< Waiata 46 >
1 Ki te tino kaiwhakatangi, ma nga tama a Koraha. He waiata Aramoto. Ko te Atua to tatou piringa, to tatou kaha; he kaiawhina e tino tata ana i nga wa o te he.
Til Sangmesteren; af Koras Børn; en Sang; til Alamoth.
2 Na reira kore ake to tatou wehi, ahakoa nekehia te whenua, ahakoa kahakina nga maunga ki waenga moana;
Gud er vor Tillid og Styrke, en Hjælp i Angester, prøvet til fulde.
3 Ahakoa rara, taupatupatu noa ona wai, ahakoa wiri nga maunga i tona huamo. (Hera)
Derfor ville vi ikke frygte, om end Jorden forandres, og Bjergene synke ned i Havets Dyb;
4 He awa tena ko ona manga hei whakahari i te pa o te Atua, i te wahi tapu o nga tapenakara o te Runga Rawa.
om end Vandene deri bruse og oprøres, Bjergene bæve for dets Vælde. (Sela)
5 Kei waenganui ona te Atua, e kore ia e whakakorikoria: ma te Atua ia e awhina i te putanga ano o te ata.
Men en Strøm med sine Bække glæder Guds Stad, Helligdommen, den Højestes Boliger.
6 I nana nga tauiwi, i whakakorikoria nga rangatiratanga; puaki ana tona reo, rewa ana te whenua.
Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud skal hjælpe den, naar Morgenen frembryder.
7 Kei a tatou a Ihowa o nga mano, ko te Atua o Hakopa to tatou piringa. (Hera)
Hedningerne brusede, Rigerne bevægedes; han udgav sin Røst, Jorden smeltedes.
8 Haere mai, tirohia nga mahi a Ihowa, nga whakangaromanga i whakaputaina e ia ki te whenua.
Herren Zebaoth er med os, Jakobs Gud er vor faste Borg. (Sela)
9 E whakamutua ana e ia nga whainga a te pito ra ano o te whenua: whati ana i a ia te kopere, poro pu te tao, tahuna ake e ia te hariata ki te kapura.
Kommer, ser Herrens Gerninger, hvorledes han har anrettet Ødelæggelser paa Jorden.
10 Kia ata noho, a kia matau ko ahau te Atua; e whakanuia ahau i waenganui i nga tauiwi, e whakanuia ahau i te whenua.
Han, som kommer Krigene til at holde op indtil Jordens Ende, sønderbryder Buen og afhugger Spydet, opbrænder Vognene med Ild.
11 Kei a tatou a Ihowa o nga mano: ko te Atua o Hakopa to tatou piringa. (Hera)
Lader af og vider, at jeg er Gud, ophøjet iblandt Hedningerne, ophøjet paa Jorden. Herren Zebaoth er med os, Jakobs Gud er vor faste Borg. (Sela)