< Waiata 87 >

1 He himene, he waiata ma nga tama a Koraha. Kei nga maunga tapu tona turanga:
Av Korahs barn; en salme, en sang. Den stad han har grunnfestet på de hellige berg,
2 E arohaina rawatia ana e Ihowa nga kuwaha o Hiona i nga nohoanga katoa o Hakopa.
Sions porter elsker Herren fremfor alle Jakobs boliger.
3 He mea kororia nga mea e korerotia ana mou, e te pa o te Atua. (Hera)
Herlige ting er sagt om dig, du Guds stad. (Sela)
4 Ka korerotia e ahau a Rahapa raua ko Papurona ki roto i te hunga e matau ana ki ahau: tirohia atu a Pirihitia, a Taira, a Etiopia; i whanau tenei ki reira.
Jeg nevner Rahab og Babel blandt dem som kjenner mig; se filisteren og tyrieren med etioperen: Denne er født der.
5 Ae ra ko te kupu tenei mo Hiona, I whanau tenei me tera ki reira: ma te Runga Rawa pu ano ia e whakapumau.
Og om Sion skal det sies: Hver og en er født der. Og han, den Høieste, gjør det fast.
6 Ka korerotia e Ihowa, ina tuhituhia nga iwi, I whanau tenei ki reira. (Hera)
Herren skal telle når folkene blir opskrevet, og si: Denne er født der. (Sela)
7 Na ka mea te hunga waiata, me te hunga kanikani, Kei a koe oku puna katoa.
Og de som synger og danser, skal si: Alle mine kilder er i dig.

< Waiata 87 >