Luke 1
1 Nungsijaraba Theophilus: Eikhoigi irakta thunghanbikhraba thoudoksing adugi paodam adubu inanaba mioi kaya amana kanna hotnakhi.
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
2 Ahoubadagi houna thoudoksing asibu mamitmakna uhoubasing amasung Mapugi waheigi thougal toubasing aduna eikhoida phongdokpirambasing adu makhoina ikhi.
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
3 Aduga, he ikai khumnaraba Theophilus, pumnamaksing adu eihakna ahoubadagi houna changkhonna thijillaba maramna, thoudoksing adu mathang manao naina nahakki naphamda iba phagani haina eihaknasu ningle.
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
4 Nangonda tambikhraba pumnamaksing adugi mapungphaba achumba adu nahakna khangnanaba eina masi naphamda ibani.
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
5 Herod-na Judea leibakki ningthou oina pallingei matamda, Abijah-gi purohit kanglupta Zechariah kouba purohit ama leirammmi. Mahakki nupigi maming Elijabeth kou-i; aduga Elizabeth-su purohit Aaron-gi charon suron oirammi.
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
6 Makhoi animakna Mapu Ibungogi yathangsing amadi pathap pumnamaksing mapungphana ngakchaduna Tengban Mapugi mityengda chumna chatchaba punsi mahing amada hinglammi.
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
7 Adubu makhoi macha amata leiramde maramdi Elizabeth chaboktabi oirammi aduga makhoi animak ahalsu yamna oirammi.
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
8 Nongmagi numitta Zechariah-gi purohit kangbuna thougal toubagi palli taraduna mahakna Mapugi Sanglenda purohit ama oina Tengban Mapugi thougal tourammi.
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
9 Aduga latnapungda mengkruk thanaba purohitsinggi chatnabi matung inna changyengnabada mangonda tare. Maram aduna mahakna Mapu Ibungogi sanglen manungda changle.
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
10 Amasung mengkruk chukhatpagi pungpham aduda tilliba miyam aduna mapanda haija nijaduna leirammi.
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
11 Adudagi Mapu Ibungogi dut amana mengkruk thariba iratpung adugi yet thangbada leptuna mangonda uhanbirammi.
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
12 Zechariah-na mahakpu ubada masada thukatpa amadi akiba phaorammi.
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
13 Adubu swarga dut aduna mangonda hairak-i, “Kiganu, Zechariah! Nahakna haijaba adu Tengban Mapuna tabire. Nahakki nupi Elizabeth-na nachanupa ama poklagani aduga nahakna mahakki maming John haina thongadabani.
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
14 Mahak pokpa matamda nahakna kayada haraoba amadi nungaiba oigadaba! Amasung mi kayana kayada harao nungaiba oigadaba!
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
15 Maramdi Mapu Ibungogi mityengda mahak matik chaogani. Mahakna yu amadi mayai kaba mahi amata thakloi, aduga mama puknungdagi houna mahak Thawai Asengbana than-gani.
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
16 Amasung mahakna Israel macha kayabu makhoigi Tengban Mapu, Mapu Ibungoda hallak-han-gani.
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
17 Mahakna Tengban Mapugi wa phongdokpa maichou Elijah-gi machat amadi matikka loinana Ibungogi mang thana chatkani. Mahakna misingbu Ibungona lenglakkadaba adugidamak thourang langhannaba mapasingbu machasingga amuk yasinnahangani amasung haiba indabasingbu achumba chatpasinggi lousing aduda hongdokpigani.”
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
18 Adudagi Zechariah-na dut aduda hairak-i, “Masi soidana thokkani haibasi eihakna kamdouna khanggadage? Eidi ahal oiraba mini aduga eigi nupisu ahal oire.”
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
19 Maduda dut aduna khumlak-i, “Ei Grabriel-ni. Nangonda wa hainanaba amasung aphaba pao asibu tamnanaba eibu thabirakpa Tengban Mapugi mangda eina lepli.
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
20 Adubu achaba matamda soidanamak thoklagadaba eigi wasing asi nahakna thajade. Aduga nahakna thajadabagi maramna eina nangonda haikhibasing asi thoktriba numit adu phaoba nahak wa ngangba thokloi aduga wa amata ngangdana tumminna leigani.”
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
21 Cheirak aduda mising aduna Zechariah-bu mapanda ngaiduna leirammi amasung mahakna karigi Mapugi Sanglen manungda matam asuk kuina leiribano haina makhoi ngaklammi.
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
22 Amasung mahakna mapanda thorakpa matamda, mahakna makhoida wa ngangba ngamkhide. Aduga mahakna Mapugi Sanglen manungda uhanbiba ama ukhre haiba makhoina khanglammi, maramdi mahakna makhoida ingit touduna nganglammi adubu wa ngangbadi adumak ngamkhide.
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
23 Aduga Mapugi Sanglenda mahakki thougal toubagi numitsing adu loirabada Zachariah mayumda amuk halaklammi.
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
24 Matam kharagi matungda Elizabeth mironlaklammi aduga mahakna tha manga yumdagi mapan thoklamde.
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
25 Mahakna haikhi, “Houjik mameithangda Mapu Ibungona eibu pangbire. Miyam mangda eina ikaiba nanglamba adu Ibungona louthokpire!”
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
26 Elizabeth-na mironba tha taruk surakpada Tengban Mapuna swargadut Grabriel-bu Nazareth kouba Galilee-gi khungangda tharakle.
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 Mahakna Mary haina koubi, David ningthougi chada-naoda oiriba Joseph kouba nupa amada luhongnaba waroinakhrabi leisabi asengbi amagi pao puduna laklammi.
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
28 Aduga dut aduna mangonda laktuna hairak-i, “Khurumjari, thoujal phanglabi! Mapu Ibungona nahakpu loinabiri; nupisinggi maraktagi nahakti yaipahabini.”
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
29 Maryna dut adugi wahei aduda yamna cha-ngaknarammi amasung mahakki waheising aduna kari phongdoklibano haiduna khallammi.
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
30 Maduda dut aduna hairak-i, “Kiganu Mary, Tengban Mapudagi nahakna thoujal phangjare.
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
31 Nahakna mironduna nacha nupa ama pokkani aduga nahakna mahakki maming Jisu thongadabani.
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 Mahak matik chaogani aduga Wangthoiraba Mapu Ibungogi machanupa kougani. Mapu Ibungo Tengban Mapuna mangonda mapa David-ki phambal adu pibigani,
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 Aduga mahakna Jacob-ki chada-naodasinggi ningthou oina matam pumbagi oina pan-gani, amadi mahakki leibak adu lomba nairoi.” (aiōn g165)
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
34 Adudagi Mary-na dut aduda hairak-i, “Eihakti luhongdribi leisabini, adu oirabadi masi kamdouna oithokkadouribano?”
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
35 Dut aduna khumlak-i, “Thawai Asengbana nahakki nathakta lengthabirakkani aduga Wangthoiraba Ibungo adugi panggalna nahakpu lumsinbigani. Maram asina pokkadouriba asengba angang adubu Tengban Mapugi Machanupa kougani.
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
36 Yengu, nahakki mari mata Elizabeth-su ahal oiraklaba matamsida macha ama phangjagadoure, chaboktabi hainarambi mahakna houjikti tha tarukki angang naopure.
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
37 Maramdi Tengban Mapugi maphamda oithoktaba kari amata leite.”
For ingen ting er umulig for Gud.
38 Maduda Mary-na hairak-i, “Eihak Mapu Ibungogi manainupini; nahakna haikhibagum masi eingongda thokpa oirasanu.” Adudagi dut adu mahakpu thadoktuna chatkhre.
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
39 Madugi matung ikui kuidana Mary-na thourang touraduna chinggi lamdamda leiba, Judea-gi apikpa sahar amada thuna chatlammi.
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
40 Amasung mahakna Zechariah-gi yumda changduna Elizabeth-pu khurumjarammi.
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
41 Aduga Mary-na khurumjabagi khonjel adu Elizabeth-na tabada mahakki pibuknungda angang aduna chonglammi. Amasung Elizabeth Thawai Asengbana thallammi.
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
42 Aduga mahakna khonjel wangna hairak-i, “Nupilaktagi nahakti khwaidagi henna yaiphabini, amasung nahakna naopugadouriba angang adu yaiphabani!
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
43 Eigi Ibungogi imana eigi inakta lengbiraktuna eibu asuk ekai khumnabiriba asi karamnano?
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
44 Maramdi nahakna khurumjabagi khonjel adu eina hek tabaga eigi pibuknunggi angang asina haraoduna chongkhatli.
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
45 Mapu Ibungona mahakki maphamda haikhrabasing adu thunghanbigani haina thajaribi mahak adu yaiphabini!”
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
46 Maduda Maryna hairak-i, “Eigi thawaina Mapu Ibungobu thagatchei,
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
47 Eigi thawaina eigi Kanbiba Mapu, Tengban Mapuda haraojei,
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
48 Maramdi mahakna tollabi manainupi eihakpu ningsingbire! Houjiktagi houduna miron khudingna kougani eibu yaiphabi;
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
49 Maramdi toubire Pangallaba mahakna, eigidamak achouba thabak kaya. Ibungo mahakki minglendi asengbani;
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
50 Mahakpu kina chatchabasingda, utpi mahakna chanbiba; miron miron khudingda.
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 Toubire mahakki pambomna, matik leiba thabak kaya; aduga chaikhaire mahakna, mathamoida napal touba misingbu.
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
52 Chingthakhi mahakna matik leiba ningthousingbu makhoigi ningthou phambaldagi, aduga thanggatpikhi mahakna nollukpasingbu.
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
53 Thalhanbikhi mahakna aram-khourangbasingbu aphabana, adubu thakhi inakhunbasingbu khut hangna.
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
54 Ngakkhi mahakna sakkhiba washaktu, eikhoigi ipa-ipusingda, aduga lakkhi pangbinaba mahakki manai Israel-bu.
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
55 Ningsingbikhi mahakna, matam pumnamakta chanbiba utpigani haibadu, Abraham amadi mahakki charon suronsingda!” (aiōn g165)
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. (aiōn g165)
56 Adudagi Mary-na tha ahummuk Elizabeth-ka leiminnaramlaga mayumda hankhirammi.
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
57 Elizabeth-ki angang unabagi matam oiraklabada, mahakna machanupa ama pokkhi.
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
58 Aduga mahakki keirol-leikaisingna amadi mari-matasingna Mapu Ibungona mahakpu kayada chanbibage haibadu tare amasung makhoi pumnamakna mahakka loinana haraominare.
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
59 Angang aduna numit nipanni subada makhoina mahakpu un kakpa lakle, amasung makhoina angang adubu mapagi maming louduna Zechariah thonnaba tourammi.
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
60 Adubu Elizabeth-na makhoida haikhi, “Natte, mahakki maming John haina thongadabani.”
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
61 Maduda makhoina mangonda hairak-i, “Nakhoigi sagei natei marakta ming adu kouba mi amatasu yaode.”
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
62 Adudagi makhoina angang adugi mapa Zechariah-da ingit touduna, mahakna angang adugi maming kari thonba pambage haiduna hanglammi.
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
63 Maduda mahakna mangonda inanaba korbak ama pinaba hairammi, aduga maduda mahakna “Mahakki maming John kou-i” haina ire. Maduda makhoi pumnamak pumngak ngakle.
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
64 Khudak adumaktada Zechariah amuk hanna wa ngangba ngamle aduga mahakna Tengban Mapubu thagatchaba houre.
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
65 Aduga thokkhibasing asina maram oiduna mahakki keirol-leikai pumnamak akibana thallammi, amasung thoudok pumnamak asigi paona Judah-gi chinggi lamdam adu sinba thungna sandokkhirammi.
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
66 Amasung pao adu taba mi khudingmakna, madugi maramda wakhal touraduna hanglak-i, “Angang asina kari oirakkadaba?” Maramdi Mapu Ibungogi pangalna mahakki mathakta lei haiba makhoina khanglammi.
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
67 Amasung John-gi mapa Zechariah Thawai Asengbana thallammi aduga mahakna Tengban Mapugi wa phongdoktuna hairak-i:
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
68 “Eikhoina Israel-gi Tengban Mapu, Mapu Ibungobu thagatlasi! Mahakna mahakki misingbu pangbinaba lakle amasung makhoibu handokpire!
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
69 Mahakna mahakki manai David-ki charon surondagi, Pinabire eikhoigidamak matik leiba Kanbiba Mapu ama.
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
70 Mahakna mamangngeida mahakki wa phongdokpiba asengba maichousingi mapanna washakpikhi, (aiōn g165)
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, (aiōn g165)
71 Kanbigani haina Mahakna, eikhoibu eikhoigi yeknabasingdagi, amadi eikhoibu yengthiba pumnamakki makhuttagi.
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
72 Haibikhi mahakna eikhoigi ipa ipusingda, chanbiba utpigani haina, aduga mahakki asengba warepnaba adu mahakna ningsingbikhi.
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
73 Wasakpikhi mahakna Ipa Abraham-da,
den ed han svor Abraham, vår far,
74 Kanbigani haina Mahakna eikhoibu yeknabasingi makhuttagi aduga ngamhanbigani haina eikhoibu akiba leitana mahakpu thouganjaba,
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
75 Punsi chuppa eikhoina Mahakki mangda asengba amadi achumba chatpa oinaba.
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
76 Aduga, eigi ichanupa, nahakpu wangthoiraba Tengban Mapugi wa phongdokpiba maichou haina kougani; Ibungogi lambi thourang tounaba, Chatkani nahakna Ibungogi mang thaduna.
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
77 Ibungogi misingda hainanaba, makhoigi papsingdu kokpibagi mapanna, Makhoibu kanbigani haina.
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
78 Maramdi eikhoigi Tengban Mapudi chanbiheibani amadi nungsiheibani. Thok-hanbigani Mahakna, aran-khubamgi langlaba ayukki korou mangal adu eikhoida.
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
79 Ngalhannanaba korouthaktagi, asibagi mamlaba mamida leiriba pumnamakki mathakta. Chingbinanaba eikhoigi khongthangbu, ingthabagi lambida.”
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
80 Adudagi angang adu hakchang amadi thawaida chaokhatlaklammi. Aduga mahakna masabu Israel-gi miyamda phongdoktringeigi matam adu phaoba lamjao lamhangda leirammi.
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
