Waiata 80
1 Ki te tino kaiwhakatangi. Hohanimi Erutu. He himene na Ahapa. Tahuri mai tou taringa, e te Hepara o Iharaira, e arahi nei i a Hohepa ano he kahui hipi; whiti mai koe e noho mai na i waenganui i nga kerupima;
Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
2 Whakaohoohokia tou kaha i te aroaro o Eparaima, o Pineamine, o Manahi: a haere mai ki te whakaora i a matou.
Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
3 Whakahokia ake matou, e te Atua: kia marama mai tou mata, a ka ora matou.
Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
4 E Ihowa, e te Atua o nga mano, kia pehea ake te roa o tou riri ki te inoi a tau iwi?
Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
5 Kua whangaia mai e koe he roimata hei taro ma ratou, he nui hoki te mehua roimata kua homai nei e koe kia inumia e ratou.
Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
6 Kua meinga matou e koe hei totohetanga ma o matou hoa, a e kataina ana matou e o matou hoariri.
Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
7 Whakahokia ake matou, e te Atua o nga mano; kia marama mai tou mata, a ka ora matou.
Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
8 I maua mai e koe he waina i Ihipa: ka oti i a koe nga tauiwi te panga, na whakatokia iho e koe.
Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
9 I whakapaia e koe he tunga mona, na, ka hou ona pakiaka, a ka kapi te whenua.
Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
10 Taumarumaru ana tona ata ki runga ki nga pukepuke; ko ona manga rite tonu ki nga hita a te Atua.
Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
11 I tautotoro atu ona manga ki te moana, ona rara ki te awa.
Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
12 He aha i pakaruhia ai e koe ona taiepa ki raro, kia kowhakiwhakia ai ia e nga tangata katoa e tika ana i te ara?
Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
13 Mongamonga noa i te poaka toa o te ngahere, e kainga ana e te kirehe mohoao o te parae.
Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
14 Tahuri mai ano, e te Atua o nga mano, e inoi atu nei matou: titiro iho i te rangi, kia kite mai koe, ka toro mai i tenei waina.
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
15 I te rakau i whakatokia e tou matau, i te manga hoki i meinga e koe kia pakari mau.
og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
16 Kua pau i te ahi, kua tuaina ki raro: ngaro iho ratou i te riri o tou mata.
Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
17 Waiho tou ringa i runga i te tangata o tou matau, i te tama a te tangata i whakakahangia e koe mau.
La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
18 Penei e kore matou e hoki atu i a koe: whakahauorangia matou, a ka karanga matou ki tou ingoa.
så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
19 Whakahokia ake matou, e Ihowa, e te Atua o nga mano; kia marama mai tou mata, a ka ora matou.
Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
