< Waiata 34 >
1 Na Rawiri, i tona ahua i rere ke ra i te aroaro o Apimereke; na pei ana ia, a haere ana. Ka whakapaingia e ahau a Ihowa i nga wa katoa; he whakamoemiti tonu ta toku mangai ki a ia.
Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
2 Ka whakamanamana toku wairua ki a Ihowa: ka rongo te hunga mahaki, a ka hari.
Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
3 Kia whakanui tahi tatou i a Ihowa, kia whakateitei tahi hoki i tona ingoa.
Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
4 I rapu ahau i a Ihowa, a rongo mai ana ia ki ahau, whakaorangia ana ahau e ia i oku wehi katoa.
Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
5 I titiro ratou ki a ia, a kua marama: a kahore rawa he whakama o o ratou mata.
De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
6 I karanga tenei tangata iti, a whakarongo ana a Ihowa, whakaora ana i a ia i ona whakapawera katoa.
Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
7 E noho ana te anahera a Ihowa i tetahi taha, i tetahi taha, o te hunga e wehi ana i a ia, a e whakaora ana i a ratou.
Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
8 Whakamatauria, kia kite ai koutou i te pai o Ihowa: ka hari te tangata e whakawhirinaki ana ki a ia.
Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
9 Kia wehi ki a Ihowa, e tona hunga tapu: e kore hoki e hapa nga tangata e wehi ana i a ia.
Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
10 E hapa ana nga kuao raiona, e mate ana i te kai: ko te hunga ia e rapu ana ki a Ihowa, e kore e hapa i tetahi mea pai.
De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
11 Haere mai, e nga tamariki, whakarongo ki ahau: maku koutou e ako kia wehi ki a Ihowa.
Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
12 Ko wai te tangata e hiahia ana ki te ora, e whai ana kia maha nga ra, kia kite i te pai?
Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
13 Tiakina tou arero kei kino, ou ngutu kei korero hianga.
Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
14 Mawehe atu i te kino, mahia te pai; rapua te ata noho, whaia hoki.
Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
15 E tau ana nga kanohi o Ihowa ki te hunga tika; me ona taringa ki ta ratou karanga.
Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
16 E he ana te mata o Ihowa ki nga kaimahi i te kino, hei hatepe i a ratou i te whenua kei maharatia.
Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
17 I karanga te hunga tika, a i whakarongo a Ihowa, whakaorangia ana ratou e ia i o ratou whakapawera katoa.
Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
18 E tata ana a Ihowa ki te hunga ngakau maru: ka whakaorangia ano e ia te hunga wairua iro.
Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
19 He tini nga mate o te tangata tika: otiia e whakaorangia ana ia e Ihowa i roto i era katoa.
Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
20 E tiakina ana e ia ona wheua katoa: e kore tetahi e whati.
Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
21 Ka mate i te kino te tangata hara; a ka he te hunga e kino ana ki te tangata tika.
Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
22 E hokona ana e Ihowa te wairua o ana pononga, e kore ano e he tetahi o te hunga e whakawhirinaki ana ki a ia.
Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.