Whakatauki 29
1 Ko te tangata he maha nei nga riringa i tona he, a ka whakapakeke i tona kaki, ka whatiia ohoreretia ia; te taea te rongoa.
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
2 Ka whakanuia te hunga tika, ka koa te iwi; ka kingi te tangata kino, ka aue te iwi.
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
3 Ko te tangata e matenui ana ki te whakaaro nui e whakahari ana i tona papa; ko te tangata ia e piri ana ki nga wahine kairau, he maumau taonga tana.
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
4 Ma te whakawa a te kingi e mau ai te whenua; ka whakataka ia e te tangata e tango ana i nga mea homai noa.
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
5 Ko te tangata e whakapati ana ki tona hoa, e whakatakoto kupenga ana mo ona waewae.
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
6 He rore kei roto i te he o te tangata kino; ko te tangata tika ia he waiata tana, he koa.
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
7 E mahara ana te tangata tika ki te take a te rawakore: kahore o te tangata kino whakaaro kia mohiotia e ia.
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
8 Ma nga tangata whakahi e tahu te pa kia mura: ko ta te hunga whakaaro nui ia he whakatahuri atu i te riri.
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
9 Ki te totohe te tangata whakaaro nui ki te tangata wairangi, ahakoa riri ia, kata ranei, kahore he tanga.
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
10 E mauahara ana te tangata whakaheke toto ki te tangata i te ngakau tapatahi: tena ko te hunga tika, ka whai ratou kia whakaorangia ia.
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11 E tuakina ana e te wairangi tona riri katoa ki waho: e puritia mai ana ia e te tangata whakaaro nui, e pehia ana.
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12 Ki te whakarongo te rangatira ki te teka, he kino katoa ana tangata.
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13 E tutaki ana te rawakore raua ko te kaitukino ki a raua; ko Ihowa te kaiwhakamarama o nga kanohi o raua tokorua.
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
14 Ko te kingi e pono ana tana whakawa mo nga rawakore, ka whakapumautia tona torona ake ake.
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15 Ko te whiu, ko te riri i te he, he mea homai era i te whakaaro nui: tena ko te tamaiti mahue noa, ka whakama i a ia tona whaea.
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
16 Ka tokomaha te hunga kino, ka nui te he: ka kite ia te hunga tika i to ratou hinganga.
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
17 Pakia tau tama, a ka whai okiokinga koe i a ia; ae ra, he ahuareka tana e homai ai ki tou wairua.
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
18 Ki te kahore he whakakitenga, ka kore te iwi e tupato: ko te kaipupuri ia i te ture, ka hari ia.
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
19 Ehara te kupu i te papaki mo te pononga: ahakoa hoki ia matau, e kore ia e rongo.
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20 Ka kite ranei koe i te tangata kaika ki te korero? engari te wairangi ka totika ake i a ia.
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
21 Ko te tangata e penapena ana i tana pononga mai o te tamarikitanga, ka waiho ia e ia i te mutunga hei tama tupu.
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
22 He whakaoho whawhai ta te tangata pukuriri: he nui rawa hoki te he o te tangata aritarite.
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
23 Ka whakaititia iho te tangata e tona whakapehapeha: ka whai honore ia te tangata ngakau papaku.
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 Ko te tangata e whakauru ana ki ta te tahae, e kino ana ki tona ake wairua: e rongo ana ia i te kanga, kahore e kiki.
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
25 He rore e homai ana e te wehi ki te tangata: ko te tangata ia e whakawhirinaki ana ki a Ihowa ka mawhiti.
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
26 He tokomaha e whai ana kia paingia e te rangatira: otiia i ahu mai i a Ihowa te whakawa mo te tangata.
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
27 He mea whakarihariha ki te hunga tika te tangata whakahaere he; a he mea whakarihariha hoki ki te tangata kino te tangata he tika tona ara.
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
