Luke 23
1 Adudagi miyam apumba aduna hougattuna Jisubu Pilate-ki mamangda purakle.
Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;
2 Aduga makhoina Ibungobu maran siba houraduna hairak-i, “Nupa asina leibak miyambu lanna lamjingle. Mahakna miyamda Caesar-da kanggat thidanaba hai aduga masana masabu Christta ningthouni haijei.”
og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.
3 Maduda Pilate-na Ibungoda hanglak-i, “Nahak Jihudigi ningthou adura?” Jisuna khumlak-i, “Nahakna hairiba aduni.”
Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.
4 Adudagi Pilatena athoiba purohitsing amadi miyam aduda hairak-i, “Eina nupa asida maral amata phangde.”
Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.
5 Adubu makhoina henna kanna taksinduna hairak-i, “Galilee-dagi houduna Jerusalem phaoba, Judea sinba-thungna mahakna tambiduna miyam marakta irang sagatli.”
Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.
6 Madu tabada Pilate-na mangonda hanglak-i, “Mahak asi Galileegi mira?”
Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,
7 Makhoina Jisubu Galilee-gi mini hairabada Pilate-na mahakpu Herod-ki manakta tharammi maramdi Galilee asi Herod-ki leingak makhada leirammi. Matam aduda Herod masamaksu Jerusalem-da leirammi.
og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.
8 Herodna Jisubu uba matamda yamna haraojarammi, maramdi mahakna Ibungogi maramda pao tarammi amasung matam kuinadagi Ibungobu uba pamlammi. Aduga Jisuna angakpa thabak touba khara mahakna ujagani haina asha tourammi.
Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.
9 Maram aduna Herodna Jisuda wahang kaya ama hanglammi adubu Ibungona mangonda paokhum amata pikhide.
Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.
10 Aduga athoiba purohitsing amadi Wayen Yathanggi ojasingna lepkhattuna Ibungoda akanba maral sirammi.
Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.
11 Adudagi Herod amadi mahakki lanmisingna Jisubu noknarammi amasung karemnarammi. Aduga Ibungobu phajaba phijol ama setpiduna Pilate-ki manakta amuk hanna thakhirammi.
Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.
12 Numit adumaktada Herod amadi Pilate marup oikhi, madugi mamangda makhoi ani yeknarammi.
Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
13 Adudagi Pilate-na athoiba purohitsing, luchingbasing, amadi misingbu punna kouraduna,
Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen
14 Makhoida hairak-i, “Nakhoina nupa asibu eigi inakta puraktuna misingbu lanna lamjingngi hairi. Aduga yengngu, eina nakhoigi namangmaktada mahakpu wahang paohang toure, adubu nakhoina mangonda siriba maral asigi maramda maral amata phangdre.
og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;
15 Aduga Herodnasu mahakki maral amata phangdre maramdi mahakna nupa asibu eikhoida amuk hanna tharakle. Mahakna sibagi cheirak phangba yaba karigumba thabak amatasu toukhide.
Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.
16 Maram aduna eina mahakpu cheirak khara piraga thadoklagani.”
Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
17 [Maramdi Chakkhangba kummei khudinggi miyamgidamak Pilatena phadok amabu thadokpa tarammi.]
Men på høitiden måtte han gi dem én fri.
18 Adubu miyam apumba aduna laorak-i, “Mahakpu hatlu! Aduga Barabbaspu eikhoigidamak thadok-u!”
De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!
19 (Barabbas asi sahar aduda leibak irang thokhanbada saruk yabagi amadi mi hatlubagidamak keisumsangda thambani.)
Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.
20 Aduga Pilate-na Jisubu thadokningduna miyam aduda amukka hanna hairammi.
Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.
21 Adubu makhoina, “Cross-ta hatlu! Cross-ta hatlu!” haiduna laoduna leirammi.
Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!
22 Ahumlaksuba oina Pilatena makhoida hairammi, “Karigi mahakpu hatkadouribano? Mahakna kari phataba toukhrabage? Eina mangondagi sibagi cheirak piba yaba maran amata phangde. Maram aduna eina mahakpu cheirak khara piraga thadoklagani.”
Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
23 Adubu makhoina houna lao-laoduna Ibungobu crossta pang tingduna hatnanaba taksillammi, aduga makhoigi khonjel aduna ngamkhirammi.
Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.
24 Maram aduna Pilate-na makhoigi apamba adu pinanaba Jisubu hatnanaba laothoklammi.
Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;
25 Aduga mahakna makhoina thadoknaba nijaba, leibak irang thokhanba amadi mi hatpagidamak keisumsangda thamliba Barabaspu thadoklaga makhoigi apambagi matunginna Jisubu makhoigi makhutta pithoklammi.
og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.
26 Adudagi lanmisingna Jisubu puthokkhibada khunggangdagi sahar aduda changlakpa Cyrene-gi Simon-ga thengnare. Aduga makhoina mahakpu phaduna cross adu thonggatlaga Jisugi matung innaduna puhallammi.
Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.
27 Aduga Ibungogidamak kaplibi amadi tengtharibi nupising yaona yamlaba miyam amana Ibungogi matung illammi.
Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.
28 Adubu Jisuna makhoida onsilladuna hairak-i, “Jerusalemgi machanupising! Eihakkidamak kapkanu; adubu nakhoi nasagidamak amadi nachasinggidamak kappu.
Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!
29 Maramdi ‘Chaboktabising, naopudabi nupising amadi khom-indabi nupising adu yaiphabini’ haigadaba matam adu lakli.
For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.
30 Matam aduda misingna chingjaosingda haigani, ‘Eikhoigi ithakta tasinbiro’ aduga makhoina chingsingda haigani, ‘Eikhoibu kupsinbiro.’
Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
31 Asangba upalda misingna asigumna touragadi akangba upaldadi kari thokkadage?”
For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?
32 Aduga wayel thugaiba nupa ani amasu Ibungoga loinana hatnanaba puthoklammi.
Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.
33 Aduga makhoina “Kokki saru akangba” kouba mapham aduda laklabada makhoina Ibungobu amadi phattaba touba makhoi anibu amana Ibungogi yetta amana oida crossta pang tingkhi.
Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.
34 Adudagi Jisuna hairak-i, “Ipa, makhoibu kokpiyu, maramdi makhoina kari touribano haibadu makhoina khangjade.” Aduga lanmising aduna Ibungogi phironsing adubu laibak chang yengnaduna yennarammi.
Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.
35 Miyam aduna leptuna yenglammi amasung Jihudigi luchingbasing aduna Ibungoda keramnarammi. Makhoina hairak-i, “Mahakna atoppa misingbudi kanbikhi. Mahak asi Tengban Mapuna khandoklaba, Christa adu oirabadi mahak masasu kanjasanu.”
Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!
36 Aduga lanmising adusu laktuna Ibungobu noknarammi. Makhoina Ibungoda asinba yu piraduna,
Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:
37 hairak-i, “Nahakna Jihudigi ningthou oirabadi nasamakpu kanjou.”
Er du jødenes konge, da frels dig selv!
38 Amasung Ibungogi kokthaklomda “Masi Jihudigi ningthouni” haina Greek, Latin amadi Hebrew londa iba ayiba ama thetlammi.
Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
39 Aduga Ibungogi nakanda yalliba phattaba toubasing adugi maraktagi amana Ibungobu thina ngangladuna hairak-i, “Nahakna Christa oirabadi nasabusu amadi eikhoibusu kallu.”
En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!
40 Adubu atoppa phattaba touba ama aduna mahakpu cheiraduna hairak-i, “Nahak Tengban Mapubu kidabara? Mahakna phangba cheirak adumak nahaknasu chap manana phangli.
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?
41 Adumakpu eikhoinadi achumba cheirak adu phangli maramdi eikhoina toujaruba thabakki phangbada matik chaba adu eikhoina phangjari. Adubu nupa asinadi aranba kari amata toukhide.”
Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.
42 Aduga mahakna Jisuda hairak-i, “Jisu, nahakna nahakki ningthou leibak changbada eibu ningsingbiyu.”
Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!
43 Maduda Jisuna mangonda hairak-i, “Eina nangonda tasengnamak hairibasini, ngasi nahakna eiga loinana Paradise-ta leiminnagani.”
Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
44 Matam adu chaorakna pung taranithoimuk tarammi. Aduga amambana lam adu sinba tungna pung ahum taba phaoba kupsillammi,
Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,
45 maramdi numitki mangal mangkhirammi. Aduga Mapugi Sanglen-gi maikhanphi adu anithokna segairammi.
og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.
46 Adudagi Jisuna ahouba khonjelda laorak-i, “Ipa! Eina eigi thawai asi nanggi khutta sinajari.” Asi hairamlaga Ibungona thawai thakhirammi.
Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
47 Aduga lanmi chamagi luchingba aduna thokkhiba adu ubada, Tengban Mapubu thagatladuna hairak-i, “Tasengnamak mahak achumba chatpa mini.”
Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!
48 Amasung thoudok adu yengnanabagidamak tilliba miyam aduna thokkhiba adu urabada thabak yeiraduna hannakhirammi.
Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.
49 Adubu Ibungoga khangnaba makhoising haibadi Galilee-dagi mahakki tung illakpi nupising adu yaona makhoi pumnamakna thaptakna lepladuna yenglammi.
Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.
50 Aduga maming Joseph kouba aphaba amasung achumba chatpa mi ama leirammi. Mahak sanhedringi mioisinggi maraktagi ama oirammi,
Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -
51 adubu mahakna makhoigi warep amadi thabak adu yaninglamde. Mahak Judea-gi Arimathea lamdagini aduga mahakna Tengban Mapugi leibak aduna lakpa khourangna ngaijarammi.
han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;
52 Mahakna Pilate-ki manakta chattuna Jisugi hakchang adubu nijarammi.
han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,
53 Adudagi mahakna hachang adubu loutharaduna linengi phina yomsillaga nungjaoda haktuna thamba mi kana amata thamnadriba mongpham amada thamkhi.
og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.
54 Numit adu thourang langba numit oirammi amasung Potthaba Numit hougadourammi.
Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.
55 Aduga Galilee-dagi Jisugi tung illakpising aduna Joseph-ki tung illaktuna mongphamda Jisugi hakchang adu karamna thambage haibadu yenglammi.
Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.
56 Adudagi makhoina halaktuna hakchang adugidamak manam nungsiba machal amadi teinanaba thao thourang toujare. Adubu potthaba numit adudi wayel yathang matung-inna makhoina pottharammi.
Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
