Mbumu jwa Ukonjelo shannjiganyanje sha bheleketa.”
Guds Hellige Ånd vil i samme øyeblikk la dere få vite nøyaktig hva dere skal si.”
13 Mundu jumo nnugwinjili lwa bhandu lula gwabhalugulile a Yeshu, “Mmaajiganya, munnugulile nkulwangu tugabhane ulishi gubhatuleshele atati.”
Da ropte noen i folkemassen:”Mester, si til min bror at han skal dele arven fra vår far med meg.”
14 A Yeshu gubhannjangwile, “Ambwiga, gani amishile nne kubha akimu na nkugabhanya jwenunji?”
Men Jesus svarte:”Min venn, hvem har satt meg til dommer, slik at jeg skal avgjøre tvister mellom dere?”
15 Bhai a Yeshu gubhaalugulilenje bhowenji, “Mwiiteiganje na shilokoli shoshowe, pabha gumi uka mundu ukatamila ga gwinji gwa indu yakwete.”
Så sa han til alle:”Ta dere i være for pengebegjæret! Om et menneske har aldri så mye penger, vil det aldri kunne kjøpe seg det evige livet.”
16 Kungai gubhaatanjilenje lutango, “Ashinkupagwa mundu jumo tajili, atungwile yalya munngunda gwakwe.
For å understreke hva han mente, fortalte han et bilde. Han sa:”En rik bonde hadde fått en kjempeavling.
17 Jwene mundujo gwaganishiye muntima gwakwe, ‘Shindende bhuli na nne nangali pagosheya yalya yangu?
Lagrene var så overfylte at det ikke gikk å få inn mer, og han gikk derfor og spekulerte på hva han skulle gjøre.
18 Shindende nnei, shimomole nngokwe yangu na shinjenje jikulungwa, mwenemo shimishe yalya yowe na indu yangu.
Til slutt sa han:’Nå vet jeg det, jeg river ned de gamle lagrene og bygger nytt og større. Da får jeg plass både til avlingen og alt det andre jeg eier.
19 Penepo shiniibheleketele shamuntima, nnaino ukwete shibhiko sha pwaa yaka ya igwinji. Bhai pumulila, gwiilile na gwiing'wele na kuangalila.’
Så kan jeg slå meg til ro og si til meg selv: Du har samlet så mye at det rekker i mange år. Nå kan du koble av! Spis, drikk og vær glad!’
20 Ikabheje a Nnungu gubhannugulile, ‘Mmangumba mmwe, shilo sha lelo ntima gwenu upinga tolwa. Na indu yowe imwiibhishile ila shiibhe ikeni?’”
Men Gud sa til mannen:’Din dåre, allerede i natt skal du dø! Hvem skal da få alt det du har spart deg opp?’
21 A Yeshu gubhamalishiye kwa bheleketa, “Na malinga mundu akwiibhishila indu nnyene, ikabheje kwa a Nnungu jwangali shindu.”
Slik går det for den som samler seg rikdom på jorden, men er fattig i Guds øyne.”
22 Kwa nneyo a Yeshu gubhaabhalanjilenje bhaajiganywa bhabho, “Kwa lyene ligongolyo, nnakolanje lipamba ga shalya sha lamila, wala ga iwalo.
Jesus vendte seg igjen til disiplene og sa:”Derfor sier jeg dere: Bekymre dere ikke for hvordan dere skal klare livet, hvordan dere skal få mat å spise og klær å ha på dere.
23 Pabha gumi ni gwa mmbone kupunda shalya, na shiilu ni sha mmbone kupunda iwalo.
Det finnes viktigere saker i livet enn mat og klær.
24 Nngalolanje makungulu, gakapanda na gakaneng'ena na wala gangali nngokwe jojowe. Nkali nneyo a Nnungu bhanakugaliya. Mmanganya ni bhammbonenji kupunda ijuni!
Se på ravnene! De bekymrer seg ikke for hva de skal spise. De verken sår, høster, eller skaffer seg forrådskammer og lagerplass, men Gud gir dem likevel mat. Er ikke dere mye mer verd for han enn det fuglene er?
25 Gani munkumbi gwenunji kwa lajilila kwakwe akombola kwiijenjesheya kapela lyubha limo lya gumi gwakwe?
Hva tjener det til å bekymre seg? Kan det forlenge livet med en eneste time? Naturligvis ikke!
26 Bhai, monaga nkakombolanga kutenda shindu shishoko malinga shenesho, kwa nndi nnajililanje na ganago?
Dersom dere nå ikke en gang kan klare å gjøre så lite med antall levedager, hvorfor bekymrer dere da for alt det andre?
27 Nnolanje malubha ga mukonde shigakuti bhulika. Gakapota wala gakaluka. Ikabheje ngunakummalanjilanga, nkali a Shelemani na shuma kwabho kowe bhangawashwa kwa konja malinga lilubha limo.
Se på liljene hvordan de vokser. De arbeider ikke og skaper ingen klær. Likevel forsikrer jeg dere at ikke en gang kong Salomo i all sin prakt var så vakkert kledd som de.
28 Bhai ibhaga, a Nnungu bhanakuliwasha nneyo liamba lya mukonde linkulibhonanga lelo na malabhi linaleshelwa pamoto, bhuli, mmanganya bhakanng'washanga kupunda genego? Mmanganya bha ngulupai jishoko!
Dersom nå Gud gir så vidunderlige klær til gresset, som står i dag på marken og i morgen blir kastet på bålet, skulle han ikke da ordne med klær til dere? Stoler dere fortsatt så lite på Gud?
29 “Bhai nnaabhushilanje ga shalya eu ga ya papila wala nnakolanje lipamba.
Ikke driv å gruble på hva dere skal spise og drikke. Ikke vær bekymret for slikt.
30 Pabha bhandu bhowe bhakakwaamanyanga a Nnungu, yeneyo peyo ni ibhaabhushilanga. Ikabheje Ainabhenunji bhamumanyi kuti mmanganya nnakwiipinganga yene induyo.
Gjør ikke som folk i verden som ikke kjenner Gud. De jager etter alt dette og bekymrer seg hele tiden. Deres Far i himmelen vet allerede hva dere trenger.
31 Ikabhe nng'abhushilanje oti Upalume gwa a Nnungu, na ina yowe shimpatanje.”
Han vil gi dere alt dette med glede, dersom dere først og fremst ser til at han får regjere blant dere.
32 “Nnajogopanje, mmandunji bha likundi lishoko! Pabha Ainabhenunji bhashiengwa kumpanganga Upalume gwabho.
Vær altså ikke redde for framtiden, dere som er min lille flokk av disipler. Deres Far i himmelen har besluttet at dere skal få være hans eget folk.
33 Nng'ushanje indu yenunji, mmbiyayo mwaapanganje bhaalaga. Mwialashiyanje mipatila jangalala nikwiibhishila shibhiko kunnungu kuikaamala. Kweneko bhagwii bhakajinjilanga, wala mang'ong'ota gakaalibhia.
Selg det dere eier og gi til de fattige. Dere samler dere da en skatt i himmelen, i en lommebok som aldri blir slitt ut. Der er skatten sikkert oppbevart. Ingen kan stjele den og den beholder alltid sin verdi.
34 Pabha pushili shibhiko shenu na ntima gwenu shigubhe popo.
Dersom skatten deres finnes i himmelen, vil også hjertet og tankene deres være der.
35 “Mmanganje tayali kwa liengo, na kandili yenunji ilikolela,
Vær alltid beredt og klar til å tjene.
36 mmanganje malinga bhatumishi bhakwaalindililanga bhakulungwa bhabhonji bhabhuje kukopoka kundoa, nkupinga shangu bhaugulilanje pushibhaolishiyepo.
Vær som tjenere som venter på at herren deres skal komme hjem fra en bryllupsfest. De holder seg våkne og beredt slik at de raskt kan åpne døren for sin herre når han banker på.
37 Mbaya bhene bhatumishi bhakulungwa bhabhonji pushibhabhuje, shibhaaimananje bhalisheyanga! Kweli ngunakummalanjilanga, bhene bhakulungwabho shibhaibhishe ukoto kwa liengo, nikwaatamikanga bhalyanganje shalya, akuno bhalikwaatumishilanga.
En ekstra belønning venter dem som er beredt når herren kommer. Ja, jeg forsikrer dere at han vil selv gjøre seg klar til å tjene, og han vil la dem som er beredt, få slå seg ned ved bordet for å spise mens han selv serverer dem.
38 Nkali bhabhuje pakati shilo eu kumashelo, mbaya bhene bhatumishi bhushiaimananje bhalisheyanga!
Kanskje kommer han ikke før ved midnatt eller til og med like før morgendemringen. Men en ekstra belønning venter dem som er beredt.
39 Mmumanyanje kuti, kaliji nnyene nyumba akagamanyi malanga ga kwiya nngwii, akasheshiye, wala akanaleshe nyumba jakwe jibhomolwe.
La meg ta et annet eksempel: Dersom huseieren visste når tyven tenkte å forsøke seg på innbrudd, da ville han selvfølgelig hindre ham i å bryte seg inn.
40 Nneila peila numbe mmanganya mmanganje muulolelo, pabha Mwana juka Mundu anakwiya malanga gunkakugalolelanga.”
Vær også dere beredt, for jeg, Menneskesønnen, kommer tilbake når dere minst av alt venter det.”
41 A Petili gubhaabhushiye a Yeshu, “Mmakulungwa, lwene lutangolu ntutanjile uwepe, eu bhandu bhowe?”
Peter spurte:”Herre, snakker du nå bare til oss, eller gjelder dette også for alle?”
42 Bhakulungwa gubhajangwile, Bhai, igala gani ali nkulungwa jwa bhatumishi akwete lunda, lwa kwaatenda bhakulungwa bhakwe bhammishe kubha nkulungwa jwa bhatumishi bhabho, nkupinga abhapanganje shalya malanga ga pwaa?
Jesus svarte med et bilde og sa:”Jeg snakker til hver og en som er lik en klok og pålitelig tjener, og som av herren sin har fått i oppgave å passe på at de andre tjenerne får mat slik de skal ha.
43 Shiibhe mbaya jwene nkulungwa jwa bhatumishijo, bhakulungwa bhakwe pushibhabhujepo bhanng'imane alitenda nneyo.
Lykkelig er den tjeneren om herren kommer hjem og får se at han gjør det han skal.
44 Kweli ngunakummalanjilanga, shibhantende nkulungwa jwa indu yabho yowe.
Jeg lover dere at en slik trofast tjener vil få ansvaret for alt herren eier.
45 Ikabheje jwene ntumishijo aibheleketelaga sha muntima, bhakulungwa bhangu bhanakabha kubhuja, nitandubha kwaakomanga bhatumishi ajakwe, bhanabhalume na bhanabhakongwe, nilya na ng'wa na kolelwa,
Men om tjeneren sier til seg selv:’Min herre kommer sikkert ikke på en stund ennå’, og så begynner å mishandle de andre tjenerne, og selv lever han livets glade dager og drikker seg full.
46 bhakulungwa bhakwe shibhabhuje lyubha lyangalilolela na malanga gangagamanya, shibhanngabhanye ipande ibhili, nikummika pamo na bhangakulupalikanga.
En dag da han slett ikke venter det, kommer herren hans helt plutselig. Da vil herren hans henrette ham, og la ham dele straff med dem som nekter å være lydige mot Gud.
47 Ntumishi akugamanya gubhapinga bhakulungwa bhakwe, ikabhe akaatenda ibhapinga, shapanyangulwe kaje.
Den tjeneren som kjenner sin herres vilje og likevel ikke følger den eller bryr seg om det herren har gitt befaling om, han skal få strengere straff.
48 Ikabheje akakumumanya jula, atendaga ya kummulaya apanyangulwe, shapanyangulwe kashoko. Jojowe apegwilwe yaigwinji, shalongwe yaigwinji, akulupalilwe kwa yaigwinji, shiipinjikwe yaigwinji.
Men den som ikke er klar over at han handler galt, han vil få en mildere straff. Jo større oppgave en tjener har fått, desto mer kommer det til å bli krevd av ham, etter som ansvaret hans er større.
49 “Njikwiya koleya moto pa shilambolyo, mbaya ukaliji ukoleywe!
Jeg har kommet for å tenne en ild på jorden, og jeg ønsker at min oppgave var sluttført.
50 Ikabheje njikola ubhatisho gungupinjikwa matishwe, ngunapupa ntima mpaka gwene ubhatishogo umalile!
Men mye lidelse venter meg, og jeg er sterkt plaget før alt er over.
51 Punkuganishiyanga nyile peleka ulele pa shilambolyo? Wala kashoko, nngabha ulele ikabhe malekano.
Tror dere at jeg har kommet for å skape fred på jorden? Nei, heller snarere strid og splittelse!
52 Na kutandubhila nnaino, bhandunji nng'ano bha likaja limo bhapinga taukangana, bhatatu kwa bhabhili, na bhabhili kwa bhatatu.
Dersom fem personer bor i et hjem, vil de i fortsettelsen komme til å leve i strid. Tre kommer til å ta parti for meg og to imot meg, eller kanskje tvert om.
53 Ainamundu shibhantaushe mwanagwabho, na mwana shabhataushe ainagwe, anyinamundu shibhantaushe mwali jwabho, na jwalakwe mwali shabhataushe akwabhe, akwemundu shibhantaushe nkamwanagwabho na nkamwanamundu shabhataushe akwebhakwe.”
Far og sønn, mor og datter, svigermor og svigerdatter vil alle være imot hverandre.”
54 A Yeshu gubhabhekete kabhili na lugwinjili, “Punkugabhonanga maunde galikoposhela kulititimila lyubha, shangupe nnabheleketanga, ‘Shijinye ula,’ na jinanya.
Så vendte Jesus seg mot folket og sa:”Når dere ser skyene tørne seg opp i vest, sier dere:’Nå blir det regn.’ Og slik blir det.
55 Nnjibhonangaga mbungo ja kwibhanda jinipuga, nnabheleketanga, ‘Kupingabhala lyubha,’ na pwikubha nneyo peyo.
Når det blåser vind fra sør, sier dere:’I dag blir det fryktelig varmt!’ Og slik blir det.
56 Mmanganya mmagulumba! Nnamanyanga kulondola kunya kwa ula eu kubhala kwa lyubha, kwa lola shilambo na kunani, bhai kwa nndi nkakujimanyanga jene miongwe jino?
Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere har så lett for å tyde de tegnene dere ser på himmelen og i naturen, men de tingene som utspiller seg rett for øynene på dere, kan dere ikke forstå.
57 “Kwa nndi mwaashayene nkaamuanga kutenda ya aki?
Hvorfor avgjør dere ikke selv hva som er rett?
58 Monaga mmagongo nnjenu alikwenda kunshitakiya, mbaya kujuga kuleshelelwa nninginji mumpanda, nkupinga anampeleshe ku bhaukumula, na bhaukumula bhanakunkamuya kwa ashimanjola, na bhalakwe ashimanjola bhanakuntabha.
Om noen anklager deg for ikke å ha betalt tilbake en gjeld, og du er på veien med din motpart til domstolen, da forsøk å bli enig med ham før dere er nådd fram. Ellers vil han kanskje dra deg for dommeren, som etterpå lar sin betjent ta hånd om deg og sette deg i fengsel.
59 Kweli ngunakummalanjila nkakopoka mwenemo, mpaka nnipe mmbiya ja malishiya.”
Jeg forsikrer deg at du må bli der til du har betalt alt det du er skyldig.”
