Etera 3
1 Na, i te takanga mai o te whitu o nga marama, a i nga pa nga tama a Iharaira, me te mea he tangata kotahi te iwi ki te huihui ki Hiruharama.
Da den syvende måned kom, og Israels barn bodde i sine byer, samlet folket sig som en mann i Jerusalem.
2 Katahi ka tu a Hehua tama a Iohereke ki runga, me ona teina, nga tohunga, me Herupapera tama a Haratiera, me ona teina, a hanga ana e ratou te aata a te Atua o Iharaira, hei whakaekenga mo nga tahunga tinana, kia rite ai ki te mea i tuhituhia ki te ture a Mohi, a ta te Atua tangata.
Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffere på det, som skrevet står i den Guds mann Moses' lov.
3 Na whakaturia ana e ratou te aata ki tona turanga; i wehi hoki ratou i nga tangata o aua whenua: a whakaekea atu ana e ratou ki runga nga tahunga tinana ki a Ihowa, nga tahunga tinana o te ata, o te ahiahi.
De reiste alteret på dets gamle sted, for det var kommet en redsel over dem for de folk som bodde i bygdene rundt omkring; og de ofret på det brennoffere til Herren, både morgen- og aften-brennoffere.
4 I mahia ano e ratou te hakari tihokahoka, tera i tuhituhia ra; i whakaekea ano nga tahunga tinana o tenei ra, o tenei ra, rite tonu te maha, rite tonu nga tikanga, ko nga mea mo tenei ra i tenei ra.
Så holdt de løvsalenes fest, således som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag efter det fastsatte tall og på lovbefalt måte, hver dag de offer som var foreskrevet for den dag.
5 A muri iho ko nga tahunga tinana tuturu, ko o nga kowhititanga marama, ko o nga wa katoa i whakaritea e Ihowa, he mea whakatapu nana, me a te hunga katoa i tapae noa i te whakahere ki a Ihowa.
Siden ofret de det daglige brennoffer og de offer som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høitider, og likeledes hver gang nogen kom med et frivillig offer til Herren.
6 No te ra tuatahi o te whitu o nga marama i timata ai te whakaeke i nga tahunga tinana ki a Ihowa: otiia kahore ano te turanga mo te temepara o Ihowa kia takoto noa.
Fra den første dag i den syvende måned begynte de å ofre brennoffere til Herren, før ennu grunnvollen til Herrens tempel var lagt.
7 Na i haotu e ratou he hiriwa ki nga kaimahi katoa, ki nga kamura; a me etahi mea hei kai; hei inu, me te hinu ma nga Haironi, ma nga Tairani, hei mea mo etahi rakau hita kia kawea mai i Repanona ki te moana, ki Hopa, kia rite ai ki te kupu homai a Hairuha kingi o Pahia ki a ratou.
Så gav de penger til stenhuggerne og tømmermennene og mat og drikke og olje til sidonierne og tyrierne forat de skulde føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Joppe, efter den fullmakt som kongen i Persia Kyros hadde gitt dem.
8 Na i te rua o nga tau o to ratou taenga ki te whare o te Atua, ki Hiruharama, i te rua o nga marama, ka timata a Herupapera tama a Haratiera, me Hehua tama a Iohereke, me era atu o o ratou teina, o nga tohunga, o nga Riwaiti, me te hunga katoa i maunu mai i te whakarau ki Hiruharama; i whakaritea ano e raua nga Riwaiti, te hunga e rua tekau, maha atu ranei, o ratou tau, hei kaitirotiro i te mahinga o te whare o Ihowa.
I det annet år efterat de var kommet til Guds hus i Jerusalem i den annen måned, tok de fatt på verket, Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, med deres andre brødre, prestene og levittene, og alle de som fra fangenskapet var kommet til Jerusalem. De satte levittene fra tyveårsalderen og opover til å føre tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
9 Katahi ka tu a Hehua me ana tama, me ona teina, a Karamiere me ana tama, me nga tama hoki a Hura, ano he tangata kotahi, hei kaitirotiro i nga kaimahi o te whare o te Atua: ko nga tama a Henarara, ratou ko a ratou tama, ko o ratou teina, ko nga R iwaiti.
Og Josva med sine sønner og brødre og Kadmiel med sine sønner, Hodavjas efterkommere, stod alle som én og hadde tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus; og det samme gjorde Henadads efterkommere med sine sønner og brødre, som også hørte til levittene.
10 Na i te whakatakotoranga a nga kaimahi i te turanga o te temepara o Ihowa, ka whakaturia nga tohunga, kakahu rawa nga kakahu, he tetere ano kei a ratou, me nga Riwaiti, nga tama a Ahapa e mau himipora ana, hei whakamoemiti mo Ihowa, hei pera me ta Rawiri kingi o Iharaira i whakarite ai.
Og da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, blev prestene stilt op i embedsskrud med trompeter, og de levitter som var Asafs efterkommere, med cymbler, for å prise Herren, således som Israels konge David hadde foreskrevet.
11 Na ka waiata ratou tetahi ki tetahi, ka whakamoemiti, ka whakawhetai ki a Ihowa, me te mea, He pai hoki ia, a he mau tonu tana mahi tohu ki a Iharaira. Na hamama katoa ana te iwi, he nui te hamama; ka whakamomemiti ki a Ihowa, no te mea ka takot o te turanga o te whare o Ihowa.
Og de sang Herrens lov og pris, fordi han er god, og hans miskunnhet mot Israel varer evindelig; og alt folket brøt ut i et stort fryderop og priste Herren fordi grunnvollen var lagt til Herrens hus.
12 Na he tokomaha o nga tohunga, o nga Riwaiti, o nga upoko o nga whare o nga matua, he koroheke, i kite i te whare tuatahi, no to ratou kitenga i te turanga mo tenei whare i to ratou aroaro, ka tangi, he nui te reo; a he tokomaha i hamama te reo i te koa:
Men mange av prestene og levittene og familiehodene - de gamle som hadde sett det første hus, gråt høit da de så dette hus bli grunnlagt, mens mange jublet høit av glede.
13 Na kihai te reo o te hamama koa i taea e te iwi te wehe i roto i te reo o te iwi e tangi ana: he nui hoki te hamama i hamama ai te iwi, ka rangona te reo i tawhiti.
Folket kunde ikke skjelne lyden av gledesjubelen fra lyden av folkets gråt; for folket jublet så høit at det hørtes lang vei.
