Waiata 102
1 He inoi na te ngakau mamae, i a ia e pehia ana, a maringi a wai ana tana tangi ki te aroaro o Ihowa. Whakarongo ki taku inoi, e Ihowa, kia puta atu taku tangi ki a koe.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Kaua e huna tou mata ki ahau i te ra e pouri ai ahau; whakatitahatia mai tou taringa ki ahau: hohoro te whakahoki kupu mai ki ahau i te ra e karanga ai ahau.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 Ka memeha hoki oku ra ano he paoa: ka kaia oku wheua ano he motumotu.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 Kua pakia toku ngakau, kua memenge, ano he tarutaru; i wareware ai ahau ki te kai i taku taro.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 Piri tonu oku iwi ki toku kiri i toku reo aue.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 He rite ahau ki te matuku i te koraha, ki te koukou i te wahi mokemoke.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 Mataara tonu ahau; toku rite kei te pihoihoi mokemoke i runga i te tuanui.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 E tawai ana oku hoariri ki ahau i te ra roa; ko te hunga e porangirangi ana mai ki ahau, ko ahau ta ratou oati.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 Kainga ana e ahau te pungarehu ano he taro: whakananua iho toku wai inu ki te roimata.
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 I tou riri hoki, i tou weriweri; nau hoki ahau i hapai ake, a taia atu ano ahau e koe.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 He rite oku ra ki te atarangi e whakawairua kau ana: a kua memenge ahau ano he tarutaru.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 Ko koe ia, e Ihowa, ka mau tonu ake ake, ka maharatia ano koe e nga whakatupuranga katoa.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 Tera koe e whakatika, e aroha ki a Hiona; kua taka mai hoki te wa, ae ra, te tino wa, hei atawhainga i a ia.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 E manakohia ana hoki e au pononga ona kohatu, e awangawanga ana ki tona puehu.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 Penei ka wehingia te ingoa o Ihowa e nga tauiwi, tou kororia hoki e nga kingi katoa o te whenua.
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 Na Ihowa hoki i hanga a Hiona, kua kitea ia i tona kororia.
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 Kua tahuri ia ki te inoi a te rawakore: kihai i whakahawea ki ta ratou inoi.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 Ka tuhituhia tenei mo to muri whakatupuranga: a ka whakamoemiti ki a Ihowa te iwi meake hanga.
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 Mona i titiro iho i te tiketike o tona wahi tapu: i titiro iho a Ihowa i te rangi ki te whenua;
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 Ki te whakarongo ki te aue a te herehere, ki te wewete i te hunga kua motuhia mo te mate;
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 Kia whakapuakina ai te ingo o Ihowa i Hiona, me te whakamoemiti ki a ia i Hiruharama;
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 I te huihuinga o nga iwi, o nga kingitanga, ki te mahi ki a Ihowa.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 Whakangoikoretia iho e ia toku kaha i te ara: kua torutoru i a ia oku ra.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 I mea ahau, E toku Atua, kaua ahau e tangohia i waenganui o oku ra: kei nga whakatupuranga katoa ou tau.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 Nonamata te whenua i whakaturia ai e koe, a he mahi nga rangi na ou ringa.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 Ko era e hemo atu, ko koe ia e mau tonu: ae ra, ka tawhitotia katoatia me he weweru; ka whakaputaia ketia ratou e koe ano he kakahu, a ka whakaputaia ketia.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 Ko koe ia, ko koe tonu, kahore hoki he mutunga o ou tau.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 Ka whai nohoanga nga tama a au pononga, ka pumau o ratou uri ki tou aroaro.
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
