Hopa 21
1 Ano ra ko Hopa; i mea ia,
Då svara Job og sagde:
2 Ata whakarongo mai ki taku kupu, a hei tenei he kupu whakamarie mai ma koutou.
«Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
3 Tukua ahau, a ka korero hoki ahau; a ka mutu aku korero, haere tonu ta koutou tawai.
Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
4 Ahau nei, ki te tangata koia taku amuamu? A he aha ahau te manawanui ai?
Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
5 Titiro mai ki ahau, miharo ai; kopania atu te ringa ki te mangai.
Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
6 Mahara kau ahau, ka wehi, mau pu te wehi o oku kikokiko.
Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
7 He aha te hunga kino i ora ai, i koroheke ai, ae, i marohirohi ai to ratou kaha?
Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
8 Pumau tonu o ratou uri ki to ratou taha ki to ratou aroaro, a ko a ratou whanau kei ta ratou tirohanga atu.
Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
9 O ratou whare kei runga i te rangimarie, kahore he wehi, kahore hoki a te Atua patu ki a ratou.
I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
10 E kaha ana tana puru ki te ekeeke, kahore hoki e he; ka whanau tana kau, kahore hoki he whakatahe.
med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
11 E tukua mai ana e ratou a ratou kohungahunga ano he kahui hipi, e pekepeke ana a ratou tamariki.
Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
12 He hunga hapai ratou i te timipera, i te hapa, e koa ana ki te tangi o te okana.
Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
I lukka liver dei si tid og fer so brått til helheim ned. (Sheol h7585)
14 Koia ratou i mea ai ki te Atua, Mawehe atu i a matou; kahore hoki o matou hiahia kia matau ki ou ara.
Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil’kje kjenna dine vegar!
15 He aha ra te Runga Rawa e mahi ai matou ki a ia? He aha hoki te rawa ki a matou ki te inoi ki a ia?
Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
16 Nana, kahore he pai mo ratou i o ratou ringa ake: matara atu i ahau te whakaaro o te hunga kino.
«Dei hev’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
17 Pehea te maha o nga matenga o te rama a te hunga kino? O nga panga mai ano hoki o to ratou aitua ki a ratou? O te tuwhanga mai a te Atua i nga mamae i a ia e riri ana?
Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
18 E rite ai ratou ki te kakau witi i mua i te hau, ki te papapa e kahakina atu ana e te paroro?
Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
19 E mea ana koutou, E rongoatia ana e te Atua tona kino hei mea mo ana tamariki. Mana e utu tera ki a ia tonu, kia mohio ai ia.
«Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
20 Tukua kia kite ona ake kanohi i tona hunanga, a tukua ia kia inu i te riri o te Kaha Rawa.
Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
21 He aha hoki tana manako ki tona whare i muri i a ia? ka poroa hoki ona marama i waenga?
Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
22 E whakaako ianei tetahi i te Atua ki te matauranga? Ko te kaiwhakawa hoki ia mo te hunga whakakake.
Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
23 Tenei tangata, mate iho ia, pakari rawa ano hoki ona kaha, ata takoto ana ana mea katoa, kahore hoki he raruraru.
Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
24 Ki tonu ona u i te waiu, a e makuku ana ona wheua i te hinu.
hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
25 Mate iho hoki tera tangata, kawa tonu tona wairua, kahore hoki he pai hei kai mana.
den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
26 Ka takoto ngatahi raua ki te puehu, a ko te iro hei hipoki mo raua.
Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
27 Nana, e mohio ana ahau ki o koutou whakaaro, ki ta koutou ngarahu nanakia ano hoki moku.
Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
28 E ki ana hoki koutou, Kei hea te whare o te rangatira? Kei hea hoki te teneti i noho ai te hunga kino?
De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
29 Kahore ianei koutou i ui ki te hunga e haere atu ana i te ara? Kahore ranei koutou i mohio ki a ratou tohu?
Hev de’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
30 Kei te rongoa nei hoki te tangata kono mo te ra o te whakangaro; ka whakaputaina ratou i te ra o te riri.
«Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
31 Ko wai e whakaatu i tona ara ki tona aroaro? Ko wai hoki hei hoatu i te utu mo tana mahi ki a ia?
Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
32 Heoi ka kawea ia ki te urupa; kei te puranga he wahi mona.
Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
33 Ka reka ki a ia nga pokuru o te awaawa, ka whai mai ano hoki nga tangata katoa i a ia; e kore nei hoki e taea te tatau te hunga i mua i a ia.
Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
34 He pehea ra ta koutou whakamarie tinihanga i ahau, e toe na hoki te he i roto i a koutou kupu e whakahoki mai na?
Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
