Luke 16
1 Jisuna pandam asimasu mahakki tung-inbasingda hairak-i, “Kanagumba inakhunba nupa amagi thabak asin-arang touba nupa ama leirammi. Amasung mahakki asin arang touba nupa asina mahakki maran mathum manghalle haiduna inakhunba nupa aduda kanagumba amana tamlammi.
Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom.
2 Maram aduna mahakna thabak asin-arang touba nupa adubu kouraduna hairak-i, ‘Eina nanggi maramda taribasi karino? Nahakna yumgi thabak asin arang toubagi chaga-chading pumnamak piyu maramdi nahak makha-tana eigi asin aran touba mi oiba yararoi.’
Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus.
3 Maduda thabak asin arang touba nupa aduna mathanta khanjarammi, ‘Eina houjik kari tougani? Eigi mapu asina eibu thabaktagi louthoklagani. Leibak touba ngambagi panggalsu eingonda leite aduga nibasu ikaijei.
Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge.
4 Um! Houjikti mana eibu thabaktagi louthoklaba tungda misingna eibu makhoi makhoigi mayumda lousinbinanaba eina kari tougadage haibadu ei khangle.’
Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.
5 Maram aduna mahakna mahakki mapugi lal tonba makhoi khudingmakpu kourammi. Aduga mahakna ahanba aduda hanglak-i, ‘Nahakna Ibungogi lal kaya yamna tollibage?’
Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig?
6 Nupa aduna khumlak-i, ‘Chorphon thao gallon chanipan tolli.’ Maduda mahakna nupa aduda haikhi, ‘Nahakki ayiba che adu sida leire, thuna phamthaduna madu chamari yangkheida oihallo.’
Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti!
7 Adudagi mahakna atoppa amada amuk hanglak-i, ‘Aduga nahakkina kaya tollibage?’ Nupa aduna khumlak-i, ‘Gehu bora lising amamuk tolli.’ Maduna mahakna nupa aduda haikhi, ‘Nahakki ayiba che adu sida leire, madu nahakna chanipanda oihallo.’
Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti!
8 Madugi mahei oina mapu aduna pukchel sengdaba thabak asin arang touba nupa adubu asigumba heisingba thabak asigidamak thagatlammi. Maramdi taibangpan asigi machasingna makhoigi mirol asida mangalgi machasingdagi henna sing-i.” (aiōn g165)
Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. (aiōn g165)
9 Eina nakhoida hairibasini, asumna nakhoina taibangpanbagi lan thum sijinnaduna nakhoi nasagidamak marup semmu aduga langi kanapham leitraba matam aduda makhoina nakhoibu lomba naidaba yumda lousinbigani. (aiōnios g166)
Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger! (aiōnios g166)
10 Khajiktada thajaba yaba mahak adu ayambadasu thajaba yabani aduga khajiktada pukchel sengdaba mahak adu ayambadasu pukchel sengdabani.
Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.
11 Aduga nakhoina taibangpanba asigi lan-thum sijinnabada thajaba yaba oidrabadi kanana nakhoida asengba lan adu sinnabada thajagadage?
Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter?
12 Aduga atoppa misinggi lanthumda nakhoibu thajaba yaba oidrabadi kanana nakhoida nasagi oiba lan-thum pibigani?
Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie?
13 “Minai kananasu mapu anigi thougal touba ngamde. Maramdi mahakna amabu tukachagani aduga amabuna nungsigani nattraga amabu luna ningjaraga amabuna thaoiroi. Nakhoina Tengban Mapu amadi lan animakpu punna thougal touba ngamloi.”
Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.
14 Pharisee-singna masi pumnamaksing asi tabada makhoina Jisubu noknarammi maramdi makhoi sel-thumda ngaojarammi.
Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.
15 Maduda Jisuna makhoida hairak-i, “Nakhoina misinggi mamangda achumba chatpa sasinnei adubu Tengban Mapuna nakhoigi thamoi khang-i. Maramdi misingna mamal leina loujaba potsaksing adu Tengban Mapugi mityengdadi tukkachaningaini.”
Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.
16 “Baptize toubiba Johngi matam adu phaoba Moses-ki wayel yathangsing amadi Tengban Mapugi wa phongdokpiba maichousinggi wa adu sandoklammi. Adubu houjikti Tengban Mapu leibakki aphaba pao adu sandokli aduga mipum khudingna maduda changnanaba hotnari.
Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger sig inn i det med makt;
17 Wayel yathanggi khwaidagi pikpa saruk ama mangkhibadagidi swarga amadi malem taibangpan mangkhibana henna lai.
men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.
18 “Kanagumba nupa amana mahakki nupibu khainaraga atoppa nupi amaga luhonglabadi mahakna lannabagi thabak tou-i; aduga mapuroibaga khainarabi nupi louba nupa adusu lannabagi thabak tourabani.”
Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
19 “Matam amada atangba masaknaiba mangra machu amadi mugamanbigi phirol setpa kanagumba inak-khunba nupa ama leirammi. Mahakna matam pumba awatpa leitana nungai yaiphana pallammi.
Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede.
20 Aduga mahakki thongalda Lazarus kouba masa pumba patpa lairaba nupa amasu hiptuna leirammi.
Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår,
21 Mahakna Inak-khunba nupa adugi chanaba phandagi tarakpa acha athak makup matasing adu chajanaba asha toujarammi. Aduga huisingna laktuna mahakki apatpa adu leklammi.
og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår.
22 Adudagi nongma lairaba nupa adu sirammi amasung swargadutsingna mahakpu Abrahamgi mathada pukhre. Aduga inak-khunba nupa adusu siraduna phumle.
Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet.
23 Amasung khamnung leibakta mahakna awaba khangduna mathakta yengkhatpa matamda thapna Abraham amasung mahakki nakanda Lazarus leiba urammi. (Hadēs g86)
Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. (Hadēs g86)
24 Maduda inak-khunba nupa aduna laorak-i, ‘Ipa Abraham! Eibu nungsibiyu aduga Lazarus-na mahakki khudombi isingda luptuna eigi irei asibu ingthahanbinaba mahakpu thabirak-u, maramdi meiri marak asida ei yamna ware.’
Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue.
25 Adubu Abrahamna khumlak-i, ‘Ningsing-u ichanupa, nahakna hinglingei matamda aphaba pot pumnamak phangkhi aduga Lazarus-nadi phattaba pumnamak phangkhi. Adubu mahakna houjikti mapham asida nungngaiba phangle aduga nahakna awa meichak khangli.
Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.
26 Pumnamak asigi mathakta mapham asidagi nakhoigi manakta chatningba misingna chatpa ngamdanaba aduga mapham adudagi eikhoigi inakta lakningbasingna lakpa ngamdananaba lukhraba kom ama lei.’
Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.
27 Maduda inak-khunba nupa aduna hairak-i, ‘Adu oirabadi eina nangonda haijari, Ipa Abraham, nahakna Lazaras-pu eigi ipagi yumda thabiyu.
Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus
28 Maramdi eigi ichin-inao manga lei, aduga makhoina awa meichakki mapham asida laktananaba makhoida mahakna cheksin-wa haihanbiyu.’
- for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.
29 Abraham-na hairak-i, ‘Nahakki nachin-nanaosinggi maphamda cheksin wa hainabagidamak Moses amasung Tengban Mapugi wa phongdokpiba maichousing lei, makhoigi wa adu nahakki nachin-nanaosingna tasanu.’
Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!
30 Inak-khunba nupa aduna khumlak-i, ‘Natte ipa Abraham, madukhaktanadi yaroi! Adubu asibasinggi maraktagi kanagumba amana makhoida chatlabadi makhoina paptagi pukning honggani.’
Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig.
31 Adubu Abrahamna mangonda hairak-i, ‘Makhoina Moses amadi Tengban Mapugi wa phongdokpiba maichousinggi wa tadrabadi kanagumbana sibadagi hinggatlabasu makhoibu thajahanba ngamloi.’”
Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde.
