< Waiata 106 >

1 Whakamoemititia a Ihowa. Whakawhetai ki a Ihowa; he pai hoki ia: he pumau tonu hoki tana mahi tohu.
Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Me wai e korero nga mahi nunui a Ihowa: e whakakite katoa nga whakamoemiti ki a ia?
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
3 Ka hari te hunga e mau ana ki te whakarite tika; me te kaimahi i te tika i nga wa katoa.
Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4 Maharatia mai ahau, e Ihowa, kia rite ki tau manako ki tau iwi: tirotirohia mai ahau i runga i tau whakaoranga.
Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
5 Kia kite ai ahau i te pai o au i whiriwhiri ai: kia koa ai, koa tahi me tau iwi; kia whakamanamana tahi ai me tou kainga tupu.
så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
6 Kua hara tahi matou me o matou matua, kua mahi matou i te kino, i te mea he.
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
7 Kihai o matou matua i mohio ki au mea whakamiharo i Ihipa, kihai hoki i mahara ki te tini o au arohatanga; engari ia i whakatoi ratou ki a koe i te moana, ae, i te Moana Whero.
Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8 Otira whakaorangia ana ratou e ia, he whakaaro ki tona ingoa, kia matauria ai tona kaha.
Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
9 I riria ano e ia te Moana Whero, a kua maroke: na arahina ana ratou e ia i nga rire, ano ko waenga koraha.
og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10 Na whakaorangia ake ratou e ia i te ringa o te tangata i kino ki a ratou; a hokona ana ratou i roto i te ringa o te hoariri.
og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11 A taupokina ana e nga wai o ratou hoariri, hore rawa tetahi morehu.
og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
12 Na whakapono ana ratou ki ana kupu: a waiata ana i te whakamoemiti ki a ia.
Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13 Hohoro tonu to ratou wareware ki ana mahi: kihai i taria e ratou tona whakaaro:
Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
14 Engari i whakaputa nui i o ratou hiahia i te tahora; whakamatautau ana ratou i te Atua i te koraha.
men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
15 Na ka hoatu e ia ta ratou i inoi ai; otira i tukua atu e ia te hiroki ki to ratou wairua.
Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16 I hae hoki ratou ki a Mohi i te puni, ki a Arona ano, ki te tangata tapu a Ihowa.
Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
17 Ko te hamamatanga o te whenua, na horomia ana a Ratana; a taupokina iho te ropu o Apirama.
Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
18 A mura ana te ahi i to ratou ropu; wera ana i te mura te hunga kino.
og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
19 I hanga e ratou he kuao kau ki Horepa, a koropiko ana ki te whakapakoko i whakarewaina.
De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
20 Koia i whitia ai e ratou to ratou kororia mo te mea i rite ki te puru kai tarutaru.
og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
21 Wareware ake i a ratou te Atua, to ratou kaiwhakaora, i mahi nei i nga mea nunui ki Ihipa.
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
22 I nga mahi whakamiharo ki te whenua o Hama, i nga mea whakamataku ki te Moana Whero.
undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
23 Na ka mea ia, kia whakangaromia ratou, me i kaua a Mohi, tana i whiriwhiri ai, te tu ki tona aroaro i te takiwa, hei papare ake i tona riri, kei huna ratou e ia.
Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24 Ae ra, i whakahawea ratou ki te whenua ahuareka; kihai ratou i whakapono ki tana kupu;
Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
25 Heoi amuamu ana i roto i o ratou teneti, kihai i whakarongo ki te reo o Ihowa.
og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
26 Na reira ka ara tona ringa ki a ratou, ki te turaki i a ratou i te koraha;
Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
27 Ki te turaki i o ratou uri i roto i nga iwi: ki te whakamarara i a ratou ki nga whenua.
og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
28 I whakauru atu hoki ratou ki a Paarapeoro: a kai ana i nga patunga tapu ma nga mea mate.
Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
29 Koia i whakapataritari ai ratou i a ia ki a ratou hanga kia riri; a pakaru ana mai te mate uruta ki a ratou.
og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
30 Na ko te whakatikanga ake o Pinehaha, ki te whakaputa whakawa: a mutu iho te mate.
Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
31 I kiia ai ia he tika i nga whakatupuranga katoa ake ake.
og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
32 I whakapataritari ano ratou i a ia ki nga wai o Meripa; na hemanawa ana a Mohi mo ratou:
Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
33 Na ratou hoki i whakatoi tona wairua, i he ai te kupu a ona ngutu.
for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
34 Kihai ratou i whakangaro i nga iwi i kiia nei e Ihowa ki a ratou;
De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
35 Heoi uru ana ki roto ki nga tauiwi, a ako ana i a ratou mahi.
men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
36 I mahi hoki ratou ki a ratou whakapakoko, i mahangatia ai ratou.
og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
37 Ae, i patua e ratou a ratou tama me a ratou tamahine ma nga atua maori;
og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
38 I whakahekea hoki te toto harakore, nga toto o a ratou tama, o a ratou tamahine, i patua nei e ratou ma nga whakapakoko o Kanaana; a poke iho te whenua i te toto.
og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
39 Na poke iho ratou i a ratou mahi: a puremu ana ki a ratou mahi.
De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
40 Koia i mura ai te riri o Ihowa ki tana iwi; a whakarihariha ana ia ki tona kainga tupu.
Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41 A tukua ana ratou e ia ki te ringa o nga tauiwi; waiho ana te hunga i kino ki a ratou hei rangatira mo ratou.
Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
42 Na ka tukinotia ratou e o ratou hoariri: ka pehia ki raro i o ratou ringa.
og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
43 He maha ana whakaoranga i a ratou: ko ratou ia i whakatoi ki a ia i o ratou whakaaro, a whakaititia ana i ta ratou kino.
Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
44 Ahakoa ra, i titiro ia ki to ratou matenga, i tona rongonga i ta ratou tangi:
Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
45 I mahara hoki ia ki tana kawenata ki a ratou, a rite tonu ki te tini o ana mahi aroha te putanga ketanga o ona whakaaro:
Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
46 I meinga hoki ratou e ia kia arohaina e te hunga katoa i whakaraua atu ai ratou.
og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
47 Whakaorangia matou, e Ihowa, e to matou Atua, kohikohia matou i roto i nga tauiwi: kia whakawhetai ai ki tou ingoa tapu, kia whakamanamana ai ki tou whakamoemiti.
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
48 Kia whakapaingia a Ihowa, te Atua o Iharaira, i tua whakarere ano, a ake ake. A kia mea katoa te iwi, Amine. Whakamoemititia a Ihowa.
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!

< Waiata 106 >