Tiuteronomi 31

1 A i haere a Mohi, i korero i enei kupu ki a Iharaira katoa.

Og Moses gikk frem og talte disse ord til hele Israel -

2 I mea ia ki a ratou, Ko toku kaumatua i tenei ra ka kotahi rau e rua tekau nga tau; e kore ahau e ahei ano te kopiko atu, te kopiko mai: kua mea mai hoki a Ihowa ki ahau, E kore koe e whiti i tenei Horano.

han sa til dem: Jeg er idag hundre og tyve år gammel, jeg kan ikke mere gå ut og inn som før, og Herren har sagt til mig: Du skal ikke komme over Jordan her.

3 Ko Ihowa, ko tou Atua, ko ia e whakawhiti ki mua i a koe; mana e whakangaro atu enei iwi i mua i a koe, a ka riro ratou i a koe: a ko Hohua, ko ia e whiti atu i mua i a koe, ka rite ki ta Ihowa i korero ai.

Herren din Gud vil selv dra frem foran dig, han vil utrydde disse folk for dig, så du kan ta deres land i eie; Josva han skal dra frem foran dig, således som Herren har sagt.

4 A ka rite ta Ihowa e mea ai ki a ratou ki tana i mea ai ki a Hihona raua ko Oka, ki nga kingi o nga Amori, ki to ratou whenua hoki; i huna nei e ia.

Og Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, dengang han gjorde ende på dem og ødela deres land.

5 A ka homai ratou e Ihowa ki to koutou aroaro, a ka rite ta koutou e mea ai ki a ratou ki nga whakahau katoa i whakahau ai ahau ki a koutou.

Og Herren skal gi dem i eders vold; og I skal gjøre med dem aldeles som jeg har befalt eder.

6 Kia maia, kia toa, kaua e wehi, kaua e pawera i a ratou: no te mea ko Ihowa, ko tou Atua, ko ia te haere tahi ana i a koe; e kore ia e whakarere i a koe, e kore hoki e mawehe atu i a koe.

Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for dem! For Herren din Gud går selv med dig, han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig.

7 Na ka karanga a Mohi ki a Hohua, a ka mea ki a ia i te tirohanga a Iharaira katoa, Kia maia, kia toa: ko koe hoki e haere tahi me tenei iwi ki te whenua i oati ai a Ihowa ki o ratou matua kia homai ki a ratou; mau ano ratou e whakawhiwhi ki taua wahi.

Og Moses kalte Josva til sig og sa til ham så hele Israel hørte det: Vær frimodig og sterk! For du skal dra inn med dette folk i det land som Herren tilsvor deres fedre å ville gi dem; og du skal skifte det ut til arv mellem dem.

8 Ko Ihowa ano, ko ia te haere ana i tou aroaro, hei tou taha ia, e kore ia e whakarere i a koe, e kore hoki e mawehe atu i a koe: kaua e wehi, kaua hoki e pawera.

Og Herren, han som drar foran dig, han skal være med dig - han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig; du skal ikke frykte og ikke reddes.

9 A tuhituhia iho e Mohi tenei ture, hoatu ana ki nga tohunga, ki nga tama a Riwai, ko ratou nei nga kaiamo i te aaka o te kawenata a Ihowa, ki nga kaumatua katoa ano hoki o Iharaira.

Så skrev Moses op denne lov og overgav den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens pakts-ark, og til alle de eldste i Israel.

10 I ako ano a Mohi ki a ratou, i mea, Hei te mutunga o nga tau e whitu, hei te wa ano e rite ai i te tau tuku noa, i te hakari o nga whare wharau,

Og Moses bød dem og sa: Hvert syvende år, i eftergivelsesåret, på løvsalenes høitid,

11 I te wa e tae ai a Iharaira katoa ki te whakakite i a ratou ki te aroaro o Ihowa, o tou Atua, ki te wahi e whiriwhiri ai ia, ka korero ai koe i tenei ture ki te aroaro o Iharaira katoa, kia rongo ai ratou.

når hele Israel møter frem for å vise sig for Herrens, din Guds åsyn på det sted han utvelger, da skal du lese op denne lov for hele Israel så de hører på det.

12 Whakaminea te iwi, nga tane, nga wahine, nga tamariki, me tou tangata iwi ke i roto i ou kuwaha, kia rongo ai ratou, kia whakaakona ai, kia wehi ai i a Ihowa, i to koutou Atua, kia mau ai ki te mahi i nga kupu katoa o tenei ture:

Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre det og lære å frykte Herren eders Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne lov,

13 Kia rongo ai hoki a ratou tamariki, kihai nei i mohio, kia whakaakona ai kia wehi i a Ihowa, i to koutou Atua, i nga ra katoa e ora ai koutou ki te whenua e whiti atu nei koutou i Horano ki reira ki te tango.

og deres barn som ikke kjenner den, kan få høre den og lære å frykte Herren eders Gud alle de dager I lever i det land som I nu drar til over Jordan og skal ta i eie.

14 Na ka mea a Ihowa ki a Mohi, Nana, ka tata ou ra e mate ai koe: karangatia atu a Hohua, e tu hoki korua ki roto ki te tapenakara o te whakaminenga, a maku e ako ki a ia. Na ka haere a Mohi raua ko Hohua, a tu ana raua i roto i te tapenakara o te whakaminenga.

Og Herren sa til Moses: Se, nu lider det mot den dag du skal dø; kall på Josva og still eder frem ved sammenkomstens telt, forat jeg kan gi ham mine befalinger. Og Moses og Josva gikk frem og stilte sig ved sammenkomstens telt.

15 Na ka puta mai a Ihowa ki te tapenakara i roto ano i te pou kapua: a tu ana te pou kapua i runga i te kuwaha o te tapenakara.

Da åpenbarte Herren sig ved teltet i en skystøtte, og skystøtten stod ved inngangen til teltet.

16 Katahi ka mea a Ihowa ki a Mohi, Nana, ka takoto koe ki ou matua; a ka whakatika te iwi nei, ka whai atu, ka puremu ki nga atua ke o te whenua, e haere na ratou ki reira noho ai ki waenganui i a ratou; ka whakarere i ahau, ka whakataka hoki i ta ku kawenata i whakaritea atu e ahau ki a ratou.

Og Herren sa til Moses: Når du hviler hos dine fedre, da vil dette folk komme til å holde sig med de fremmede guder i det land de kommer inn i, og de vil forlate mig og bryte min pakt, som jeg har gjort med dem.

17 A ka mura toku riri ki a ratou i taua ra, a ka whakarere ahau i a ratou, ka huna hoki i toku kanohi i a ratou, a ka pau ratou, ka pa ano hoki nga kino maha me nga matenga ki a ratou; a ka mea ratou i taua ra, Kahore ianei enei kino i pa mai ki a tatou, no te mea kahore to tatou Atua i roto i a tatou?

Den dag skal min vrede optendes mot dem, og jeg vil forlate dem og skjule mitt åsyn for dem, så de går til grunne, og mangfoldige ulykker og trengsler kommer over dem. Og de skal si på den dag: Er det ikke fordi min Gud ikke er med mig at disse ulykker er kommet over mig?

18 Ko ahau ia, ka huna rawa ahau i toku kanohi i taua ra, mo nga kino katoa i meatia e ratou, mo ratou i tahuri ki nga atua ke.

Men jeg vil på den dag skjule mitt åsyn for dem, fordi de har gjort så meget ondt og vendt sig til andre guder.

19 Na tuhituhia tenei hei waiata ma korua, ka whakaako hoki ki nga tama a Iharaira: hoatu hoki ki roto ki o ratou waha, kia ai tenei waiata hei kaiwhakaatu moku ki nga tama a Iharaira.

Så skriv nu op for eder denne sang og lær Israels barn den, legg den i deres munn, så den kan være et vidne for mig mot Israels barn.

20 No te mea ka oti ratou te kawe e ahau ki te whenua i oati ai ahau ki o ratou matua, e rerengia nei e te waiu, e te honi; a ka kai ratou, ka makona, ka momona hoki; ko reira ratou tahuri ai ki nga atua ke, mahi ai ki a ratou, a ka whakahawea rato u ki ahau, ka whakataka hoki i taku kawenata.

For jeg vil føre dem inn i det land som jeg har tilsvoret deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og når de har ett og er blitt mette og fete, da skal de vende sig til andre guder og dyrke dem og forakte mig og bryte min pakt.

21 A, tenei ake, hei te panga o nga kino maha, o nga mate maha ki a ratou, na ma tenei waiata e whakaatu ki to ratou aroaro; no te mea e kore e mahue i nga waha o o ratou uri: e mohio ana hoki ahau ki o ratou whakaaro e tito nei ratou inaianei nei ano, i te mea kiano ahau i kawe noa i a ratou ki te whenua i oati ai ahau.

Når da mange ulykker og trengsler kommer over dem, da skal denne sang lyde for dem som et vidne - den skal ikke glemmes hos dem som kommer efter, og ikke dø i deres munn. For jeg kjenner de tanker som de går med allerede nu, før jeg fører dem inn i det land jeg har tilsvoret dem.

22 Na tuhituhia ana e Mohi tenei waiata i taua rangi ano, a whakaakona ana ki nga tama a Iharaira.

Samme dag skrev Moses op denne sang og lærte Israels barn den.

23 A i whakahau ano ia i a Hohua, i te tama a Nunu, i mea, Kia maia, kia toa: mau hoki e kawe nga tama a Iharaira ki te whenua i oati ai ahau ki a ratou: a hei a koe ahau.

Og han bød Josva, Nuns sønn, og sa: Vær frimodig og sterk! For du skal føre Israels barn inn i det land jeg har tilsvoret dem, og jeg vil være med dig.

24 A, ka oti i a Mohi te tuhi nga kupu o tenei ture ki tetahi pukapuka, a poto noa,

Da Moses var ferdig med å skrive denne lovs ord i en bok helt til enden,

25 Na, ka whakahau a Mohi i nga Riwaiti, i nga kaiamo i te aaka o te kawenata a Ihowa, ka mea,

bød han levittene, som bar Herrens pakts-ark, og sa:

26 Tangohia tenei pukapuka o te ture, hoatu ki te taha o te aaka o te kawenata a Ihowa, a to koutou atua, a hei reira takoto ai, hei whakaatu ki a koe.

Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens, eders Guds pakts-ark! Der skal den ligge som et vidne mot dig.

27 No te mea e mohio ana ahau ki tou tutu, ki tou kaki maro: nana, i ahau e ora nei ano i a koutou i tenei ra, e tutu ana ano koutou ki a Ihowa; a ka mate ahau, tera noa ake!

For jeg kjenner din gjenstridighet og din stive nakke; se, ennu idag mens jeg lever og er iblandt eder, har I vært gjenstridige mot Herren; hvor meget mere da efter min død!

28 Huihuia mai ki ahau nga kaumatua katoa o o koutou iwi, me o koutou rangatira, a ka korero ahau i enei kupu ki o ratou taringa, ka waiho hoki i te rangi, i te whenua hei kaititiro mo ratou.

Kall nu sammen til mig alle de eldste i eders stammer og eders tilsynsmenn, så vil jeg tale disse ord for dem og ta himmelen og jorden til vidne mot dem.

29 No te mea e mohio ana ahau, ko muri i toku matenga taka rawa ai koutou, peka ke ai i te huarahi i kiia atu e ahau ki a koutou; a ka pono mai te kino ki a koutou i nga ra whakamutunga; mo koutou ka mahi i te kino i te tirohanga a Ihowa, hei whaka pataritari i a ia ki te mahi a o koutou ringa.

For jeg vet at efter min død vil I forderve eders vei og vike av fra den vei jeg har befalt eder å vandre, og ulykken skal komme over eder i de siste dager, fordi I gjør det som er ondt i Herrens øine, og egger ham til vrede med eders henders verk.

30 A korerotia ana e Mohi nga kupu o tenei waiata ki nga taringa o te huihuinga katoa o Iharaira a poto noa.

Derefter fremsa Moses denne sang, fra begynnelsen til enden, for hele Israels menighet.