Yowana 1
1 Kundandubhoko, ashinkupagwa Lilobhe, Lilobhejo paaliji pamo na a Nnungu, shibhaliji a Nnungu na jwalakwe Lilobhe paaliji nneyo peyo.
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Lilobheju paaliji pamo na a Nnungu kuuumila kundandubho.
Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Indu yowe puipengenywe kupitila Jwenejo, shakwa shindu shipengenywe gwangali jwenejo.
Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.
4 Jwenejo shiumilo sha gumi na pugwaliji shilangaya kubhandu.
I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5 Shilangayasho shinalangaya pa lubhindu, wala lubhindu lwangakombola kuima shilangaya.
Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
6 Gwakoposhele mundu jumo atumilwe na a Nnungu, lina lyakwe a Yowana,
Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;
7 jwenejo ashinkuika kukong'ondela ga shilangayasho. Nkupinga kwa ntenga gwakwe bhandu bhowe bhakulupalilanje.
han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.
8 A Yowana bhayene nngabha shene shilangayasho, ikabhe bhashinkuika kukong'ondela ga jwene aliji shilangayasho.
Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.
9 Jweneju ni shilangaya shiyene akwiya pa shilambolyo, kukwamulishilanga bhandu bhowe.
Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
10 Shilangayajo paaliji pashilambolyo, kupitila jwenejo shilambolyo gushipengenywe, ikabheje bhandu bha pa shilambolyo bhangammanyanga.
Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
11 Aishe kubhandu bhakwe, ikabheje bhandu bhakwe bhangamposhelanga.
Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12 Ikabheje bhowe bhamposhelenje nikunkulupalila, gwabhatendilenje kubha bhana bha a Nnungu,
Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;
13 bhabhelekwenje nngabha kwa komboywa na mundu, wala mashili ga shiilu wala kwaapinga mundu, ikabhe kwaapinga a Nnungu.
og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14 Lilobhe gwatendeshe kubha mundu nigwatemi kunngwetu. Na uwe gutuubhweni ukonjelo gwakwe, ukonjelo guka Mwana jwa jika akoposhela kwa Atati, agumbele nema na kweli.
Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.
15 A Yowana bhabhatisha bhayene gubhaabhalanjilenje bhandu kwa lilobhe lya utiya bhalinkuti, “Jweneju junantayaga kuti, ‘Akwiya nnyuma jangu jwankulungwa kumbunda nne, pabha aapali nne nganabhe pagwa.’”
Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig.
16 Kwa ligongo lya punda nema jabho, uwe tubhowe tupatile mboka ja punda.
For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde;
17 Pabha Shalia pujiishe kupitila a Musha, nema na kweli puiishe kupitila a Yeshu Kilishitu.
for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18 Jwakwa mundu jojowe abhabhweni a Nnungu, ikabhe Mwana jwa jikape jwa a Nnungu, ali pamo na Atati, jwenejo atulangwiye shibhali a Nnungu.
Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.
19 Gweguno ni ukong'ondelo gwa a Yowana ku bhakulungwanji bha Bhayaudi bha ku Yelushalemu, pubhaatumilenje bhakulungwanji bha bhishila na Bhalawi, bhakaabhuyanje a Yowana, “Mmwe agani?”
Og dette er Johannes' vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?
20 A Yowana bhangakana kwaajangulanga, gubhaabhalanjilenje gwangali nng'iyo, “Nne nngabha a Kilishitu.”
Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
21 Penepo gubhaabhushiyenje, “Bhai, Mmwe agani? Bhuli, mmwe a Eliya?” A Yowana gubhajangwile, “Nng'oope, nne nngabha bhene.” Gubhabhushiyenje, “Mmwe ankulondola bha a Nnungu bhala?” A Yowana gubhaajangwilenje, “Nng'oope.”
Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei.
22 Bhalabhonji gubhaabhushiyenje, “Bhai, mmwe agani? Nkwitaya bhuli mmayene? Ntubhalanjile, nkupinga tukaabhalanjilanje bhatutumilenje kukummuya bhala.”
De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hvad sier du om dig selv?
23 A Yowana gubhaajangwilenje, malinga ankulondola bha a Nnungu a Ishaya shibhalugwile. “Nne ni lilobhe lika mundu lipilikanika kuanga. Mwaalashiyanje Bhakulungwa mpanda gwabho, ‘Nngoloyanje mushibhapite.’”
Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt.
24 Bhene bhandunji bhatumilwenje na Mapalishayo bhala,
Og de som var utsendt, var fariseere,
25 gubhaabhushiyenje a Yowana, “Monaga mmwe nngabha a Kilishitu na nngabha a Eliya na wala nngabha ankulondola bha a Nnungu bhala, pakuti nnabhatisha?”
og de spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elias, og heller ikke profeten?
26 A Yowana gubhaajangwilenje, “Nne ngunabhatisha kwa mashi, ikabheje bhapali bhamo munkumbi gwenunji bhunkanabhe kwaamanyanga.
Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner,
27 Bhene bhunalugwile bhanakwiya nnyuma jangu, nne nangatopela kubha ntumishi jwabho nkali jwa gopola mbundo ya ilatu yabho.”
han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse.
28 Genego kugatendeshe ku Bhetania, kung'ambo lushi lwa Yolodani kubhabhatishaga a Yowana.
Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte.
29 Malabhi gakwe, a Yowana gubhaabhweni a Yeshu bhalinkwajiila, gubhashite, “Nnole, bhenebha Mwana Ngondolo jwa a Nnungu, bhaajigala yambi ya bhandu bha pashilambolyo!
Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!
30 Bhenebha bhunakungulushilaga nilinkuti, ‘Nnyuma jangu bhanakwiya bhandu bhamo bhali bhakulungwa kumbunda nne, pabha bhaapali nne nganabhe pagwa!’
Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig.
31 Nne namwene ngaamanyiji, ikabheje njikwiya bhatisha kwa mashi nkupinga bhandu bha Ishilaeli bhaamanyanje.”
Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.
32 A Yowana gubhakong'ondele bhalinkuti, “Nashinkumona Mbumu jwa a Nnungu alituluka mbuti nnjubha, kukoposhela kunnungu nikwaatula.
Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham.
33 Nne nganaamanye, ikabheje bhene bhandumile kubhatisha kwa mashi bhala bhanugulile, ‘Mundu jushimummone alikuntula Mbumu jwa Ukonjelo, jwenejo shaabhatishe kwa Mbumu jwa Ukonjelo.’
Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd;
34 Nne nigabhweni na ngunakong'ondela kuti bhenebha Bhanabhabho a Nnugu.”
og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.
35 Malabhi gakwe, a Yowana pubhaaliji na bhaajiganywa bhabho bhabhili.
Dagen efter stod atter Johannes og to av hans disipler der,
36 Bhakaabhoneje a Yeshu bhalipita, gubhashite, “Nnolanje! Mwana Ngondolo jwa a Nnungu.”
og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam!
37 Bhaajiganywa bhabhili bha a Yowana bhala, bhakapilikananjeje gene malobhego, gubhaakagwilenje a Yeshu.
Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte efter Jesus.
38 Bhai, a Yeshu gubhatendebhwishe gubhaabhweninji bhaajiganywa bha a Yowana bhalikwakagulanga, gubhaabhushiyenje, “Nkuloleyanga nndi?” Bhalabhonji gubhaajangwilenje, “Alabhi, kunkutama kwei?” A Labhi, malombolelo gakwe Bhaajiganya.
Da vendte Jesus sig om, og da han så de fulgte efter ham, sa han til dem: Hvad søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge?
39 A Yeshu gubhabhaalanjilenje, “Nnjiyangananje shimpabhonanje.” Bhaajiganywa bhala gubhaakagwilenje gubhapabhweninji pubhatamaga, puyaliji shaa kumi ja ligulo na gubhatemi nabhonji lyene lyubhalyo.
Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time.
40 Jumo jwa bhene bhaajiganywa bhabhili bhaapilikenenje a Yowana bhalibheleketa nikwakagula a Yeshu, pubhashemwaga a Ndeleya, apwabho a Shimoni Petili.
En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror;
41 A Ndeleya gubhatandwibhe kwaaloleya akulu bhabho a Shimoni, gubhaalugulile, “Twaabhweni a Mashiya” malombolelo gakwe a Kilishitu Bhaatapula.
han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.
42 Kungai gubhaapeleshe kwa a Yeshu. Na bhalabho a Yeshu gubhaalolile nigubhashite, “Mmwe a Shimoni bhana bhabho a Yowana. Nnaino shinshemwe a Kepa.” Malombolelo gakwe Petili, yani, “Liganga.”
Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.
43 Malabhi gakwe a Yeshu gubhapinjile kwenda ku Galilaya. Bhai, gubhaabhweni a Pilipi gubhaabhalanjile, “Nngagule.”
Dagen efter vilde han dra derfra til Galilea, og han traff Filip. Og Jesus sa til ham: Følg mig!
44 A Pilipi pubhaliji bhandu bha ku Bhetishaida shilambo shibhatamaga a Ndeleya na a Petili.
Men Filip var fra Betsaida, Andreas' og Peters by.
45 A Pilipi bhakaabhoneje a Natanaeli nigubhaabhalanjile, “Twaabhweni bhene bhajandikwe muitabhu ya shalia ya a Musha na ya ashinkulondola bha a Nnungu, a Yeshu bhana bhabho a Yoshepu bha ku Nashaleti.”
Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret!
46 A Natanaeli gubhaabhushiye a Pilipi, “Bhuli, inakomboleka shindu shoshowe sha mmbone kukopoka ku Nashaleti?” A Pilipi gubhaabhalanjile, “Nnjiye kunnole.”
Og Natanael sa til ham: Kan det komme noget godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!
47 A Yeshu bhakaabhoneje a Natanaeli bhalikwajiila, gubhashite, “Nnolanje, bhenebha Bhaishilaeli bha kweli, bhangali ya nyata muntima gwabho.”
Jesus så Natanael komme bortimot sig, og sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i.
48 A Natanaeli gubhaabhushiye, “Mmwe pummanyi nne shanabhuli?” A Yeshu gubhajangwile, “Nammweni nni paina nkongo pala, nkali nkanabhe shemwa na a Pilipi.”
Natanael sa til ham: Hvor kjenner du mig fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på dig, mens du var under fikentreet, så jeg dig.
49 Penepo a Natanaeli gubhaalugulile, “Mmajiganya, mmwe Bhanabhabho a Nnungu. Mmwe a Mpalume bha Ishilaeli!”
Natanael svarte ham: Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!
50 A Yeshu gubhaabhalanjile, “Bhuli, nnakulupalila pabha njikummalanjila kuti namweni nni paina nkongo pala? Shinngabhone gamakulungwa kupunda genega.”
Jesus svarte og sa til ham: Fordi jeg sa dig at jeg så dig under fikentreet, derfor tror du? Du skal få se det som er større enn dette.
51 A Yeshu gubhapundile kubheleketa, “Kweli kweli ngunakummalanjilanga, shinkubhonanje kunnungu kuliuguka na ashimalaika bha a Nnungu bhalikwelanga na tuluka kwangu nne Mwana juka Mundu.”
Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige op og stige ned over Menneskesønnen.
