Hopa 39
1 E mohiotia ana ranei e koe te wa e whanau ai nga koati mohoao o te kamaka? E kitea putia ana ranei e koe te wa e whakamamae ai nga hata?
Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
2 E taua ano ranei e koe nga marama e rite ana i a ratou? E mohio ana ranei koe ki te wa e whanau ai ratou?
Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
3 Tuohu ana ratou, kua puta mai a ratou kuao, akiritia mai ana e ratou o ratou mea whakapouri.
Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
4 E pai ana te ahua o a ratou kuao, e tupu ana i te parae; ka haere atu ratou, a kahore e hoki mai ano.
På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem’kje att til deim.
5 Na wai i tuku te kaihe mohoao kia haere noa atu; nga here o te kaihe mohoao, na wai i wewete?
Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
6 Ko te whare i whakaritea nei e ahau mona, ko te koraha: ko ona nohoanga ko te wahi titiohea.
som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
7 Whakahaweatia iho e ia te ngangau o te pa; e kore ia e rongo ki te reo o te kaiakiaki.
Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
8 Ko tona wahi kai kei te tuahiwi o nga maunga, e rapua ana e ia nga mea matomato katoa.
Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
9 E pai ranei te unikanga kia mahi ki a koe? Kei tau takotoranga kai ranei he moenga mona?
Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
10 E herea ranei e koe te unikanga ki tona taura i te awa parautanga? E rakarakatia ranei e ia nga raorao me tana whai ano i a koe?
Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
11 E whakawhirinaki atu ranei koe ki a ia, no te mea e nui ana tona kaha? E whakarerea atu ranei e koe tau mahi mana?
Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
12 E whakapono atu ranei koe mana au hua e whakahoki mai; mana e kohikohi mai ki tau patunga witi?
Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
13 E whakamanamana ana te parirau o te otereti; otira he atawhai ano ranei ta ona hou, ta ona raukura?
Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
14 E whakarerea ana e ia ona hua ki te whenua, whakamahanatia iho e ia ki te puehu,
Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
15 Wareware ake ia tera pea e pepe i te waewae, e takahia ranei e te kirehe o te parae.
ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
16 He mea pakeke ia ki ana pi me te mea ehara i a ia: ahakoa ka maumauria tana mahi, kahore ona manawapa;
Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
17 No te mea i whakakahoretia e te Atua he ngakau mahara mona, kihai hoki i homai he whakaaro ki a ia.
For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
18 I te wa e maranga ai ia ki runga, whakahaweatia iho e ia te hoiho raua ko tona kaieke.
Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
19 Nau ranei i hoatu tona kaha ki tae hoiho? Nau ranei tona kaki i whakakakahu ki te huruhuru?
Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
20 Nau ranei ia i mea kia pekepeke, kia pera me te mawhitiwhiti? He hanga whakawehi te kororia o tona whewhengu.
Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
21 E hukari ana ia ia te raorao, me te koa ano ki tona kaha: tika tonu ia ki te hunga mau patu.
Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
22 Whakahawea ana ia ki te wehi, kahore ona mataku; e kore ano ia e nunumi mai i te hoari.
Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
23 Papa ana te papa pere ki tona taha, te tao e rarapa ana, me te timata.
det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
24 E horomia ana e ia te whenua, me te ngangau me te riri; kahore ia i te whakapono ko te reo tera o te tetere.
Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
25 Ka tangi ana te tetere ka mea ia, Ha, ha! I tawhiti ano ka hongia e ia te pakanga, te whatitiri o nga rangatira, me te hamama.
Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
26 He mohio nou i rere ai te kahu, i roha ai i ona parirau, i anga ai whaka te tonga?
Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
27 Nau te kupu i kake ai te ekara? i hanga ai e ia tana ohanga ki te wahi tiketike?
Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi?
28 Noho ana ia i runga i te kamaka, kei reira tona kainga, kei te kamaka keokeo, kei te pa kaha.
Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut.
29 A rapua ana e ia he kai i reira; e kite atu ana ona kanohi i tawhiti.
Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar.
30 Horomititia ake ana hoki nga toto e ana pi; a ko te wahi i nga tupapaku, kei reira ano ia.
Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.»
