Hopa 18
1 Ano ra ko Pirirara Huhi; i mea ia,
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Kia pehea te roa o ta koutou whakatakoto mahanga mo nga kupu? Kia whai mahara mai, muri iho ka korero matou.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 He aha matou i kiia ai he kararehe, i waiho ai hei mea poke ki ta koutou titiro mai?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Haea iho koe e koe ano, i a koe e riri ana. Mau koia ka mahue ai te whenua, ka nekehia ai te toka i tona wahi?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 E pirau ano hoki te rama a te hunga kino, a e kore te mura o tana ahi e marama.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Ka pouri te marama i roto i tona teneti, ka pirau ano hoki tana rama i runga i a ia.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Ka whakakikitia nga takahanga o tona kaha, ka kokiritia iho ano ia ki raro e tona whakaaro ake.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 No te mea ka maka ia e ona waewae ake ki te kupenga, ka haere hoki ia i runga i te reti.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 Ka mau tona rekereke i te tawhiti, a ka hopukia ia e te mahanga.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Kei te huna ki te whenua te aho mona, te rore hoki mona ki te huarahi.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 He whakamataku i nga taha katoa hei mea i a ia kia wehi, hei aruaru hoki i a ia i ona hikitanga rekereke.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Ko tona kaha ka hemo i te kai, a kei te whanga tonu te aitua ki tona tatunga.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Ka pau i tera nga wahi o tona tinana, ae, ka pau ona wahi i te matamua o te mate.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 Ka hutia atu ia i roto i tona teneti, i whakamanawa ai ia, a ka kawea atu ia ki te kingi o nga whakamataku.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Na ka noho ki tona teneti te mea ehara nei i a ia: a ka ruia iho te whanariki ki runga ki tona kainga.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Ka maroke ake ona pakiaka i raro, a i runga ka tapahia atu tona manga.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Ka ngaro atu te maharatanga ki a ia i runga i te whenua; e kore ano ia e whai ingoa i te huanui.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 Ka peia atu ano ia i roto i te marama ki te pouri, ka atiatia atu hoki i te ao.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 E kore ia e whai tama, e whai tama ranei a te tama, i roto i tona iwi, he morehu ranei i te wahi i noho ai ia.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Miharo ana ki tona ra te hunga i muri i a ia, pera i te hunga i haere ra i mua, mau ana to ratou wehi.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 He pono ko nga nohoanga enei o te tangata kino, ko te wahi hoki tenei o te tangata kahore e mohio ki te Atua.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
