Hopa 34
1 I korero ano hoki a Erihu, i mea,
Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 Whakarongo ki aku kupu, e te hunga whakaaro nui; kia whai taringa ki ahau, e te hunga mohio.
Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
3 E whakamatau ana hoki te taringa i te kupu, e pera ana me ta te mangai ki te reka o te kai.
Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
4 Ko ta tatou e whiriwhiri ai ma tatou ko te mea tika: kia mohiotia hoki e tatou, e tenei, e tenei, ko te aha te mea pai.
La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
5 Kua mea nei hoki a Hopa, He tika taku, a kua whakapeaua ketia e te Atua te whakawa moku:
Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
6 Ahakoa kei ahau te tika ka kiia ahau he tangata teka; e kore e mahu toku werohanga, ahakoa kahore oku he.
tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
7 Ko wai te tangata e rite ki a Hopa, me te mea he wai te tawai e inumia ana e ia?
Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
8 Kua uru nei ki te tira o nga kaimahi i te he, a e haere tahi ana me nga tangata kikino.
og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
9 Kua mea hoki ia, Kahore he painga ki te tangata ki te ahuareka atu ia ki te Atua.
For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
10 No reira whakarongo mai ki ahau, e nga tangata ngakau mohio: e kore rawa te Atua e mahi i te kino; e kore rawa hoki te Kaha Rawa e mahi i te he.
Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
11 Ka utua hoki e ia te tangata mo tana mahi, ka rite hoki ki to te tangata ara nga mea e whakawhiwhia e ia ki a ia.
Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
12 Tika rawa, e kore te Atua e kino, e kore ano hoki te Kaha Rawa e whakaputa ke i te whakawa.
Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
13 Na wai ia i mea hei kaitirotiro mo te whenua? Na wai hoki i whakatakoto nga tikanga mo te ao katoa?
Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
14 Ki te anga mai tona ngakau ki te tangata, ki te kohia atu e ia ki a ia tona wairua me tona manawa;
Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
15 Ka hemo ngatahi nga kikokiko katoa, a ka hoki ano te tangata ki te puehu.
da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
16 Na ki te mea he ngakau mohio tou, whakarongo ki tenei; kia whai taringa mai ki te reo o aku kupu.
Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
17 E whai kingitanga ranei tetahi kotahi e kino ana ki te tika? E whakakino ranei koe ki te tangata tika, kaha hoki?
Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
18 E tau ana ranei te mea atu ki te kingi, He weriweri koe? ki nga rangatira ranei, He kino koutou?
Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
19 Kia iti rawa iho ki a ia e kore nei e whakapai ki te kanohi o nga rangatira, e kore nei e hira ake tona pai ki te hunga whai rawa i nga rawakore? No te mea he mahi ratou katoa na ona ringa.
Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
20 Kihai i aha kua mate ratou, kua mate i waenganui po; ka wiri te iwi, ka pahemo atu, ka riro te hunga nunui, kahore hoki he ringa.
I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
21 Kei runga hoki i nga ara o te tangata ona kanohi, e kitea ana e ia ona hikoinga katoa.
For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
22 Kahore he pouri, kahore he atarangi o te mate e piri ai nga kaimahi i te kino.
det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
23 E kore hoki e nui atu i te tika te mea e whakawaha e ia ki te tangata, e haere ai ia ki te aroaro o te Atua ki te whakawa.
Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
24 Ka wawahia e ia nga tangata nunui, te mohiotia nga ara, a whakaturia ake etahi atu i muri i a ratou.
Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
25 Na e mohio ana ia ki a ratou mahi; a hurihia ake ratou e ia i te po, a mongamonga noa ratou.
Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
26 He hunga kino ratou, pakia iho e ia i te tirohanga a te tangata;
Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
27 Mo ratou i tahuri ke i te whai i a ia, kihai hoki i whakaaro ki tetahi o ona ara:
for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
28 Na ratou hoki i puta ai te tangi a te rawakore ki a ia, a rongo ana ia ki te tangi a te hunga e tukinotia ana.
forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
29 Ki te meinga e ia kia ata noho, ko wai hei whakararuraru? A ki te huna e ia tona kanohi, ko wai e kite i a ia? ahakoa i meatia ki te iwi, ki te tangata ranei, rite tonu.
Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
30 Kore ake te whakaponokore e whai kingitanga, kore ake te iwi e mahangatia.
forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
31 Kua mea atu ranei ki te Atua, Kua pehia ahau e te whiu, e kore ahau e mahi i te he a muri nei?
For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
32 Ko te mea kihai i kitea e ahau mau e whakaatu mai ki ahau; ki te mea i mahi ahau i te he, ka mutu taku.
det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
33 Kia rite ranei tana utu ki tau e mea ai, i whakakahoretia ai e koe? Mau te whiriwhiri, kahore maku: na mau e korero mai tau i mohio ai.
Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
34 Ka korero mai nga tangata ngakau mahara ki ahau, ae ra, nga tangata whakaaro nui e whakarongo ana ki ahau:
Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
35 Kahore he matauranga o Hopa i a ia i korero ra, kahore hoki he mahara i roto i ana kupu.
Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
36 He pai me i whakamatauria a Hopa a te mutunga ra ano, mo ana kupu i whakahokia mai nei e ia, he mea i rite ki a nga tangata kikino.
Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
37 E tapiritia ana hoki e ia te tutu ki runga ki tona hara, kei te pakipaki ia i ona ringa i waenganui i a tatou, a whakanuia ana e ia ana kupu kite Atua.
For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.
